Prosjekt middag

[Anonym bruker]

Sorry, men jeg må rett og slett bare få ut litt frustrasjon, og med litt flaks kanskje motta et hyggelig sympatiord eller et mirakel i form av et tips.

Jeg elsker familien min, og tar fullt ansvar for å ha videreført gener som muligens ikke burde videreføres, men til mitt forsvar visste jeg ikke bedre i gjerningsøyeblikkene. Det skulle nemlig vise seg at jeg, og mannen min, er nevrodivergente, og da også barna våre. I mitt tilfelle burde jeg kanskje ha vært mer forutseende da ordet kresen forfulgte meg gjennom hele barndommen, mye av ungdomstiden og i en mer og mer utvannet, dog fortsatt tilstedeværende, tilstand gjennom voksenlivet. Det er spesielt konsistens som har vært vanskelig, men også mye angst. Først de siste årene fikk jeg en snål autismeknagg å henge det på. Ikke bare kresenheten, men min forkjærlighet for å helst lage og spise nøyaktig den samme maten, altså mer enn én rett selvfølgelig, om og om igjen. Repetativ atferd og det der, liksom. 

Uansett, genene ble nå en gang videreført. Helparten av avkommet fikk naturlig nok adhd, tungt belastet av to foreldre med dette, mens halvparten i tillegg fikk min autisme med ditto problematikken forhold til all mat som ikke passer inn i et heller begrenset repertoar av trygghet. Og i tillegg har en av dem uten autisme klart å pådra seg cøliaki og begge med autisme, og meg selv, IBS i ulike grader. Ja, og det er selvsagt verdt å nevne at de med autisme har ulike preferanser til hva som må kunne regnes som spisbart, med noen få overlappende unntak som pizza med pepperoni. Jeg for min del har forøvrig en hel haug med issues når det kommer til både henholdsvis lukt, konsistens, utseende og smak på pepperoni og ville ikke vurdert å spise det for en million kroner en gang. 

Alt dette har ført til at middager er dagens mareritt for minst ett familiemedlem omtrent hver dag, og for meg som admin for ukesplanlegging, et repeterende angst prosjekt som er dømt til å feile på ukentlig basis. Nå har i tillegg dyrtiden innhentet oss, og jeg må finne billigere alternativer til middager. Dersom du har giddet å lese helt ned til dette, innser du sikkert utfordringen. Nye middager, krise. Trygt for overfølsomme tarmer som ekskluderer mye av den billigere maten, for eksempel å erstatte kjøtt med bønner og linser (hallo, stevnemøte med toalettet, liksom) eller at billig pasta slett ikke er billig når den må være glutenfri. Og ikke minst, akseptabel innenfor ekstremt sære, uforståelige og for andre garantert latterlige, angstfulle krav om akseptere konsistens, farge, lukt, utseende og smak for en liten gjeng autister. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne å lete en gang. Sukk. 

Anonymkode: 1be84...8f5

[Anonym bruker]

Må dere spise middag da?

Brødskiver eller knekkebrød med et greit utvalg av pålegg og frukt/grønt kan være et like greit kosthold det

 

Anonymkode: 70a49...fc2

[Hagla]

Dette hørtes vanskelig ut. Kan det hjelpe å lage lister for hvilke ingredienser den enkelte liker også se hva slags mat som kan lages av de tingene alle liker?

 

[Anonym bruker]

Og beklager virkelig for skrivefeilene underveis, jeg vurderer sterkt å avinstallere actocorrect, som på ingen måte er like korrekt alltid. 

HI

Anonymkode: 1be84...8f5

[Anonym bruker]

Huff, for en slitsom situasjon! Jeg har ingen erfaring eller råd, men kan et møte med ernæringsfysiolog være til hjelp?

(Og så må jeg få si at du skriver virkelig bra. Til tross for alvoret i situasjonen og fortvilelsen som skinner gjennom, så ordlegger du deg med snert og humor. Det er en holdning som jeg tror og håper hjelper deg i en stri hverdag)

Anonymkode: 8a21d...ec9

[Anonym bruker]

Hørtes veldig slitsomt ut. 
Vi har hatt noen lignende utfordringer her i huset, i tillegg har et nært familiemedlem cøliaki. Det vi har forsøkt å gjøre er å finne en hovedingrediens som alle liker. La oss si f.eks. pølse. Den ene liker kun pølsebrød, den andre kun potetstappe og den tredje stekte grønnsaker. Når vi har laks vil den ene kun ha laks med rømme, den andre laks med ris og den tredje laks med brokkolisalat. Det høres ut som om vi lager mye bortkastet mat, men alt av tilbehør brukes opp til andre retter. Eventuelt så spiser jo vi voksne alt, og tar det som blir igjen.

Det er kjempe vanskelig med diagnoser inne i bildet, og forstår godt hvor vanskelig det kan være. Det går ofte i mye av samme maten her. Heldigvis elsker den særeste ungen toast, og spiser det gjerne til middag. Da er det bare to andre å ta hensyn til 🙈

Anonymkode: 6fa78...61e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Må dere spise middag da?

Brødskiver eller knekkebrød med et greit utvalg av pålegg og frukt/grønt kan være et like greit kosthold det

 

Anonymkode: 70a49...fc2

Ah, da kommer vi inn på et annet og spennende kapittel. Det er mange innfallsvinkler her. For eksempel er middag en rutine, og rutiner liker vi. Så er det knekkebrød og brød, som spesielt ene har et, la oss kalle det interessant, forhold til. For ikke å nevne hvordan glutenfrie varianter av dette opptrer med tanke på blant annet konsistens, selv om det strengt tatt begrenser seg til den med cøliaki. Men joda, vi trenger sikkert ikke middag hver eneste dag. 

HI

Anonymkode: 1be84...8f5

[Anonym bruker]

Hagla skrev (9 minutter siden):

Dette hørtes vanskelig ut. Kan det hjelpe å lage lister for hvilke ingredienser den enkelte liker også se hva slags mat som kan lages av de tingene alle liker?

 

Det var faktisk ikke så dumt, og en perfekt utfordring til min nye venn, AI, som kanskje kan klare å konstruere noe brukbart ut av det hele. Eventuelt gi hele greien sammenbrudd, men da er i hvert fall problemet med kunstig intelligens løst.

HI

Anonymkode: 1be84...8f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Huff, for en slitsom situasjon! Jeg har ingen erfaring eller råd, men kan et møte med ernæringsfysiolog være til hjelp?

(Og så må jeg få si at du skriver virkelig bra. Til tross for alvoret i situasjonen og fortvilelsen som skinner gjennom, så ordlegger du deg med snert og humor. Det er en holdning som jeg tror og håper hjelper deg i en stri hverdag)

Anonymkode: 8a21d...ec9

Takk for det! Humor er høyst nødvendig som faktor for overlevelse i min familie, både i retning galgen(humor, altså) og lett nevrotisk med en bunntanke om at det står mellom å le eller krølle seg sammen i fosterstilling under et bord i vill krampegråt. 

HI

Anonymkode: 1be84...8f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Ah, da kommer vi inn på et annet og spennende kapittel. Det er mange innfallsvinkler her. For eksempel er middag en rutine, og rutiner liker vi. Så er det knekkebrød og brød, som spesielt ene har et, la oss kalle det interessant, forhold til. For ikke å nevne hvordan glutenfrie varianter av dette opptrer med tanke på blant annet konsistens, selv om det strengt tatt begrenser seg til den med cøliaki. Men joda, vi trenger sikkert ikke middag hver eneste dag. 

HI

Anonymkode: 1be84...8f5

Jeg skjønner at dette er vanskelig ja.

Jeg har fire barn selv, men heldigvis bare ett barn som dine. Hun er i manges øyne bare kresen, men hun har også store problemer med konsistensen, lukter og det jeg kaller blandet mat. Hun spiser overhodet ikke mat som er blandet sammen, som gryteretter osv.

Men hun liker brød og speilegg, derfor jeh foreslo brød. For sikkert 2-3 ganger i uka spiser hun brødskiver med speilegg når vi andre spiser middag 

Anonymkode: 70a49...fc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hørtes veldig slitsomt ut. 
Vi har hatt noen lignende utfordringer her i huset, i tillegg har et nært familiemedlem cøliaki. Det vi har forsøkt å gjøre er å finne en hovedingrediens som alle liker. La oss si f.eks. pølse. Den ene liker kun pølsebrød, den andre kun potetstappe og den tredje stekte grønnsaker. Når vi har laks vil den ene kun ha laks med rømme, den andre laks med ris og den tredje laks med brokkolisalat. Det høres ut som om vi lager mye bortkastet mat, men alt av tilbehør brukes opp til andre retter. Eventuelt så spiser jo vi voksne alt, og tar det som blir igjen.

Det er kjempe vanskelig med diagnoser inne i bildet, og forstår godt hvor vanskelig det kan være. Det går ofte i mye av samme maten her. Heldigvis elsker den særeste ungen toast, og spiser det gjerne til middag. Da er det bare to andre å ta hensyn til 🙈

Anonymkode: 6fa78...61e

Det er akkurat det, en klarer gjerne én eller to, eventuelt alle andre enn meg selv med tanke på pepperonipizzaen (men det gir meg forsåvidt en ypperlig unnskyldning for å kunne spise noe jeg liker - alene (nevnte jeg misfoni?)). Jeg prøver ellers på det samme som deg, altså å finne en ingrediens som er noenlunde akseptabel for flest mulig, men det er ofte vanskeligere enn man skulle tro. Innimellom fører det faktisk til tilnærmet våte drømmer om at alle våkner opp en dag med en sterk forkjærlighet for poteter i alle former, og en vill trang til å spise havregrøt til frokost hver dag. Tenk på alle pengene spart da!

HI

Anonymkode: 1be84...8f5

[Anonym bruker]

Kanskje dere vil tjene på å utfordre dere litt i matveien? Øve på ulike konsistenter, smaker og ulike varianter av mat. Ernæringsmessig, særlig for barn i vekst, er det lurt - både på kort- og lang sikt.

Kanskje få hjelp av en ernæringsfysiolog? 

Anonymkode: f978b...5c0

[Anonym bruker]

Skjønner mye av det du sier. Om det er noen trøst : Vi har ingen (kjente) diagnoser, men middag og konseptet faniliemiddag får jeg sjelden til å fungere. Mannen og et av barna liker veldig lite og vil helst ha brødskive. De store barna vet jeg aldri når er hjemme, om de har spist ute, eller om de kommer til å spise når de kommer hjem og jeg derfor skal lage ekstra porsjoner. Har ikke økonomi til å lage mat som ikke blir spist. 

Har måttet innta en avslappet holdning. Den som er hjemme når maten lages får tilbudet. Den som kommer hjem og er sulten finner seg annen mat om det ikke er noe igjen. Så har vi i helgene litt mer fellesmiddager og koser oss sammen. Eller felles lunsj. Eller ikke😊

Er ikke veldig fornøyd med dette, men er den løsningen som lager minst stress rundt mat og logistikk. 

Anonymkode: 47848...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje dere vil tjene på å utfordre dere litt i matveien? Øve på ulike konsistenter, smaker og ulike varianter av mat. Ernæringsmessig, særlig for barn i vekst, er det lurt - både på kort- og lang sikt.

Kanskje få hjelp av en ernæringsfysiolog? 

Anonymkode: f978b...5c0

Jeg er ganske sikker på at hi både har tenkt på og prøvd å øve på det forskjellige. Hun virker svært realistisk og oppegående. 
 

Men ernæringsfysiolog er jeg enig i kan være en ide. Også for å forklare barna viktigheten av et godt kosthold, selv om det jo ikke er vond vilje som gjør at de ikke kan spise alt. 

Anonymkode: 8a21d...ec9