Anonym bruker Skrevet 3. juni #1 Skrevet 3. juni Hvem går dere i begravelse/bisettelse til? Hvor godt kjenner dere personen før dere drar dit? Går dere i gravferden til litt perifere venner, kolleger, samarbeidspartnere etc.? Hvor setter dere grensen for hvor det er naturlig å delta? Anonymkode: 99ffa...848
Anonym bruker Skrevet 3. juni #2 Skrevet 3. juni Nær familie og nære venner så lenge det passer. Går ikke til naboen jeg ikke snakker med. Anonymkode: 0e746...342
Anonym bruker Skrevet 3. juni #3 Skrevet 3. juni Går til nær familie, kollegaer og venner, samt når nære personer jeg kjenner har mistet noen som er dem nære for å vise støtte til dem Anonymkode: c6e7f...45d
Anonym bruker Skrevet 3. juni #4 Skrevet 3. juni Har skjønt at noen går i begravelse for underholdning /for å grafse i andres liv eller for å gjøre det interessante. Helt sykt spør du meg. Jeg går bare til familie og nære venner. Evt om en nær kollega hadde dødd. Går ikke i onkelen til naboen min sin begravelse liksom. Anonymkode: 08f1c...cc9
Anonym bruker Skrevet 3. juni #5 Skrevet 3. juni Anonym bruker skrev (39 minutter siden): Har skjønt at noen går i begravelse for underholdning /for å grafse i andres liv eller for å gjøre det interessante. Helt sykt spør du meg. Jeg går bare til familie og nære venner. Evt om en nær kollega hadde dødd. Går ikke i onkelen til naboen min sin begravelse liksom. Anonymkode: 08f1c...cc9 Begravelser er noe av det verste jeg vet så at noen går det for underholdning er nesten utenfor min fatteevne. Jeg er veldig usikker på hvor nær en venn/bekjent/kollega er før man går i gravferden Anonymkode: 99ffa...848
Anonym bruker Skrevet 3. juni #6 Skrevet 3. juni Jeg går i de begravelsene der jeg vil treffe mennesker jeg kan sørge sammen med. Anonymkode: cc3db...dee
Anonym bruker Skrevet 3. juni #7 Skrevet 3. juni Anonym bruker skrev (2 timer siden): Hvem går dere i begravelse/bisettelse til? Hvor godt kjenner dere personen før dere drar dit? Går dere i gravferden til litt perifere venner, kolleger, samarbeidspartnere etc.? Hvor setter dere grensen for hvor det er naturlig å delta? Anonymkode: 99ffa...848 Det kommer an på. Jeg har gått i noen begravelser hvor jeg ikke kjente den avdøde godt (eller i det hele tatt) hvor det var for noen av de pårørende sin skyld. Jeg gikk blant annet i begravelse til en onkel jeg aldri har hatt noe forhold til (pga rus), men det var hyggelig for faren min at det lille vi har av familie gikk sammen. Jeg har gått i begravelse til kollegar og til elev i parallell klassen som jeg ikke kjente særlig godt (alle kollegaene/alle elevene på trinnet deltok). Det er ingen fasit, jeg går i de begravelsene jeg føler at det er naturlig, enten for mitt forhold til den avdøde, eller fordi pårørende ønsker det, for å støtte pårørende. Anonymkode: 148c7...a7a
Anonym bruker Skrevet 3. juni #8 Skrevet 3. juni Jeg er over 50 år gammel, så de senere årene har jeg vært i begravelse til venners foreldre noen ganger. Det er jo for å støtte de som har mistet en forelder, ikke fordi jeg kjente den avdøde så godt. Ellers går jeg bare til familie og evt nære venner, men har ikke mistet noen nære venner. Anonymkode: 90675...168
Anonym bruker Skrevet 4. juni #9 Skrevet 4. juni Går bare til nærmeste familie og venner, har vært i begravelse til foreldre til gode venninner. Det er jo noe av de verste en gjør, så forstår ikke de som skal gå i alt og alle. Anonymkode: 30b0d...e00
Anonym bruker Skrevet 4. juni #10 Skrevet 4. juni Det skjer at jeg går i begravelse til folk som er nokså perifere. Det handler om gamle tradisjoner i barndomsbygda, familien/gården skulle være representert. Så ja, jeg har gått i begravelse på vegne av mine foreldre. Nå er foreldrene mine døde, pappa døde nå for noen uker siden, og jeg tror kanskje at noe av dette "kravet" om å være representert, døde med han. Ellers til nær familie som tanter og onkler, foreldre til barndomsvenner og helst ikke flere. Anonymkode: 9aad9...4fb
amandine Skrevet 4. juni #11 Skrevet 4. juni Jeg går i begravelser av forskjellige årsaker, noen nære for min egen del, noen for de pårørendes del, noen på vegne av familien eller på vegne av arbeidsgiver. Jeg går i begravelse av sorg, av respekt eller av medfølelse, det varierer. Døden er en del av livet og hvis det gir enten meg selv eller andre mening at jeg deltar så gjør jeg det.
Himmel og hav Skrevet 4. juni #12 Skrevet 4. juni Jeg går i begravelse til familie og slektninger, til venner, til venner og familie som mister noen, nære kolleger og i begravelser der det er høflig å følge, som naboer, tidligere naboer, folk jeg hadde et forhold til da jeg vokste opp ol. Som Amandine sier, av sorg, av respekt eller av medfølelse. Jeg kan også legge til: Aldri for å grafse eller som underholdning.
Anonym bruker Skrevet torsdag kl 08:48 #13 Skrevet torsdag kl 08:48 amandine skrev (På 4.6.2025 den 8.13): Jeg går i begravelser av forskjellige årsaker, noen nære for min egen del, noen for de pårørendes del, noen på vegne av familien eller på vegne av arbeidsgiver. Jeg går i begravelse av sorg, av respekt eller av medfølelse, det varierer. Døden er en del av livet og hvis det gir enten meg selv eller andre mening at jeg deltar så gjør jeg det. Dette! De fleste har vært noenlunde nær familie for meg eller mannen min, men jeg har også vært i begravelse for en god kollega, en lærer jeg var veldig glad i da jeg var 14 år gammel elev og en som ikke er familie i det hele tatt, men som passet meg veldig mye da jeg var barn og jeg ønsket å vise en siste respekt overfor. Jeg har også en gang deltatt i en begravelse til en jeg ikke kjente, som støtte for en nær venninne som ikke orket å gå helt alene og var en pårørende til avdøde, men hadde et anstrengt forhold til de andre pårørende. Anonymkode: cc9b7...310
amandine Skrevet torsdag kl 09:03 #14 Skrevet torsdag kl 09:03 Anonym bruker skrev (På 3.6.2025 den 18.29): Hvem går dere i begravelse/bisettelse til? Hvor godt kjenner dere personen før dere drar dit? Går dere i gravferden til litt perifere venner, kolleger, samarbeidspartnere etc.? Hvor setter dere grensen for hvor det er naturlig å delta? Anonymkode: 99ffa...848 Jeg vet også at mange etterlatte setter pris på at det har vært mange til stede i begravelsen, det opplever jeg ofte blir trukket frem. Det blir som et hederstegn, et synlig bevis for de etterlatte på at den som døde var viktig for mange. Det blir liksom med å lindre i sorgen, å gi trøst i tunge stunder.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå