Grunner til å ikke vende hjem til bygda?

[Anonym bruker]

Kan noen oppgi grunnene til at de ble boende i byen med barn og ikke returnerte?

 

Anonymkode: f0aef...944

[Anonym bruker]

Jobbmuligheter for både meg selv og min mann.

Anonymkode: ea743...088

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Kan noen oppgi grunnene til at de ble boende i byen med barn og ikke returnerte?

 

Anonymkode: f0aef...944

Jeg har aldri hatt noe ønske om å returnere. Det kunne ikke falt meg inn å flytte tilbake til byen jeg vokste opp i. Jeg flyttet når jeg var 18 og så meg aldri tilbake. Hjem for meg er der hvor sengen min er og vi trives veldig godt her hvor vi bor. Vi har ingen familie nærmere enn 3 timer i bil , men det har aldri vært noe problem . Vi ser familien flere ganger i året og jeg har aldri tenkt at man må bo i samme by som foreldrene og annen slekt. Jeg elsker alt en større by har å tilby og det gjør ungene mine også. 

[Anonym bruker]

Det er fullstendig klaustrofobisk. Sist jeg var "hjemme" (en melomstor by på Østlandet, ikke ei lita bygd) så trodde jeg zombieapokalypsen var et faktum. Det var nesten ingen mennesker ute, og sååååå stille!! Det var en strålende sommerdag så mulig alle var på stranda. Jeg bor i Oslo og kunne aldri flyttet tilbake. Lite jobber og kjenner egentlig ingen der lenger (kun pappa bor igjen der, resten bor i byen av de jeg har kontakt med). Driver man med sport eller musikk er det nok bedre, de er gode på enkelte ting.

Anonymkode: 17b80...81a

[Anonym bruker]

Jeg bor rimelig "sentralt" i Trondheim. Det er 5 minutter opp i Bymarka. Konserter, god mat, museer, arrangement, spennende jobber, rikelig med forskjellige slag fritidsaktiviteter. Gode skoler, barna har masse muligheter. 

Vi har uendelig med muligheter her som vi ikke ville hatt på bygda.

Anonymkode: fb8ae...af6

[Anonym bruker]

De to vikgste punktene;

- Veldig begrenset med jobbmuligheter. 

- Hele tiden måtte kjempe for å unngå nedleggelse av barneskolen.

Er glad i bygda mi, men ikke aktuelt å flytte tilbake. 

Anonymkode: 4b424...dfb

[Anonym bruker]

Jobbmuligheter. Hadde flytta tilbake i går hvis jeg fikk jobb der. Trives i Oslo, men ønsker et roligere liv nærme naturen (sorry, Østmarka holder ikke). Heldigvis har vi hytte i hjembygda så vi får vært der ofte. Ene ungdommen min sier hun vil flytte dit når hun blir voksen, håper virkelig hun får det til!

Anonymkode: aaf2a...f72

[Anonym bruker]

Flytta vekk fra bygda når jeg var 18 år men flytta tilbake til bygda når eldste var 3 da jeg ville ha ett roligere miljø for henne samt savnet natur, sjø og roen her inne i forhold til ett større område. Er ca 7000 som bor her og det er mer enn nok for oss. Eldste vil jo selvfølgelig flytta, hun er 18 år nå men fy søren jeg er glad vi ikke bodde i byen eller no. Der er det så mye dritt med ungdommene, slåsskamper, knivstikking og narkotika. Voksne folk som går forbi tør omtrent ikke gripe inn i slåsskampene så de er så mange mot en. De er nede i 13/14 års alderen og er skremmende. Bor 15 min vekke med bil fra byen og ja hadde vært kjekt å ha alt utforbi dørene. Men da må man gi slipp på mye annet som jeg mener stiller høyere enn å ligge nærme ett utested og konserter. 

Anonymkode: 43d9f...1f9

[Anonym bruker]

Hjembygda mi er altfor trang, både fysisk og psykisk. Totalt uaktuelt å flytte dit. 

Bor i et åpent og sentralt "tettsted" med 11-12 000 innbyggere sentralt på Østlandet, det passer meg godt. Hjembygda/-kommunen har ca halvparten så mange innbyggere, altfor få, og langt mindre sentralt. 

Anonymkode: 5ea65...5e7

[Anonym bruker]

to grunner:

-jobbmulighetene i byen

- jeg følte meg alltid utestengt av vennegjengen. De fant alltid på noe uten at jeg ble bedt, og så følte jeg meg veldig ensom og forlatt. Jeg ser at den gjengen holder sammen enda. Hvis jeg hadde flyttet tilbake hadde jeg helt sikkert fått den samme vonde følelsen av å bli utestengt. I byen har jeg venner.

Anonymkode: a15b3...770

[Anonym bruker]

Jeg fikk et rykte på meg. Det var fortjent, men folk begynt å mislike meg og behandlet meg dårlig. Derfor flyttet jeg langt bort for å starte et nytt liv. 

Anonymkode: 5368f...056

[Anonym bruker]

Det er kjedelig på bygda. 
Pluss at de vennene jeg hadde da jeg var barn og ungdom, ikke lengre bor der, så det vil bli vanskeligere å få seg et nettverk. 

Anonymkode: 68e76...dc0

[Anonym bruker]

Innen vi fikk barn, var vi godt etablerte med nettverk i Oslo og hadde spennende jobber. 

Har trivdes godt med å bo i hovedstaden med barn, men vurderer å flytte til hjemstedet nå. Primært fordi det barnet som ikke er voksent enda har særskilte behov og trives bedre på et lite sted. Sekundært fordi mine behov har endret seg og jeg i større grad søker mot ro og natur nå som jeg nærmer meg femti. 

Anonymkode: aa9f4...a7d