Ekskjæreste til barn

[Anonym bruker]

I fjor var sønnen min sammen med en utrolig hyggelig ung mann, der de hadde et intenst og nært forhold som igjen gjorde at vi ble godt kjent med ham også. Blant annet var han med på både hyttetur og sydentur, og jeg og han kom utrolig godt overens og kunne prate lenge sammen. Jeg ble rett og  slett skikkelig glad i ham. Så ble det slutt mellom dem litt før jul og kontakten brutt. Jeg har én gang siden spurt sønnen min om han har kontakt med eksen (la oss kalle ham Per, for å gjøre det enklere å skrive) og om det går bra, og fått vite at de har lite kontakt, men at han tror det går bra med Per. 

Så kommer det som jeg ikke føler jeg egentlig kan si eller dele med noen, så jeg tar det anonymt her. Men greien er at jeg innimellom tenker på Per, om det går bra med ham, lurer på hva han driver på med nå siden han var veldig usikker på hva han ville gjøre videre med tanke på utdanning og jobb osv., og spesielt nå som vi om noen dager skal på ferie dit han var med i fjor, dukker han ekstra opp i tankene mine. Altså ikke sånn hele tiden og mye, men litt oftere enn de siste månedene. Og jeg savner ham faktisk litt da. Han ble som en slags miks mellom en ekstra sønn og en kamerat, om enn i yngste laget, men det ble bare sånn. Både sønnen min og de andre (voksne nå) barna mine har hatt flere kjærester som vi har blitt kjent med og likt godt, men Per fikk liksom en spesiell plass i hjertet mitt. 

Jeg må understreke at utover det ene spørsmålet til sønnen min, har jeg ikke mast om Per, jeg har heller ikke kontaktet Per eller noe sånt, for det føler jeg ville være å tråkke over mange grenser. Det jeg egentlig lurer på er om flere kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 021f5...7b2

[Anonym bruker]

Ja, kanskje litt. Broren min var sammen med en jente i  et par år som ble en del av familien, nesten litt "søster/venninne" for meg og vår søster og som ble en del av familien veldig tidlig og jeg tror vi alle savnet henne lenge da det ble slutt. Senere ble jeg den personen i familien til han jeg var sammen med. Fikk dyp, nær kontakt med moren og broren hans og vi gjorde mye sammen og kom veldig godt overens. Noen ganger er kontakten og kjemien bare veldig god. Du får vel bare håpe og tro at Per har det bra og finner ut av det med utdannelse og kjærlighet og etterhvert vil du sikkert ikke tenke så mye på han lenger, bare ha de hyggelige minnene. 

Anonymkode: 643c4...629