Er dette narsissisme?

[Anonym bruker]

Noen mennesker klarer å få selv de minste hendelser i sitt eget liv til å virke store.

Jeg har for eksempel en kollega som klarer å få ekstremt mye oppmerksomhet for «ingenting». Jeg kjenner henne også fra før og hun har alltid vært veldig populær, mens jeg har alltid vært skeptisk da jeg ikke opplever henne som genuint investert i andre enn seg selv. Jeg har avfeid meg selv fordi alle andre elsker henne. Jeg blir likevel litt oppgitt når hele lunsjrommet henger på hvert eneste ord når hun forteller om at hun har solgt sofaen sin som om hun forteller at en nær og kjær er død. Andre møter henne også om om det er noe slikt som har skjedd.

Dette er bare et eksempel. Nå fikk jeg vite at hun har forlatt mann og barn for en mann hun traff på jentetur på en svært lite empatisk måte. Sjekket instagram og der har hun lagt en haug med innlegg om hvor fantastisk den nye mannen er, der ektemannen og de store barna hennes kan se det. For få uker siden holdt hun monolog om hvordan hun hadde lykkes i ekteskapet for et engasjert publikum på jobb. Hun er også snar til å fortelle andre hvor lite empatisk og gjennomtenkt de handler.
 

Jeg skjønner ikke hvorfor andre ikke gjennomskuer slike folk? Er det narsissisme? Hvorfor blir ikke jeg like sjarmert? I senere år tror jeg hun har singlet meg ut som en slags konkurrent og har derfor vært mindre overstrømmende med meg, men jeg har jo kjent henne lenge og alltid grøsset av henne.

Anonymkode: 02681...4af

[Anonym bruker]

Tror ikke det. Narsissister tar over energi til andre, de tar over livene til andre ved å «stjele» ideer og tanker og presentere de ofte som sine egne ideer og tanker. Din kollega er nok mere selvsentrert og har høye tanker om seg selv 

Anonymkode: 9ac96...0f1

[Anonym bruker]

Nei, det er å være selvsentrert og bortskjemt/avhengig av oppmerksomhet.

Anonymkode: 0aceb...4c3

[Anonym bruker]

Ikke uenig men det er denne venen til å sjarmere jeg stusser mest på. Hun stjeler definitivt andres ideer og tanker og passer på å snakke høyt om alle saker det er inn å engasjere seg i. Ofte med en spark til de hun mener ikke engasjerer seg nok. Så snart oppmerksomheten rundt den saken dabber av er hun over på neste.

Anonymkode: 02681...4af

[Anonym bruker]

Pappaen min er narsissistisk, og er av hovedsymptomene slik jeg ser det er null empati og omsorg. Det spiller ingen rolle hvem han tråkker over så lenge ting blir som han selv ønsker, andres følelser betyr null for han. Han ser bare seg selv og egne behov.

 

https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 0aceb...4c3

[Anonym bruker]

Nei, ikke nødvendigvis. Kanskje mer selvsentrert, men ikke nødvendigvis narsissistiske trekk. 
 

Jeg har jobbet for en med en del slike trekk. Det raseriet hvis du går mot, alle de rare historiene som blir fortalt som knapt henger sammen. Vridd og snudd på. Utad i riktig situasjon fremstår så skikkelig, men så fort man lukker døren er det en helt annen side. Bare på den korte tiden jeg var der, havnet dette personen på kant med minst 10-15 mennesker. Økonomien er helt skakkjørt, men det er så klart alle andres skyld når man må stå til ansvar for dette. 

Anonymkode: 3bd3d...db5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Pappaen min er narsissistisk, og er av hovedsymptomene slik jeg ser det er null empati og omsorg. Det spiller ingen rolle hvem han tråkker over så lenge ting blir som han selv ønsker, andres følelser betyr null for han. Han ser bare seg selv og egne behov.

 

https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 0aceb...4c3

Leit å høre pappaen din er slik. Kan jeg spørre når du merket det. Min ex, mine barns far har stort sett alle kjennetegn på en narsisist og jeg lurer på om og evt når barna også begynner se det. Han har de veldig lite nå etter det ble slutt da, selvsagt, for han har jo andre ting å bruke sin viktige tid på...

Anonymkode: 4c2d1...d6e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Noen mennesker klarer å få selv de minste hendelser i sitt eget liv til å virke store.

Jeg har for eksempel en kollega som klarer å få ekstremt mye oppmerksomhet for «ingenting». Jeg kjenner henne også fra før og hun har alltid vært veldig populær, mens jeg har alltid vært skeptisk da jeg ikke opplever henne som genuint investert i andre enn seg selv. Jeg har avfeid meg selv fordi alle andre elsker henne. Jeg blir likevel litt oppgitt når hele lunsjrommet henger på hvert eneste ord når hun forteller om at hun har solgt sofaen sin som om hun forteller at en nær og kjær er død. Andre møter henne også om om det er noe slikt som har skjedd.

Dette er bare et eksempel. Nå fikk jeg vite at hun har forlatt mann og barn for en mann hun traff på jentetur på en svært lite empatisk måte. Sjekket instagram og der har hun lagt en haug med innlegg om hvor fantastisk den nye mannen er, der ektemannen og de store barna hennes kan se det. For få uker siden holdt hun monolog om hvordan hun hadde lykkes i ekteskapet for et engasjert publikum på jobb. Hun er også snar til å fortelle andre hvor lite empatisk og gjennomtenkt de handler.
 

Jeg skjønner ikke hvorfor andre ikke gjennomskuer slike folk? Er det narsissisme? Hvorfor blir ikke jeg like sjarmert? I senere år tror jeg hun har singlet meg ut som en slags konkurrent og har derfor vært mindre overstrømmende med meg, men jeg har jo kjent henne lenge og alltid grøsset av henne.

Anonymkode: 02681...4af

Virker litt som du er sjalu. Siden hun har faset deg ut. 

Anonymkode: d4b1d...6b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Leit å høre pappaen din er slik. Kan jeg spørre når du merket det. Min ex, mine barns far har stort sett alle kjennetegn på en narsisist og jeg lurer på om og evt når barna også begynner se det. Han har de veldig lite nå etter det ble slutt da, selvsagt, for han har jo andre ting å bruke sin viktige tid på...

Anonymkode: 4c2d1...d6e

Egentlig ikke før jeg ble nærmest voksen selv.

Det jeg husker var leit i oppveksten var at han sluttet med alt vi ville gjøre sammen med han. Han skulle være best i alt, aldri verden om han ville la et barn bli flinkere enn seg. Det var fisking, spille gitar, stå slalom osv. Når en av oss ungene ville gjøre det sammen med han var det greit helt til vi begynte bli flinke, da la han tingene på loftet og nektet gjøre det sammen med oss igjen.

Men da vi ble voksne nok til å flytte hjemmefra, studere osv ble det umulig for han å være sammen med oss. Husker da jeg kjøpte hus og giftet meg, han fantes ikke glad på mine vegne, han beskyldte meg for å "sitte på min høye hest og se ned på han som var skilt".

Jeg har grått så mange tårer pga den mannen. Har ingen kontakt med han i dag.

 

Anonymkode: 0aceb...4c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Virker litt som du er sjalu. Siden hun har faset deg ut. 

Anonymkode: d4b1d...6b8

Hun har ikke faset meg ut, men jeg er respektert og oppfattes som faglig dyktig. Da hun skjønte det, og kanskje også at jeg ikke faller for det hun gjør, sluttet hun på en måte å prøve å få oppmerksomheten min. 

Anonymkode: 02681...4af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Noen mennesker klarer å få selv de minste hendelser i sitt eget liv til å virke store.

Jeg har for eksempel en kollega som klarer å få ekstremt mye oppmerksomhet for «ingenting». Jeg kjenner henne også fra før og hun har alltid vært veldig populær, mens jeg har alltid vært skeptisk da jeg ikke opplever henne som genuint investert i andre enn seg selv. Jeg har avfeid meg selv fordi alle andre elsker henne. Jeg blir likevel litt oppgitt når hele lunsjrommet henger på hvert eneste ord når hun forteller om at hun har solgt sofaen sin som om hun forteller at en nær og kjær er død. Andre møter henne også om om det er noe slikt som har skjedd.

Dette er bare et eksempel. Nå fikk jeg vite at hun har forlatt mann og barn for en mann hun traff på jentetur på en svært lite empatisk måte. Sjekket instagram og der har hun lagt en haug med innlegg om hvor fantastisk den nye mannen er, der ektemannen og de store barna hennes kan se det. For få uker siden holdt hun monolog om hvordan hun hadde lykkes i ekteskapet for et engasjert publikum på jobb. Hun er også snar til å fortelle andre hvor lite empatisk og gjennomtenkt de handler.
 

Jeg skjønner ikke hvorfor andre ikke gjennomskuer slike folk? Er det narsissisme? Hvorfor blir ikke jeg like sjarmert? I senere år tror jeg hun har singlet meg ut som en slags konkurrent og har derfor vært mindre overstrømmende med meg, men jeg har jo kjent henne lenge og alltid grøsset av henne.

Anonymkode: 02681...4af

Umulig å si. Kanskje, kanskje ikke.

Anonymkode: 060f5...550

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hun har ikke faset meg ut, men jeg er respektert og oppfattes som faglig dyktig. Da hun skjønte det, og kanskje også at jeg ikke faller for det hun gjør, sluttet hun på en måte å prøve å få oppmerksomheten min. 

Anonymkode: 02681...4af

Da er hun nok ikke narsissist. 

Anonymkode: 060f5...550

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er så mye narsissisme i dette. Det er mer dårlig selvtillit, og under middels intelligens. En narsissist er mye tryggere på at han er best i alt.

Anonymkode: e1969...8cb