Du som har vert alvorlig syk, skjønte du det med en gang? Jeg trodde jeg bare hadde fått dårlig kondis, men så var det blodpropp

[Anonym bruker]

Jeg er litt skremt over min egne dårlige dømmekraft. For noen måneder siden begynte jeg å få tungpust når jeg anstrengte meg, også utviklet det seg videre til at jeg fikk tungpust bare jeg gikk på flatt gulv inne. Som vanlig googlet jeg det selvfølgelig og fant en lang liste over årsaker til tungpust, der i blant lungeemboli og anemi. "Sikkert anemi eller noe annet ufarlig" tenkte jeg da og det endte med at jeg ikke gikk til fastlegen før det var så ille at jeg hadde tungpust hele tiden. Da ble jeg innlagt på sykehus med flere blodpropper i lungene og hjertesvikt.

Så jeg bare lurer: Du som har vert alvorlig syk, hva var du syk med og skjønte du med en gang at det var noe alvorlig eller er du som meg som ikke skjønte det før i ettertid? 

Anonymkode: fc2e1...733

[Anonym bruker]

Jeg hadde blodforgiftning og forstod/fikk det påvist nesten for sent.

Anonymkode: 9899d...a58

[Anonym bruker]

Jeg hadde alvorlig lungebetennelse og lav oksygenmetning. Jeg trodde jeg bare hadde lei hoste som satt litt fast. Først da jeg ikke hadde pust til å stå og smøre meg et knekkebrød dro jeg til legen. Da var det rett på sykehuset med ambulanse og jeg fikk ikke kjøre selv, Måtte la bilen stå på legekontoret. Var rett før jeg måtte ha pustehjelp, men klarte meg med oksygen. Jeg har lært at det ikke er alt man skal vente så lenge for å se om går over. 

Anonymkode: ca232...5de

[Anonym bruker]

Jeg hadde bukspyttkjertelbetennelse og kunne dødd i min egen seng da jeg ble sendt hjem fra legekontoret på en fredag med beskjed om å ta et par Ibux. 
 

Hele systemet mitt holdt på å krasje på grunn av en gallestein som hadde kilt seg fast. Heldigvis løsnet den og jeg ble bedre. Mandagen fikk jeg beskjed om å dra rett på akutten - de hadde fått prøvene mine og det var helt krise. Legen som møtte meg sa at dette kunne gått to veier - og det gikk den riktige veien.. 

Endre med operasjon. Fjernet galleblæren når betennelsen var borte. 

Anonymkode: aad79...b03

[Anonym bruker]

Ja stresset om morgen før jobb, for pulsen ble så høy at jeg slet med å dusje. Så ble jeg dårlig i magen og bæsjet svart tjære. Vi dro på legekontor når de åpnet, jeg måtte nesten bæres inn. De på legekontoret ringte fôr øyeblikkelig hjelp. Så ble det ambulansen og rød kode. Hadd ett stort magesår som aktivt blødde. Jeg var hele tiden innstilt på at de skulle være ferdig med undersøkelser så jeg kunne dra på jobb🙈. 
  Lå på overvåkning på sykehuset med sykepleier på rommet 24/7. 

 Så jeg bagatelliserte det hele, legen ble sikkelig irritert på meg, jeg var døden nær og dette er meget farlig. Tenkte magesår er liksom noe som er var vanlig å få.

Anonymkode: 02af4...a69

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg var i overgangsalderen, hadde Graves’ disease. 

Anonymkode: dc199...ed2

[Anonym bruker]

Ble innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i uke 28 og trodde jeg skulle hjem samme dag. I stedet fikk jeg en prematur datter med KS.

Anonymkode: 4ed21...45f

[Anonym bruker]

Sønnen slet med langvarig hoste, og vi trodde han hadde fått lungebetennelse. Det var punktert lunge og en måned på sykehus. 

Anonymkode: add60...e8b

[Anonym bruker]

Jeg fikk et hjerneslag og hadde ikke mannen min vær hjemme og ringt 113 er det ikke godt å si hvordan det hadde gått 🙈

Jeg tenkte jeg var svimmel og slet med å gå, mannen min sa jeg bablet usammenhengende og var "rar i ansiktet", det merket jeg ikke selv.

Ble 6 uker på sykrhus og rehabilitering, en skade på hjernen og hjerteoperasjon. De fant ut at proppen kom pga hull i hjertet som laget virvelvind i blodårene.

Anonymkode: 80b2d...de3

[Anonym bruker]

Jeg fikk HELLP i første svangerskap, følte meg elendig hele svangerskapet, jeg trodde det var både sånn det skulle være å gå gravid. Bare flaks at jeg var på kontroll hos jordmor den dagen det slo ut for fullt, hun visste heldigvis at det ikke var normalt. 

Anonymkode: f2d48...94d

[Anonym bruker]

Jeg gikk så lenge med urinveisinfeksjon (uten symptomer), at det utviklet seg til å bli nyrebekkenbetennelse. Kjente at jeg følte meg dårlig, men hadde ikke tid til å bli syk. Det ironiske var at jeg jobbet i kiosken på sykehuset på den tiden. Ble bare dårligere og dårligere, og syke smerter bak i ryggen. Trodde det var fordi jeg stod og gikk mye i jobben, og at jeg kanskje hadde spist noe galt. Tilslutt ble hasteinnlagt med begynnende septisk og de var redd for varige skader på nyrene. 

Anonymkode: 6a479...ed4

[Anonym bruker]

Nope. Spaserte inn til legen for å ta rutinemessige blodprøver. Han sendte meg direkte til sykehuset. Få timer senere svevde jeg mellom liv og død med sepsis og organsvikt. Hadde riktignok hanglet en stund, men jeg antok det bare var fordi jeg hadde jobbet så mye.

Anonymkode: db79b...b93

[Anonym bruker]

Jeg kjenner kroppen min sjukt godt, så jeg har heldigvis aldri opplevd ukjent alvorlig sykdom. Det eneste jeg ikke har klart å ta på alvor, er min mentale helse. Jeg var alvorlig deprimert da jeg til slutt fortalte legen om hvordan jeg hadde det.

Jeg vurderte på det tidspunktet å ta med meg barnet mitt i døden. Han ble fysisk og psykisk mobbet og ville ikke leve mer. Jeg var på felgen etter å kjempet for han i 3 år, kombinert med fibromyalgi og kronisk migrene. I mitt psyke hode, ville det spare oss begge for mer smerte. Jeg tenkte på å drepe barnet mitt av kjærlighet. Da er man skikkelig syk og heldigvis skjønte jeg alvoret, før det var for sent. 

Vi lever fortsatt og livet begynner å gå riktig vei. Det er nå 3 år siden jeg begynte jobben å bli frisk. Jeg har ikke suicidale tanker hver dag lenger og har fått tilbake litt av livsgnisten, men har fortsatt en lang vei å gå.

Anonymkode: e5f2d...622

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg kjenner kroppen min sjukt godt, så jeg har heldigvis aldri opplevd ukjent alvorlig sykdom. Det eneste jeg ikke har klart å ta på alvor, er min mentale helse. Jeg var alvorlig deprimert da jeg til slutt fortalte legen om hvordan jeg hadde det.

Jeg vurderte på det tidspunktet å ta med meg barnet mitt i døden. Han ble fysisk og psykisk mobbet og ville ikke leve mer. Jeg var på felgen etter å kjempet for han i 3 år, kombinert med fibromyalgi og kronisk migrene. I mitt psyke hode, ville det spare oss begge for mer smerte. Jeg tenkte på å drepe barnet mitt av kjærlighet. Da er man skikkelig syk og heldigvis skjønte jeg alvoret, før det var for sent. 

Vi lever fortsatt og livet begynner å gå riktig vei. Det er nå 3 år siden jeg begynte jobben å bli frisk. Jeg har ikke suicidale tanker hver dag lenger og har fått tilbake litt av livsgnisten, men har fortsatt en lang vei å gå.

Anonymkode: e5f2d...622

Fikk du hjelp på DPS?

Anonymkode: 8041f...7f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Fikk du hjelp på DPS?

Anonymkode: 8041f...7f6

Nei, jeg gikk til poliklinisk behandling hos psykiatrisk sykepleier på Modum Bad. 

Avsluttet behandling for ett år siden. Det var alfa og omega for meg. Jeg flyttet til Modum for å kvalifisere til behandling der. Vi måtte uansett flytte pga mobbingen og har masse familie i Modum. Jeg hadde midlertidig adresse hos min tante frem til jeg fikk flyttet, så da kunne jeg søkes inn på Modum Bad før jeg egentlig var kvalifisert. 

Modum Bad behandler i første rekke innbyggere i egen kommune. 

Anonymkode: e5f2d...622

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Nei, jeg gikk til poliklinisk behandling hos psykiatrisk sykepleier på Modum Bad. 

Avsluttet behandling for ett år siden. Det var alfa og omega for meg. Jeg flyttet til Modum for å kvalifisere til behandling der. Vi måtte uansett flytte pga mobbingen og har masse familie i Modum. Jeg hadde midlertidig adresse hos min tante frem til jeg fikk flyttet, så da kunne jeg søkes inn på Modum Bad før jeg egentlig var kvalifisert. 

Modum Bad behandler i første rekke innbyggere i egen kommune. 

Anonymkode: e5f2d...622

Hvorfor måtte du akkurat gå på Modum bad? Spør av uvitenhet.

Anonymkode: 8041f...7f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner kroppen min sjukt godt, så jeg har heldigvis aldri opplevd ukjent alvorlig sykdom. Det eneste jeg ikke har klart å ta på alvor, er min mentale helse. Jeg var alvorlig deprimert da jeg til slutt fortalte legen om hvordan jeg hadde det.

Jeg vurderte på det tidspunktet å ta med meg barnet mitt i døden. Han ble fysisk og psykisk mobbet og ville ikke leve mer. Jeg var på felgen etter å kjempet for han i 3 år, kombinert med fibromyalgi og kronisk migrene. I mitt psyke hode, ville det spare oss begge for mer smerte. Jeg tenkte på å drepe barnet mitt av kjærlighet. Da er man skikkelig syk og heldigvis skjønte jeg alvoret, før det var for sent. 

Vi lever fortsatt og livet begynner å gå riktig vei. Det er nå 3 år siden jeg begynte jobben å bli frisk. Jeg har ikke suicidale tanker hver dag lenger og har fått tilbake litt av livsgnisten, men har fortsatt en lang vei å gå.

Anonymkode: e5f2d...622

❤️

Anonymkode: d161f...760

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor måtte du akkurat gå på Modum bad? Spør av uvitenhet.

Anonymkode: 8041f...7f6

Har jobbet med pasienter som har blitt behandlet der, de er visst utrolig dyktige. 

Anonymkode: d161f...760

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Hvorfor måtte du akkurat gå på Modum bad? Spør av uvitenhet.

Anonymkode: 8041f...7f6

Fordi de går for å være det (ett av de) beste psykiatriske tilbudet i Norge. 

Anonymkode: e5f2d...622