Anonym bruker Skrevet 12. juni #1 Skrevet 12. juni Har et barn selv som går i barnehage stor avdeling men hen er ikke slik som skal ta på ting jeg bruker feks smykker, men tåler selvsagt mer av eget barn en andres barn, andres barn som gjør dette da blir jeg fort overstimulert. jeg er glad i å bruke smykker som halskjeder. Som kanskje andre barn synes er fine og gjerne vil ta på men selvsagt så spør jo ikke disse barna om de kan kjenne på dem før jeg plutselig har 2 jenter som skal ta på smykkene mine og er nesten helt oppi meg der jeg må reise meg opp igjen. Føler meg litt slem da det virker avsiende når de bare synes de er fine smykker. men tror barn har også godt av å lære litt sosial avstand. Spesielt når ikke mitt eget gjør det, pluss barna er meste tiden ute og med skitne hender som skal opp å kladde på en. Anonymkode: 4c795...f20
Anonym bruker Skrevet 12. juni #2 Skrevet 12. juni Enda ett problem i din sensitive hverdag. Dette er jeg helt sikker på at du klarer å ordne opp i helt på egenhånd. Og snart skal jenta di begynne på skolen, tenk hvor mange situasjoner du da kommer til å ende i! Anonymkode: fdb21...19e
Anonym bruker Skrevet 12. juni #3 Skrevet 12. juni Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Enda ett problem i din sensitive hverdag. Dette er jeg helt sikker på at du klarer å ordne opp i helt på egenhånd. Og snart skal jenta di begynne på skolen, tenk hvor mange situasjoner du da kommer til å ende i! Anonymkode: fdb21...19e Mmokei? Anonymkode: 4c795...f20
Anonym bruker Skrevet 12. juni #4 Skrevet 12. juni Som barnehagelærer, så kan jeg overhodet ikke relatere. At barnet ditt ikke er sånn som de andre barna i følge deg, er nok pga din uvilje mot det. Anonymkode: abada...20e
Anonym bruker Skrevet 12. juni #5 Skrevet 12. juni Anonym bruker skrev (56 minutter siden): Har et barn selv som går i barnehage stor avdeling men hen er ikke slik som skal ta på ting jeg bruker feks smykker, men tåler selvsagt mer av eget barn en andres barn, andres barn som gjør dette da blir jeg fort overstimulert. jeg er glad i å bruke smykker som halskjeder. Som kanskje andre barn synes er fine og gjerne vil ta på men selvsagt så spør jo ikke disse barna om de kan kjenne på dem før jeg plutselig har 2 jenter som skal ta på smykkene mine og er nesten helt oppi meg der jeg må reise meg opp igjen. Føler meg litt slem da det virker avsiende når de bare synes de er fine smykker. men tror barn har også godt av å lære litt sosial avstand. Spesielt når ikke mitt eget gjør det, pluss barna er meste tiden ute og med skitne hender som skal opp å kladde på en. Anonymkode: 4c795...f20 Hun, ikke hen. Slutt å skap deg. Anonymkode: 5e493...a68
Anonym bruker Skrevet 12. juni #6 Skrevet 12. juni Det er ganske enkelt å ta av smykkene og legge i veska før du henter. De er barn, du er voksen. Anonymkode: 54ffe...008
Anonym bruker Skrevet 12. juni #7 Skrevet 12. juni Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Det er ganske enkelt å ta av smykkene og legge i veska før du henter. De er barn, du er voksen. Anonymkode: 54ffe...008 Eller bare si "jeg liker ikke at dere tar på smykkene mine. Dere kan se, men trenger ikke ta på". Anonymkode: 4ffd8...15e
Anonym bruker Skrevet 12. juni #8 Skrevet 12. juni Og barnet ditt tar ikke på ting foran deg, for hun lærte tidlig at det er noe mamma ikke liker. Anonymkode: 4ffd8...15e
Anonym bruker Skrevet 13. juni #9 Skrevet 13. juni Anonym bruker skrev (28 minutter siden): Eller bare si "jeg liker ikke at dere tar på smykkene mine. Dere kan se, men trenger ikke ta på". Anonymkode: 4ffd8...15e Ja så klart, men hvis det plager henne så veldig så er det innmari lett å unngå ved å ta av smykkene. Anonymkode: 54ffe...008
Anonym bruker Skrevet 13. juni #10 Skrevet 13. juni Hjelpes! Det var også noe å ikke tåle. Anonymkode: 3bfc4...59d
prekæs Skrevet 13. juni #11 Skrevet 13. juni Kanskje bare ta seg sammen. De fleste går igjennom livet og føler på ubehag innimellom. Ubehag er mao en del av livet. Da har man to valg. Enten lulle seg inn i tilpasningsønsker eller stå i det. Finnes haugevis av situasjoner de aller fleste står i uten å vise til sensitivdiagnoser. Noen ganger må man, enten man vil eller ikke, eller er sensitiv eller ikke.
Anonym bruker Skrevet 13. juni #12 Skrevet 13. juni Hvis ungen din "ikke er en sånn som skal ta på ting" er det bare bekymringsverdig. Du har lært henne ved avvisning. Ta deg sammen. Anonymkode: a53fd...1ef
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 13. juni #13 Skrevet 13. juni Høres ut som et deg-problem. Dette kan du lett løse. Men velger heller å være offer.
Anonym bruker Skrevet 13. juni #14 Skrevet 13. juni Hvorfor driver du er så tett på det de andre barna i barnehagen at de kan ta på smykkene dine når du henter ditt eget barn? Anonymkode: 7cf02...8d0
Himmel og hav Skrevet 13. juni #15 Skrevet 13. juni Du blir overstimulert? Det er litt fremmed for meg å høre en voksen si om seg selv, for jeg har ikke hørt det ordet bli brukt annet enn i situasjoner med små barn eller personer med autismespekterforstyrrelser, så det lyder veldig "diagnose". Er det en annen måte å si at du blir stressa eller utilpass på eller har du en diagnose som gjør det vanskelig for deg å omgås folk generelt og barn spesielt? Kan du i så fall få hjelp til å finne metoder der du ikke framstår så avvisende at du føler deg slem?
Anonym bruker Skrevet 13. juni #16 Skrevet 13. juni Anonym bruker skrev (14 timer siden): Har et barn selv som går i barnehage stor avdeling men hen er ikke slik som skal ta på ting jeg bruker feks smykker, men tåler selvsagt mer av eget barn en andres barn, andres barn som gjør dette da blir jeg fort overstimulert. jeg er glad i å bruke smykker som halskjeder. Som kanskje andre barn synes er fine og gjerne vil ta på men selvsagt så spør jo ikke disse barna om de kan kjenne på dem før jeg plutselig har 2 jenter som skal ta på smykkene mine og er nesten helt oppi meg der jeg må reise meg opp igjen. Føler meg litt slem da det virker avsiende når de bare synes de er fine smykker. men tror barn har også godt av å lære litt sosial avstand. Spesielt når ikke mitt eget gjør det, pluss barna er meste tiden ute og med skitne hender som skal opp å kladde på en. Anonymkode: 4c795...f20 Det er helt innafor å forvente at barn ikke klasser på smykkene dine og er helt oppi ansiktet på deg. Det sagt, du høres ikke ut som du er sosialt moden nok, eller hva man skal kalle det, til å oppdra barn hvis dette er måten du omtaler en slik situasjon på. Du mangler liksom forståelse av hva som er grei måte å gjøre dette på. Og her inne får du høre at du er for skjør og at du har ødelagt ditt eget barn (det har du nok ikke, men du høres ut som du trenger hjelp). Man bør for eksempel ikke bare reise seg, man bør si at de ikke skal ta på, bare se på. Synes du skal oppsøke og ta i mot all den hjelpen du kan. Snakk med barnehagen, kanskje det er nok. Anonymkode: 2e24a...344
Anonym bruker Skrevet 13. juni #17 Skrevet 13. juni Anonym bruker skrev (6 timer siden): Hvis ungen din "ikke er en sånn som skal ta på ting" er det bare bekymringsverdig. Du har lært henne ved avvisning. Ta deg sammen. Anonymkode: a53fd...1ef Ta deg sammen selv, det er helt innafor å lære ungene å ikke klasse på alt mulig. Barn blir nok mer ødelagt av denne «klart du skal få lov til alt du vil, lillegull, mamma klarer nemlig ikke sette grenser» enn de gjør av sunn oppdragelse og å lære skikk og bruk. Anonymkode: 2e24a...344
Anonym bruker Skrevet 13. juni #18 Skrevet 13. juni Anonym bruker skrev (12 timer siden): Eller bare si "jeg liker ikke at dere tar på smykkene mine. Dere kan se, men trenger ikke ta på". Anonymkode: 4ffd8...15e Jepp Anonymkode: 2e24a...344
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå