Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 14:01 #1 Skrevet tirsdag kl 14:01 Jeg er ufør pga psyken og selv om jeg har en liten deltidsjobb så blir jeg jo mest gående hjemme. Og da har jeg jo "all verdens" tid til å gjøre både husarbeid, trene osv. Men jeg kommer aldri i gang. Kommer med mange dårlige unnskyldninger som at jeg er sliten, eller kan vente til i morgen osv. Dere andre uføre hvordan gjør dere det? Hvordan får dere det til? Anonymkode: eb6d4...1c4
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 16:11 #2 Skrevet tirsdag kl 16:11 Jeg er ikke ufør, men med autisme og adhd sliter jeg med hverdagen. Jeg fungerer best med pisk. Så å invitere f.eks mamma på middag en dag, gjør at jeg rydder og vasker før hun kommer (hun har støv på hjernen og ytrer høyt meningene sine). Ellers har jeg robotstøvsuger og robotgressklipper, og oppvaskmaskin da. Bruker en sånn støvkost når jeg ser det trengs, da svinser jeg rundt med musikk på. Ellers hjelper det å ha et barn som trenger at ting gjøres. Jeg må sørge for at klærne hans er vasket og tørket i tide, jeg må ha reint i skapene til å lage og spise middag. Når han er borte, sklir alt ut. For da mister jeg rutinen min. Da må jeg sette på alarm for å huske å spise. Også er jeg blitt flinkere på å ikke gå tomhendt. Skal jeg fra stua til kjøkkenet, ser jeg om det er noe som skal på kjøkkenet og tar det med. Anonymkode: 83a58...b04
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 16:15 #3 Skrevet tirsdag kl 16:15 Rutiner. Jeg er ufør pga senskadene etter et hjerneslag, så ikke noe psykisk, men fatigue, hjernetrøtthet, problemer med p fokusere/konsentrere seg osv er jo en del av pakka. Jeg har klare rutiner. Litt husarbeid hver dag, så det ikke blir så mye på en gang. Vasker alltid badet på torsdag og støvsuger stua fredag da, så det føles helgerent. Hviler i tiden før lunsj, spiser og går tur med bikkja etter lunsj. Hviler frem mot middag, lager middag og spiser med familien. Anonymkode: d0b4d...028
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 16:27 #4 Skrevet tirsdag kl 16:27 Anonym bruker skrev (14 minutter siden): Jeg er ikke ufør, men med autisme og adhd sliter jeg med hverdagen. Jeg fungerer best med pisk. Så å invitere f.eks mamma på middag en dag, gjør at jeg rydder og vasker før hun kommer (hun har støv på hjernen og ytrer høyt meningene sine). Ellers har jeg robotstøvsuger og robotgressklipper, og oppvaskmaskin da. Bruker en sånn støvkost når jeg ser det trengs, da svinser jeg rundt med musikk på. Ellers hjelper det å ha et barn som trenger at ting gjøres. Jeg må sørge for at klærne hans er vasket og tørket i tide, jeg må ha reint i skapene til å lage og spise middag. Når han er borte, sklir alt ut. For da mister jeg rutinen min. Da må jeg sette på alarm for å huske å spise. Også er jeg blitt flinkere på å ikke gå tomhendt. Skal jeg fra stua til kjøkkenet, ser jeg om det er noe som skal på kjøkkenet og tar det med. Anonymkode: 83a58...b04 Takk for gode tips! Anonym bruker skrev (10 minutter siden): Rutiner. Jeg er ufør pga senskadene etter et hjerneslag, så ikke noe psykisk, men fatigue, hjernetrøtthet, problemer med p fokusere/konsentrere seg osv er jo en del av pakka. Jeg har klare rutiner. Litt husarbeid hver dag, så det ikke blir så mye på en gang. Vasker alltid badet på torsdag og støvsuger stua fredag da, så det føles helgerent. Hviler i tiden før lunsj, spiser og går tur med bikkja etter lunsj. Hviler frem mot middag, lager middag og spiser med familien. Anonymkode: d0b4d...028 Takk for gode tips! Anonymkode: eb6d4...1c4
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 16:59 #5 Skrevet tirsdag kl 16:59 Jeg legger planer og gjennomfører. Jeg lager en liste kvelden før over hva jeg minst skal gjøre neste dag. Så er jeg streng med meg selv og gjør det jeg har bestemt meg for. Premierer meg selv med noe koselig når det er gjort. Ofte er det sånn at når jeg først kommer i gang så orker jeg mer enn jeg hadde planlagt. På dager der formen er helt elendig tvinger jeg meg gjennom for jeg vet at jeg er mer fornøyd med meg selv om jeg får gjort noe, om så bare å sette på en vaskemaskin, enn om jeg har ligget hele dagen og hvilt. Anonymkode: 3868a...837
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 17:43 #6 Skrevet tirsdag kl 17:43 Jeg kan ikke legge planer om å f.eks. alltid støvsuge på fredager eller en liste til neste dag. Vet aldri om kroppen klarer det den dagen, og må ta oppgaver de dagene jeg føler meg bra nok. Anonymkode: 083d6...b67
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 19:47 #7 Skrevet tirsdag kl 19:47 Anonym bruker skrev (1 time siden): Jeg kan ikke legge planer om å f.eks. alltid støvsuge på fredager eller en liste til neste dag. Vet aldri om kroppen klarer det den dagen, og må ta oppgaver de dagene jeg føler meg bra nok. Anonymkode: 083d6...b67 Om "kroppen klarer det".... Jeg føler ganske ofte at jeg ikke klarer å gjøre ting, er dausliten og vil bare sove. Men det kan man jo ikke! Jeg har noen i min omgangskrets som er uføre pga diffuse tilstander, og må si at jeg innimellom lurer på om de EGENTLIG har det verre enn alle oss andre? For HVA er det å være sliten? HVORDAN føles det at "kroppen ikke klarer"? Om det fantes et måleapparat som målte slitenhet, ville man da kanskje få samme utslag på de uføre som oss andre slitere som står på til tross for at vi føler oss utslitt? Kommer det an på hvor mye vi tolererer av slitenhet? Kan det være at de arbeidsføre egentlig har like mye plager, smerter og slitenhet som de som er uføre? Anonymkode: e5d92...ed5
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 20:00 #8 Skrevet tirsdag kl 20:00 Anonym bruker skrev (6 minutter siden): Om "kroppen klarer det".... Jeg føler ganske ofte at jeg ikke klarer å gjøre ting, er dausliten og vil bare sove. Men det kan man jo ikke! Jeg har noen i min omgangskrets som er uføre pga diffuse tilstander, og må si at jeg innimellom lurer på om de EGENTLIG har det verre enn alle oss andre? For HVA er det å være sliten? HVORDAN føles det at "kroppen ikke klarer"? Om det fantes et måleapparat som målte slitenhet, ville man da kanskje få samme utslag på de uføre som oss andre slitere som står på til tross for at vi føler oss utslitt? Kommer det an på hvor mye vi tolererer av slitenhet? Kan det være at de arbeidsføre egentlig har like mye plager, smerter og slitenhet som de som er uføre? Anonymkode: e5d92...ed5 Hun sier ikke noe om å være sliten, hun sier at hun ikke vet om kroppen klarer , det kan bety noe helt annet. Innlegget ditt oser av fordommer, stusselig. Blir enkelte av dere aldri lei av å hetse uføretrygdede. Jeg har kronisk migrene, og har over 25 dager i måneden med hodepine, minst 20 av de med migrene som sender meg i senga. Jeg sier og at jeg ikke vet om kroppen min vil klare det jeg har tenkt til den dagen. Anonymkode: 8fd9c...047
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 20:03 #9 Skrevet tirsdag kl 20:03 Anonym bruker skrev (9 minutter siden): Om "kroppen klarer det".... Jeg føler ganske ofte at jeg ikke klarer å gjøre ting, er dausliten og vil bare sove. Men det kan man jo ikke! Jeg har noen i min omgangskrets som er uføre pga diffuse tilstander, og må si at jeg innimellom lurer på om de EGENTLIG har det verre enn alle oss andre? For HVA er det å være sliten? HVORDAN føles det at "kroppen ikke klarer"? Om det fantes et måleapparat som målte slitenhet, ville man da kanskje få samme utslag på de uføre som oss andre slitere som står på til tross for at vi føler oss utslitt? Kommer det an på hvor mye vi tolererer av slitenhet? Kan det være at de arbeidsføre egentlig har like mye plager, smerter og slitenhet som de som er uføre? Anonymkode: e5d92...ed5 Å være sliten kan ikke sammenlignes med de smertene mange uføre har. Å være sliten er helt normalt, og man blir ikke ufør av det. Smerter som gjør at man føler man blir torturert eller har lyst til å sage av en kroppsdel, er noe helt annet. Jeg tror det er problemet når man ikke er ufør selv, man aner (heldigvis!) ikke hvilke smerter noen av oss lever med hver dag. Jeg fikk barn før jeg ble ufør, men hadde jeg ikke hatt barn ville jeg reist til Sveits for aktiv dødshjelp. Rett og slett fordi det er umenneskelig å leve med så mye smerter i så mange år. Du skriver at du lurer på hvordan de EGENTLIG har det. For det først vil du ikke vite, fordi det er ganske så jævlig å være ufør. Både fordi det er smertehelvete og du mister din identitet og selvfølelse. Men også fordi vi som regel ikke viser andre hvor ille ting er. Når jeg er på mitt verste er det ingen andre enn mann og barn som ser meg. Naboen ser kun mitt smilende ansikt på vei til butikken, hun aner ikke at jeg har ligget i 48 timer for å klare det. Derfor sliten er helt feil ord å bruke….. Anonymkode: 083d6...b67
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 20:04 #10 Skrevet tirsdag kl 20:04 Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Hun sier ikke noe om å være sliten, hun sier at hun ikke vet om kroppen klarer , det kan bety noe helt annet. Innlegget ditt oser av fordommer, stusselig. Blir enkelte av dere aldri lei av å hetse uføretrygdede. Jeg har kronisk migrene, og har over 25 dager i måneden med hodepine, minst 20 av de med migrene som sender meg i senga. Jeg sier og at jeg ikke vet om kroppen min vil klare det jeg har tenkt til den dagen. Anonymkode: 8fd9c...047 Dette er akkurat det jeg mener. Vi er ikke slitne, men faktisk syke ❤️ Anonymkode: 083d6...b67
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 20:48 #11 Skrevet tirsdag kl 20:48 Anonym bruker skrev (58 minutter siden): HVORDAN føles det at "kroppen ikke klarer"? Om det fantes et måleapparat som målte slitenhet, ville man da kanskje få samme utslag på de uføre som oss andre slitere som står på til tross for at vi føler oss utslitt? Kommer det an på hvor mye vi tolererer av slitenhet? Kan det være at de arbeidsføre egentlig har like mye plager, smerter og slitenhet som de som er uføre? Anonymkode: e5d92...ed5 For min del, at jeg besvimer, sovner stående eller blir syk hele tiden med forkjølelse eller lignende. Er veldig stor forskjell på det å være utmattet av sykdom og det å være sliten av gjøremål. Har opplevd, og opplever fremdeles, begge deler. Tror du bør prise deg lykkelig for å ikke vite forskjellen Anonymkode: 7cc4a...0cb
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 20:50 #12 Skrevet tirsdag kl 20:50 Anonym bruker skrev (51 minutter siden): Om "kroppen klarer det".... Jeg føler ganske ofte at jeg ikke klarer å gjøre ting, er dausliten og vil bare sove. Men det kan man jo ikke! Jeg har noen i min omgangskrets som er uføre pga diffuse tilstander, og må si at jeg innimellom lurer på om de EGENTLIG har det verre enn alle oss andre? For HVA er det å være sliten? HVORDAN føles det at "kroppen ikke klarer"? Om det fantes et måleapparat som målte slitenhet, ville man da kanskje få samme utslag på de uføre som oss andre slitere som står på til tross for at vi føler oss utslitt? Kommer det an på hvor mye vi tolererer av slitenhet? Kan det være at de arbeidsføre egentlig har like mye plager, smerter og slitenhet som de som er uføre? Anonymkode: e5d92...ed5 Jeg er delvis ufør og av de som kan si at jeg er sliten. Sliten er egentlig ikke dekkende. Jeg har en lungesykdom og når jeg er på mitt verste så må jeg ta hvilepause(r) og sette meg ned for å klare å henge opp en hel trusevask. Jeg må pause på hvert tredje trappetrinn for å komme opp i 2. etasje og jeg kan ikke ligge og sove. Da sitter jeg fremoverlent over spisestuebordet og hviler. Om noen spør kan det fort hende at jeg sier at "Jeg er sliten om dagen". Det er sliten i en langt høyere potens enn før jeg ble syk. Det er en totalt utmattende slitenhet som gjør at jeg er kjempefornøyd om jeg har dusjet en dag. Det er ikke sikkert jeg orker å tørke meg, men sitter bare på badet til jeg er tørr og kler på meg. Vasker aldri håret samtidig for det er det ikke energi til. Det får bli en annen dag. Du snakker om sliten etter at du har stått opp, dusjet, stelt deg, smurt matpakke, kledd på deg og vært på jobb. Jeg snakker om utslitt etter ett av de elementene. Heldigvis har jeg også dager der jeg nesten er helt frisk (eller egentlig husker jeg kikke hvordan det er), og da er jeg normalt sliten etter normale dager med jobb og normale aktiviteter. Anonymkode: 3868a...837
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 21:12 #13 Skrevet tirsdag kl 21:12 Anonym bruker skrev (1 time siden): Om "kroppen klarer det".... Jeg føler ganske ofte at jeg ikke klarer å gjøre ting, er dausliten og vil bare sove. Men det kan man jo ikke! Jeg har noen i min omgangskrets som er uføre pga diffuse tilstander, og må si at jeg innimellom lurer på om de EGENTLIG har det verre enn alle oss andre? For HVA er det å være sliten? HVORDAN føles det at "kroppen ikke klarer"? Om det fantes et måleapparat som målte slitenhet, ville man da kanskje få samme utslag på de uføre som oss andre slitere som står på til tross for at vi føler oss utslitt? Kommer det an på hvor mye vi tolererer av slitenhet? Kan det være at de arbeidsføre egentlig har like mye plager, smerter og slitenhet som de som er uføre? Anonymkode: e5d92...ed5 Så vemmelig du er. Anonymkode: daa4d...b16
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå