Gå på jobbfest når man er sykmeldt?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Da hadde jeg holdt meg unna. Dette er ting du rett og slett ikke vil la komme ut, fordi det, som du ganske riktig tenker, vil bli sett på som deg som ikke takler stress, fremfor en sykdom som kan ramme hvem som helst.

Nå vil noen rope at jeg er dum og slem og kynisk og ikke bry deg om de som tenker sånn, men jeg mener du bør det likevel. De som roper sånt, er sjelden de samme som har makt til å kunne gi deg verre eller bedre muligheter på jobb.

De som kan det, de ser an personligheten din. Arbeidslivet er et spill, og de som viser svakhet kommer ingen vei. 

Anonymkode: a0b58...452

Teiteste jeg har hørt på lenge. Utbrenthet rammer skremmende mange, og er like reelt som alt annet og det bør ikke ties ihjel, ei eller skambelegges på den måten. Det er mange grunner til at folk blir utbrent, at det er fordi man ikke takler stress er en vanvittig forenkling og bagatellisering, rett og slett kunnskapsløst.

En arbeidsgiver som straffer deg for at du blir utbrent er like gale som at man blir diskriminert fordi man sitter i rullestol. Med andre ord en arbeidsplass man burde skygge unna. 

Selv var jeg helt åpen om å være utbrent. Til og med på jobbintervju til ny jobb. Og vet du hva? Jeg fikk ikke annet enn støtte på min gamle arbeidsplass, og danket ut 30 andre søkere til jobben jeg har nå. For enkelte ser faktisk slike erfaringer som en styrke.

Etter at jeg ble utbrent har jeg lært en hel del om meg selv, og ser mine medarbeidere på en helt annen måte. 

Med større åpenhet og fokus fra arbeidsgivere så kan man også enklere unngå at flere blir rammet. Men da bør iallfall du gå tilbake bak den steinen du kom fra…

Anonymkode: 42358...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Teiteste jeg har hørt på lenge. Utbrenthet rammer skremmende mange, og er like reelt som alt annet og det bør ikke ties ihjel, ei eller skambelegges på den måten. Det er mange grunner til at folk blir utbrent, at det er fordi man ikke takler stress er en vanvittig forenkling og bagatellisering, rett og slett kunnskapsløst.

En arbeidsgiver som straffer deg for at du blir utbrent er like gale som at man blir diskriminert fordi man sitter i rullestol. Med andre ord en arbeidsplass man burde skygge unna. 

Selv var jeg helt åpen om å være utbrent. Til og med på jobbintervju til ny jobb. Og vet du hva? Jeg fikk ikke annet enn støtte på min gamle arbeidsplass, og danket ut 30 andre søkere til jobben jeg har nå. For enkelte ser faktisk slike erfaringer som en styrke.

Etter at jeg ble utbrent har jeg lært en hel del om meg selv, og ser mine medarbeidere på en helt annen måte. 

Med større åpenhet og fokus fra arbeidsgivere så kan man også enklere unngå at flere blir rammet. Men da bør iallfall du gå tilbake bak den steinen du kom fra…

Anonymkode: 42358...753

For all del, noen arbeidsplasser er jo spesielt tilrettelagt. Jeg snakker om arbeidslivet generelt. Der ville en sånn kommentar som du kommer med til meg, for eksempel, fungert veldig dårlig. 

Anonymkode: a0b58...452

[Anonym bruker]

Er det en mulighet å være med noen timer, være edru å kjøre hjem når de andre blir "fulle og dumme"?

Når man er utbrent så skal man vel gjøre ting som gir deg glede og energi? Har du gode kollegaer som gir deg energi så hadde jeg gått, hvis ikke hadde jeg holdt meg hjemme.

Anonymkode: cdee5...2ed

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (5 timer siden):

På min arbeidsplass ville du blitt heiet på om du kom. Det er så mye lettere å komme tilbake etter sykemelding om man holder litt kontakt med kolleger og sommerfest er en kjempefin anledning. Du kan komme og være så lenge du ønsker og ingen vil si noe på at du går akkurat når du vil. Ingen kan heller se på deg om du er sykemeldt for psyken eller om du har f. eks. jernmangel. Så om du har gode kolleger så vil de bare bli glade for å se deg og for at du orker å komme. Hvordan ville du selv tatt imot en sykemeldt kollega som kom på sommerfesten?

Og, ja, jeg ville ha gått. 

Hos oss også.  Jeg måtte gå hjem, eller rettere sagt - jeg ble bortimot sendt hjem fordi jeg bare plutselig var helt tom for energi - det var akkurat som om noen bare pumpet alt ut av meg. Sjefen min så at jeg ikke var i form og ga meg beskjed om å "ta helg" - det var på torsdag.  Jeg ville ikke for jeg ventet gjester i helga.  Da fikk jeg klar beskjed av sjefen om å gå hjem og ikke komme tilbake på jobb før tidligst på mandag. Og "Kos deg meg gjestene dine, både ute og hjemme"..  Han hadde sikkert sagt at jeg skulle komme på julebord / fest også om det hadde vært aktuelt den helga.  Alle som er sykemeldt hos oss og som er i stand til det, er hjertelig velkommen på jobb-fester / samlinger.  

Det å holde kontakt med jobben når man er syk, kan være viktig for helsa og ikke minst viktig for å komme tilbake til jobb. 

Anonymkode: 9e6b3...efb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Når jeg er sykemeldt holder jeg meg unna sånt, uansett årsak til sykemelding. 

Anonymkode: 3686e...b13

Så synd at du holder deg unna sånt, dette er gamle holdninger. Nyere forskning viser at det å holde kontakten med jobb/kollegaer og delta litt sosialt i den grad man orker det bidrar til at man kommer raskere tilbake i jobb.

Anonymkode: 9ac1e...9ae

[Anonym bruker]

Spørsmålet du må stille deg er om du orker de som prater dritt i etterkant om du møter opp. Om dette forverrer situasjonen din ville jeg ikke gått, men om du klarer å riste det av deg så ville jeg gått. Det er som flere sier her viktig å opprettholde kontakt med arbeidsplassen. Men jeg gjorde det samme og min daglige leder gjorde livet surt for meg etterpå ved å stille spørsmål ved om sykemeldingen var reell. Ting ble mye vanskeligere etter det.

Anonymkode: 81d3a...32d

[Twinntippen]

Jeg hadde ikke gjort det selv, men hadde blitt glad hvis andre hadde gjort det! Gir jo ikke mening, men sånn er det. Er «streng» mot meg selv, men heier på andre om det gir mening.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Når jeg er sykemeldt holder jeg meg unna sånt, uansett årsak til sykemelding. 

Anonymkode: 3686e...b13

Det sier seg selv. Er man for syk til å jobbe, er man også for syk til å feste. 

Anonymkode: 902c6...321

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Det sier seg selv. Er man for syk til å jobbe, er man også for syk til å feste. 

Anonymkode: 902c6...321

Hvem har sagt at hi skal feste?

Anonymkode: 5b9f4...819

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg er sykmeldt fordi jeg er utbrent etter alt for høyt stressnivå på jobb over for lang tid kombinert med mye på personlig nivå. Jeg orker en del men jobben stresser meg ekstremt for tiden. Men ikke det sosiale omkring jobben. Jeg syns det er flaut og pinlig og ikke ha greid å takle stresset derfor har jeg ikke flagget hvorfor jeg er sykmeldt. 
HI

Anonymkode: 4c5c3...808

Da hadde jeg ikke gått, viss jobben stresser deg, hjelper det heller ikke å gå på ting som har med jobb eller ansatte å gjøre. Du trenger å holde deg borte fra ting som kanskje trigger deg.

Hadde hvertfall ikke gått selv

Anonymkode: bfca3...784

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det sier seg selv. Er man for syk til å jobbe, er man også for syk til å feste. 

Anonymkode: 902c6...321

Jeg vet ikke hvordan din jobb er, men på min jobb er det en vesentlig forskjell mellom å jobbe og å sitte ned med gode kolleger, prate, spise og ha det hyggelig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det sier seg selv. Er man for syk til å jobbe, er man også for syk til å feste. 

Anonymkode: 902c6...321

Gjør det aldeles ikke i alle tilfeller. En del arbeid er rett og slett ikke forsvarlig å utføre hvis en er mentalt utslitt. Det kan få store konsekvenser om du gjør feil. 
 

Å møte kollegaene setter ingen liv i fare akkurat. 

Anonymkode: 5fce8...87b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Men jeg gjorde det samme og min daglige leder gjorde livet surt for meg etterpå ved å stille spørsmål ved om sykemeldingen var reell. Ting ble mye vanskeligere etter det.

Anonymkode: 81d3a...32d

Ja, dette er realiteten for de fleste. De svarene som kommer i denne tråden er nok helst basert på hva mennesker skulle ønske at var sant, enn på hva som faktisk er det. Eventuelt har man en arbeidsplass som er mer oppbevaring enn faktisk ytelse. Dette må jo HI se an selv. Legger merke til at det er stor forskjell på hvor stor respekt man har for sin jobb og sine ledere.

Noen oppfører seg som prinsesser på jobb, jeg gjør som jeg vil, de skal bare være glad for at jeg er der, sjefen er en dust, etc. Dette er typisk for de yrkene hvor det er stort behov for arbeidskraft, hvor man gjerne har dårlig betalt, men sikker jobb.

Andre oppfører seg ydmykt og med respekt for andre rundt seg, de jobber hardt og oppfører seg skikkelig. Dette er typisk for de yrkene hvor det er bedre betalt, mer spennende oppgaver, men mange om beinet.

Har man den siste typen jobb, og oppfører seg som man har den første typen jobb, så varer man ikke lenge i den, det har jeg personlig sett det ene etter det andre tilfellet av. Ikke minst er dette (dessverre) den årsaken til en uthuling av kvinner på enkelte arbeidsplasser. Menn er ofte mer vant med å klare å sette seg selv til side, innordne seg, sikkert fordi de ikke har blitt kulturelt oppdradd til å stå på krava for en hver pris.

Anonymkode: a0b58...452

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ja, dette er realiteten for de fleste. De svarene som kommer i denne tråden er nok helst basert på hva mennesker skulle ønske at var sant, enn på hva som faktisk er det. Eventuelt har man en arbeidsplass som er mer oppbevaring enn faktisk ytelse. Dette må jo HI se an selv. Legger merke til at det er stor forskjell på hvor stor respekt man har for sin jobb og sine ledere.

Noen oppfører seg som prinsesser på jobb, jeg gjør som jeg vil, de skal bare være glad for at jeg er der, sjefen er en dust, etc. Dette er typisk for de yrkene hvor det er stort behov for arbeidskraft, hvor man gjerne har dårlig betalt, men sikker jobb.

Andre oppfører seg ydmykt og med respekt for andre rundt seg, de jobber hardt og oppfører seg skikkelig. Dette er typisk for de yrkene hvor det er bedre betalt, mer spennende oppgaver, men mange om beinet.

Har man den siste typen jobb, og oppfører seg som man har den første typen jobb, så varer man ikke lenge i den, det har jeg personlig sett det ene etter det andre tilfellet av. Ikke minst er dette (dessverre) den årsaken til en uthuling av kvinner på enkelte arbeidsplasser. Menn er ofte mer vant med å klare å sette seg selv til side, innordne seg, sikkert fordi de ikke har blitt kulturelt oppdradd til å stå på krava for en hver pris.

Anonymkode: a0b58...452

Dette er det største våset jeg har sett på lenge. Hvilket arbeidsliv har du vært i?

Anonymkode: 333f4...f06

[MissSaigon]

prekæs skrev (15 timer siden):

Jeg hadde ikke gått.

Du hadde ikke gått kun basert på at du var sykemeldt?

Da er du nok heldig og ikke har hatt behov for langtidssykemelding, ellers hadde du skjønt viktigheten av å holde kontakt med arbeidsplass og kollegaer i en periode man står utenfor det fellesskapet man er vant med. 

Det finnes alltid mennesker som mener mye om mangt, men de er som regel ikke verd å bry seg med. De som vil en vel ønsker en velkommen om det så er morgenkaffe eller sommerfest. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Ja, dette er realiteten for de fleste. De svarene som kommer i denne tråden er nok helst basert på hva mennesker skulle ønske at var sant, enn på hva som faktisk er det. Eventuelt har man en arbeidsplass som er mer oppbevaring enn faktisk ytelse. Dette må jo HI se an selv. Legger merke til at det er stor forskjell på hvor stor respekt man har for sin jobb og sine ledere.

Noen oppfører seg som prinsesser på jobb, jeg gjør som jeg vil, de skal bare være glad for at jeg er der, sjefen er en dust, etc. Dette er typisk for de yrkene hvor det er stort behov for arbeidskraft, hvor man gjerne har dårlig betalt, men sikker jobb.

Andre oppfører seg ydmykt og med respekt for andre rundt seg, de jobber hardt og oppfører seg skikkelig. Dette er typisk for de yrkene hvor det er bedre betalt, mer spennende oppgaver, men mange om beinet.

Har man den siste typen jobb, og oppfører seg som man har den første typen jobb, så varer man ikke lenge i den, det har jeg personlig sett det ene etter det andre tilfellet av. Ikke minst er dette (dessverre) den årsaken til en uthuling av kvinner på enkelte arbeidsplasser. Menn er ofte mer vant med å klare å sette seg selv til side, innordne seg, sikkert fordi de ikke har blitt kulturelt oppdradd til å stå på krava for en hver pris.

Anonymkode: a0b58...452

Iallverden. Enten har du vært ekstremt uheldig med dine arbeidsplasser eller jeg ekstremt heldig med mine. Dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i etter 20 år i arbeidslivet. Mine arbeidsplasser har vært preget av stor grad av åpenhet og frihet. Og det har ingenting med at man ikke har respekt for lederne eller arbeidsmoral. Er man syk (og det inkluderer utbrenthet) så får man forståelse og respekt for det. Om evt tiltak alltid er like bra, det kan man selvfølgelig diskutere, men respekt for sykemelding får man uansett diagnose. Vi har stor frihet på min arbeidsplass, men det er jo selvsagt forventet at man skal levere. Gjør man ikke det, blir det selvsagt satt inn tiltak, så det med oppbevaring er jo bare tull. Det kalles en moderne arbeidsplass! Har medarbeiderne det bra, så leverer de aller fleste bra.

Veldig glad jeg aldri har vært innom noe i nærheten av så kynisk som det du tar utgangspunkt i her.

Anonymkode: 42358...753

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, dette er realiteten for de fleste. De svarene som kommer i denne tråden er nok helst basert på hva mennesker skulle ønske at var sant, enn på hva som faktisk er det. Eventuelt har man en arbeidsplass som er mer oppbevaring enn faktisk ytelse. Dette må jo HI se an selv. Legger merke til at det er stor forskjell på hvor stor respekt man har for sin jobb og sine ledere.

Noen oppfører seg som prinsesser på jobb, jeg gjør som jeg vil, de skal bare være glad for at jeg er der, sjefen er en dust, etc. Dette er typisk for de yrkene hvor det er stort behov for arbeidskraft, hvor man gjerne har dårlig betalt, men sikker jobb.

Andre oppfører seg ydmykt og med respekt for andre rundt seg, de jobber hardt og oppfører seg skikkelig. Dette er typisk for de yrkene hvor det er bedre betalt, mer spennende oppgaver, men mange om beinet.

Har man den siste typen jobb, og oppfører seg som man har den første typen jobb, så varer man ikke lenge i den, det har jeg personlig sett det ene etter det andre tilfellet av. Ikke minst er dette (dessverre) den årsaken til en uthuling av kvinner på enkelte arbeidsplasser. Menn er ofte mer vant med å klare å sette seg selv til side, innordne seg, sikkert fordi de ikke har blitt kulturelt oppdradd til å stå på krava for en hver pris.

Anonymkode: a0b58...452

Hva har denne ranten med om man kan være sosial når man er sykemeldt å gjøre? En god arbeidsplass som respekterer sine ansatte er da virkelig ikke kun en oppbevaring, det er jo tvert i mot en plass man skjønner at det psykososiale er svært viktig for at mennesker skal yte maks. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

For all del, noen arbeidsplasser er jo spesielt tilrettelagt. Jeg snakker om arbeidslivet generelt. Der ville en sånn kommentar som du kommer med til meg, for eksempel, fungert veldig dårlig. 

Anonymkode: a0b58...452

Spesielt tilrettelagt??? Kjenner jeg blir nysgjerrig på hvilken bransje du har erfaring fra, og hva er egentlig arbeidslivet generelt?

Anonymkode: 42358...753

[Anonym bruker]

Jeg har blitt oppfordret til å gå på årets sommerfest av både nærmeste leder, flere kollegaer og legen. Den eneste som holder igjen er psykologen, og heldigvis. For jeg orker virkelig ikke, men kunne latt meg presse hvis ikke psykologen min hadde støttet meg i å stå over denne gangen. Så det jeg får ut av dette, er at det i hvert fall i min omgangskrets blir sett på som utelukkende positivt å delta på sosiale ting med jobben selv om man er sykemeldt. 

Anonymkode: da848...48e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er det største våset jeg har sett på lenge. Hvilket arbeidsliv har du vært i?

Anonymkode: 333f4...f06

Jeg har vært i ulike former for arbeidsliv, men trives best med det jeg er i nå.

Senest denne uken mottok vi en forespørsel fra en kunde, som var helt absurd. Ikke bare behandlet kunden oss med fullkomment fravær av respekt, som vi var hennes tjenere, hun forventet åpenbart også at hun hadde rettigheter som gikk på bekostning av de andre kundene.

Jeg forsøkte så godt jeg kunne å geleide henne rolig og fattet, gjennom jungelen av ting hun måtte vite og gjøre, for å få det hun ønsket seg. Men, til ingen nytte, hun fortsatte å kreve at andre skulle ordne opp, her, nå. Til slutt innså jeg at hvis jeg skal svare denne kunden mer nå, så kommer jeg til å klikke og skrike. Så jeg ga saken videre til min leder.

Senere på dagen var jeg nysgjerrig på hva han hadde gjort, så jeg sjekket. Han hadde simpelthen gitt henne det hun ønsket seg uten å lage noe mer fuss. Ingen innsigelser på hennes oppførsel, verken på respektløshet eller sniking, bare lett og ledig gitt henne det hun ba om.

Derfor er han leder, ikke vi andre. 

Anonymkode: a0b58...452

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Enten har du vært ekstremt uheldig med dine arbeidsplasser eller jeg ekstremt heldig med mine.

Nei, dette handler om at vi trives i ulike jobber.

Selv hadde jeg mistrivdes i en jobb uten høye krav til adferd og mer kynisme, som jeg ser enkelte av dere kaller det. Jeg ville ikke trivdes med det som beskrives her inne, og som jeg opplever som vernet bedrift. 

Anonymkode: a0b58...452

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Nei, dette handler om at vi trives i ulike jobber.

Selv hadde jeg mistrivdes i en jobb uten høye krav til adferd og mer kynisme, som jeg ser enkelte av dere kaller det. Jeg ville ikke trivdes med det som beskrives her inne, og som jeg opplever som vernet bedrift. 

Anonymkode: a0b58...452

Wow, du kunne ikke vært litt mer nedlatende da. 

Anonymkode: 5b9f4...819

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har vært i ulike former for arbeidsliv, men trives best med det jeg er i nå.

Senest denne uken mottok vi en forespørsel fra en kunde, som var helt absurd. Ikke bare behandlet kunden oss med fullkomment fravær av respekt, som vi var hennes tjenere, hun forventet åpenbart også at hun hadde rettigheter som gikk på bekostning av de andre kundene.

Jeg forsøkte så godt jeg kunne å geleide henne rolig og fattet, gjennom jungelen av ting hun måtte vite og gjøre, for å få det hun ønsket seg. Men, til ingen nytte, hun fortsatte å kreve at andre skulle ordne opp, her, nå. Til slutt innså jeg at hvis jeg skal svare denne kunden mer nå, så kommer jeg til å klikke og skrike. Så jeg ga saken videre til min leder.

Senere på dagen var jeg nysgjerrig på hva han hadde gjort, så jeg sjekket. Han hadde simpelthen gitt henne det hun ønsket seg uten å lage noe mer fuss. Ingen innsigelser på hennes oppførsel, verken på respektløshet eller sniking, bare lett og ledig gitt henne det hun ba om.

Derfor er han leder, ikke vi andre. 

Anonymkode: a0b58...452

Dette var virkelig goddag mann økseskaft. Jeg skjønner at du forsøker å forklare noe her, men må innrømme at relevansen til inkluderende arbeidsliv går meg hus forbi. Det eneste du forklarer er hvorfor du ikke er leder, ditt forsøk på å dra "vi" med deg faller jo på stengrunn. Om du ikke fikser basic kundebehandling bør du jo se deg etter noe annet å gjøre. Spesielt siden du er så opptatt av at man skal levere topp resultat i alle situasjoner. 

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Nei, dette handler om at vi trives i ulike jobber.

Selv hadde jeg mistrivdes i en jobb uten høye krav til adferd og mer kynisme, som jeg ser enkelte av dere kaller det. Jeg ville ikke trivdes med det som beskrives her inne, og som jeg opplever som vernet bedrift. 

Anonymkode: a0b58...452

Det er litt rart at du trives med såkalt kynisme når du samtidig beviser at du selv ikke klarer å levere forventet resultat i ditt eget virke.

Endret 6. juni av MissSaigon

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (52 minutter siden):

Det er litt rart at du trives med såkalt kynisme når du samtidig beviser at du selv ikke klarer å levere forventet resultat i ditt eget virke.

Det stemmer ikke, jeg leverer helt fint det som forventes av meg i den stillingen jeg har. Jeg har bare ingen ambisjoner om å bli leder.

Jeg tror mange tenker at det å være leder er høy lønn, mye makt og stor frihet. De ser ikke i det hele tatt hvor mye ansvar og ydmykhet og drittarbeid som faktisk følger med - og som er årsak til at lederstillinger er bedre betalt.

Uansett, vi beveger oss nå ut fra tema. Poenget mitt var bare at det kommer nok an på hva slags jobb HI har, hva hun bør gjøre. 

Anonymkode: a0b58...452

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det stemmer ikke, jeg leverer helt fint det som forventes av meg i den stillingen jeg har. Jeg har bare ingen ambisjoner om å bli leder.

Jeg tror mange tenker at det å være leder er høy lønn, mye makt og stor frihet. De ser ikke i det hele tatt hvor mye ansvar og ydmykhet og drittarbeid som faktisk følger med - og som er årsak til at lederstillinger er bedre betalt.

Uansett, vi beveger oss nå ut fra tema. Poenget mitt var bare at det kommer nok an på hva slags jobb HI har, hva hun bør gjøre. 

Anonymkode: a0b58...452

Jeg tror at de fleste tenker at det å være leder er høy lønn, mye makt og stort ansvar. Jeg tror at de flest tenker at det å være leder ofte koster mer enn lønnen dekker mtp ansvaret man har både ovenfor kunder og ansatte. Jeg tror at folk flest skjønner mye mer enn du gir dem kreditt for. 

Poenget er ikke hva slags jobb hi har, uansett stillingsbeskrivelse er det helt klart at de aller fleste vil nyte godt av å holde kontakt med arbeidsplassen i løpet av en langtidssykemelding. All forskning beviser faktisk dette, at jo lenger man er borte fra jobb uten noen form for kontakt, jo hardere og vanskeligere blir det å komme tilbake. 

Du levere jo heller ikke helt fint det som forventes når leder må rydde opp etter deg, i en sak som fremstår ganske triviell når man har med kundebehandling å gjøre. Om man skulle løpt til leder for hver vanskelig kunde så fyller man ikke sine egne oppgaver på en tilfredsstillende måte. 

Endret 6. juni av MissSaigon