Anonym bruker Skrevet 22. juni #1 Skrevet 22. juni Jeg har vært syk, skikkelig "møtt-veggeb"-syk. Jobba meg opp til neste full stilling. Alt jeg har går til jobb, og det lille som er igjen + litt ekstra går til familien. Det er umulig å få folk til å skjønne at jeg fremdeles er dårlig. Det er vanskelig å si fra, for nå jobber jeg jo nesten fullt. Så da må jeg være frisk? Jeg ønsker heller ikke bruke opp de som bryr seg, så jeg holder det for meg selv. Jeg har egentlig bare lyst til å legge meg ned, bokstavelig talt, bare være alene. Ikke dra på jobb, ikke gjøre noe. Men jeg holder maska. Møter opp, smiler og later som at alt er såre vel. Nå er flere opptatt av at jeg skal finne meg en mann. Men jeg vet at det ikke vil gå. Jeg har ingen tillitt, jeg er tykk. Stygg. Men jeg er jo ei såååå bra dame... særlig. Jeg sier fra at jeg ikke orker. Orker ikke nedturene med å bli sviktet. Igjen. Jeg er så lei. Gråter mye. Orker ikke snakke med fastlegen. Har gått jevnlig til han tidligere, men føler jeg har brukt opp tida mi der. Andre behøver han mer enn meg. Har egentlig vært heldig, under hele forløpet. Legen, arbeidsplassen, rehabilitering, NAV. Aldri møtt mistro. Alle "forsto" pga min historie. Men tilliten syvende og sist forstår ingen. Jeg er kanskje martyr. For meg selv. Fremfor alle andre er jeg både glad og oppegående. For ei maske. Har så mange tanker, i så mange retninger. Er så lei. Nei, jeg har ikke skrevet om dette før, her. Eller jo, forsåvidt. Med maska på. Så lei. Beklager. Måtte få det ut et sted. Ett anonymforum, der ingen kjenner meg. Anonymkode: bdd4e...12f
Anonym bruker Skrevet 22. juni #2 Skrevet 22. juni Ooog sorry, ikke svar. Ikke kommentere. Jeg ber. Jeg angrer. Men som anonym kan jeg slette selv. Anonymkode: bdd4e...12f
Anonym bruker Skrevet 22. juni #3 Skrevet 22. juni Anonym bruker skrev (31 minutter siden): Ooog sorry, ikke svar. Ikke kommentere. Jeg ber. Jeg angrer. Men som anonym kan jeg slette selv. Anonymkode: bdd4e...12f Hva mener du nå? Anonymkode: 6eeb6...f55
Anonym bruker Skrevet 22. juni #4 Skrevet 22. juni Anonym bruker skrev (7 minutter siden): Hva mener du nå? Anonymkode: 6eeb6...f55 At jeg angrer på hele innlegget. Det har ingen hensikt. Det kan komme masse gode råd, men jeg har vært gjennom det meste. Så det nytter ikke. Det er bare sutring fra min side. Om ikke annet har jeg selvinnsikt. Anonymkode: bdd4e...12f
Himmel og hav Skrevet 22. juni #5 Skrevet 22. juni Sutring og hjertesukk er helt lov her inne. Ønsker deg bedre dager og sender deg en klem 🌸.
Anonym bruker Skrevet 22. juni #6 Skrevet 22. juni Det er lov å gi uttrykk for at livet er vondt! Håper på bedre dager for def ❤️ Anonymkode: 9d27c...813
Anonym bruker Skrevet 22. juni #7 Skrevet 22. juni Livet går i bølger, og noen bølgedaler er både dypere og lengre enn andre. Livet deler heller ikke ut disse dalene rettferdig, noen får mer enn andre At du er sliten nå etter livets lengste bølgedal og sliter med å komme helt opp er helt greit. Det er lov å kjenne på at livet er tungt og vanskelig av og til. Anonymkode: 13da1...f88
Anonym bruker Skrevet 22. juni #8 Skrevet 22. juni Kanskje det hadde vært lurt å være sykmeldt en stund til? Anonymkode: 0a675...550
Anonym bruker Skrevet 23. juni #9 Skrevet 23. juni Anonym bruker skrev (4 timer siden): Kanskje det hadde vært lurt å være sykmeldt en stund til? Anonymkode: 0a675...550 Jeg gikk over sykemeldingsperioden. Har ikke råd til å være på aap. Det går til helvete økonomisk. Ja, d gjør det uansett. Livet er egentlig ikke verdt å leve. Anonymkode: bdd4e...12f
Anonym bruker Skrevet 23. juni #10 Skrevet 23. juni Anonym bruker skrev (57 minutter siden): Jeg gikk over sykemeldingsperioden. Har ikke råd til å være på aap. Det går til helvete økonomisk. Ja, d gjør det uansett. Livet er egentlig ikke verdt å leve. Anonymkode: bdd4e...12f Du høres deprimert ut. En god klem til deg ❤️ Anonymkode: 5b472...3e2
Anonym bruker Skrevet 23. juni #11 Skrevet 23. juni Anonym bruker skrev (2 timer siden): Du høres deprimert ut. En god klem til deg ❤️ Anonymkode: 5b472...3e2 Ja, er kanskje det. Jeg ser ingen utvei. Når jeg har gode stunder greier jeg "glemme" problemene, og ha det bra der og da. Men det slår meg ut når jeg er alene. Alt handler om økonomien og løgner. Anonymkode: bdd4e...12f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå