Unormal som blir så overstimulert? Introvert eller søvnmangel?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva som feiler meg. Er alene med en aktiv krabat i barnehagealder noen dager. Foreldrene mine har vært her siden i går og reiser snart hjem. Jeg har vært på jobb hele uken med mye som hastet fordi andre tar ferie og lemper rundt seg med arbeid. Har et vikariat som jeg håpet skunne forlenges, men det ser ikke ut som det kommer til å skje allikevel. 
Jeg er våken 2 ganger per natt fordi barnet våkner og vil over i min seng. og har hatt en mild forkjølelse i form av bare halvsondt. 
 

Jeg har hatt forferdelig kort lunte i dag. Foreldrene mine skjemmer bort barnet med is, både i går og i dag mens vi er sammen. De bare sier « nå kjøper vi is, dere», og da blir det vanskelig å si nei. Barnet har ikke nevnt is med et ord, men blir påminnet det. Mange ting jeg ikke tillater, sier de er greit. Vanligvis hadde jeg bare vært glad, men jeg har vært ekstremt irritabel i dag. Hver gang jeg har blunket har øynene vært såre. Jeg blir svimmel når jeg reiser meg og vært helt på felgen🥱. Jeg kunne ha sovnet hadde jeg hatt muligheten. Det har vært fullt program hele uken med jobb, middag, legging, netter og foreldre som hjelper til med å underholde, men samtidig spør meg hvor ting er og innleder til diskusjon. Jeg får høre hvordan min mor mener jeg skal pusse tenner på barnet. Hun legger seg opp i valg av klær og sier det er godt ment. Hun maser om beredskapspakken vi ikke har komplett, om manglende kontoll på et av to brannslukningsapparat osv osv. Faren min spør og graver om jobbsituasjonen og oppfordrer meg til å ringe folk i ferien. Vi har vært i butikker og min mor ville på en pizzarestaurant som var stappfull men et barn som må passes hele tiden. Juicen gikk i gulvet, pizza gikk i gulvet og barnet har mast på meg i hele dag. 

Jeg er ikke helt anti sukker, men 1-2 is hver dag, det syns jeg er for mye. 
 

Sist jeg var på besøk hos de med barnet, følte jeg på samme « symptomer» og var svimmel, sliten, trett og øynene svei. Følte meg helt blytung i kroppen da også. Jeg lurer jo nesten på om jeg har en kronisk sykdom eller er det introvertheten min som ikke er forenlig med så mye stimulans? Mensen er jeg ferdig med for denne gang, så ikke pms.

Noen som kjenner til dette?

Er det utelukkende utøst av søvnmangelen?

Anonymkode: dc973...c8d

[Anonym bruker]

Antakelig både overstimuli og søvnmangel? Vil tro at ettermiddagen og kveldene dine er roligere når det bare er deg og minstemann, selv om han er aktiv i seg selv. 

Anonymkode: c6530...f25

[Anonym bruker]

Ta heller i mot avlastning fra foreldrene dine og prøv slapp av og hent deg inn når de styrer med barnet. Å hisse seg opp over is i sommervarmen er ikke vits. Da blir du mer sliten 

Anonymkode: 16f3f...cd7

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen, og legger det på overstimulert! Jobber på en jobb en må gi alt og være på hele tiden med folk! Er alene med 3 tenåringer som krever sitt, fra jeg kommer hjem til jeg går å legger meg, prates det og skal være der for dem ( er superglad i de), men problemet er at jeg får ikke tid til meg selv…. Får ikke koblet av. Det gjør at det går i 100 døgnet rundt og det er slitsomt.

Sover også dårlig når dette pågår.

Ta i mot avlastning, la de gå å kjøpe is osv og ta deg tid for deg selv! 

Du vil merke at du tåler mer 😊

Anonymkode: 3fd4e...c8c

[Anonym bruker]

La foreldrene dine passe barnet, slik at du får sove litt. Det er ingen krise med litt mye is for en kort periode. La de skjemme han bort litt.

Jeg tenker at det blir for mye stress når du forsøker å opprettholde deres rutiner og regler når besteforeldrene er der. Min erfaring er at det er lettest å bare la dem få styre på, og selv ta en time-out. Spør dem bare om at det er greit om de tar ansvaret litt, slik at du får søvn og litt egentid. Livet med en treåring krever sitt, og det er lov å være sliten og ta en pause.

Anonymkode: 06b18...bbb

[Anonym bruker]

Tror du hauser deg alt for mye opp mtp foreldrene dine. De irriterer deg, du tenker altfor mye på dette. Å irritere seg så mye over en is... Da må du gå litt i deg selv. Hva er viktig her i livet. 

Vi var på hytta i går. Barna fikk tilbud om is ofte, ene spiste én is, den andre spiste 5. Klart jeg hadde blitt utslitt og stressa hvis jeg hadde reagert på det. Men det gjorde jeg ikke. De kosa seg, jeg lå på solseng. Det handler om hvordan du ser på ting. ❤️ veldig befriende og tenke positivt i alt, gi litt f. 

Anonymkode: e1b6d...5b3

[Anonym bruker]

Og du.. la barnet sove sammen med deg. Ligger han veldig oppå deg, rull et dynetrekk og lag en " grense" i midten. 

8 åringen sover sammen med mannen. Da får alle sove godt. Og føle seg trygg. 

Anonymkode: e1b6d...5b3

[Anonym bruker]

Jeg blir likens. For meg er det overstimuli.

Jeg blir helt sprø av å gå oppå folk hele tiden, særlig dem som bare måååå prate hele tiden. Selv om jeg har sagt at nå vil jeg ha litt fred, og at for meg er småpjatt som negler på ei tavle. Tror ikke de skjønner hvor intenst påtrengende det oppleves for oss, og de evner ikke ta hensyn siden de ikke har opplevd det selv. Jeg måtte bli alvorlig syke før særlig mamma klarte å ta hensyn.

Barna er jo unnskyldt, men det hjelper ikke at mine er av Mammaaaa-typen og selv etter intensiv trening ikke klarer å finne på noe selv. Ser på andre barn som kan ligge i evigheter og kjøre med en bil mens de snakker seg selv - aldri skjedd her hos oss. Det du beskriver høres ut som et av mine mareritt, så all sympati!

Når foreldrene mine er her ber jeg som at de tar med barna ut, og så lukker jeg øyne og ører for hva som skjer når det gjelder is og snop. De har det fint, jeg får fred, og alt blir litt lettere!

Anonymkode: 941c5...951