Voksne mennesker som…

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor noen venter til alle varer er slått inn og fått opplyst prisen før de i det hele tatt begynner å ta frem lommeboka.

Anonymkode: 2f11b...05a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.6.2025 den 22.52):

Folk som ikke forstår at motgang er en del av livet og drar utbrentkortet så fort det ikke går på skinner. Mener ikke de som virkelig står i for mye, men de som ikke tåler noe som helst og rettferdiggjør ét ganske ynkelig personlighetstrekk. 
 

Voksne, velfungerende, ressurssterke og privilegerte folk som har vært utsatt for mikroskopiske ( særs milde)  former for psykisk vold av feks. partner, mobbing i arbeidslivet ol. som blogger om disse traumene konstant, har gått til psykolog, er hjemme for å pleie seg selv, meditere og formidle kunnskap om « vold» til andre. Jeg blir direkte flau. 

Anonymkode: e54d8...c37

Kjenner noen eksemplarer av sorten…

Enkelte presenterer seg i samme åndedrag som de sier hva de ikke kan og ikke tåler.

«Hei, jeg heter Trine, og skal være litt hos dere og se hvordan dere jobber. Jeg kan ikke sitte der, for der får jeg trekk på meg, og ikke sitte der for der får jeg lys på meg, og ikke sitte der, for der ser jeg noen når de går forbi. Fint om ingen bruker parfyme eller deodorant eller sterk såpe når jeg er her, for det tåler jeg ikke, fint om dere dusjer hele tiden, for ellers lukter dere vondt. Jeg tåler ikke at dere spiser hvitløk eller makrell i tomat, heller ikke løk eller kaffe. Aller helst kan dere kanskje være hjemme og så slipper jeg også å være her?»

Det er særlig pinlig når de møter på mennesker som faktisk helt reelt har opplevd noe vondt, som krig og grov vold og mobbing. Så kommer disse med sine mikroproblemer og skal sammenligne.

«Er du ufør fordi du er lam i halve kroppen etter at mannen din skjøt deg/dyttet deg ned en trapp/forsøkte å drepe deg? Vel, jeg også har opplevd vold, mannen min forsøkte å kontrollere med ved å bli sur når jeg skulle på julebord!» 

«Holdt du din beste venninne i armene da hun døde, og dere var fjorten år, og du måtte smøre deg inn med hennes blod for å unngå å bli drept, under krig/skoleskyting? Huff, stakkars deg, jeg vet litt om sorg, moren til en venninne døde av kreft, hun var syk lenge først, og så tynn og blek da gitt, og bla bla bla.»

Anonymkode: dd4ea...641

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.6.2025 den 16.20):

Skjønner du virkelig ikke greia altså? Du står i kø på en kafé om morran, det er kaotisk og lang kø, de bak disken stresser for å få unna køen. Oppegående folk tenker da gjennom, mens de står i køen, hva de vil bestille, slik at de kan bestille raskt når det er deres tur. Mindre oppegående folk, og kverulanter, venter med å skru på hjernen til det er deres tur, står leeeenge og tenker, stiller masse dumme spørsmål og gjerne ombestemmer seg både en, to og tre ganger før de evner å bestille det de skal ha. De bruker gjerne også mye tid på å lete frem kontanter/bankkort. Litt sånn «å ja, jeg skal betale og ja, haha».

Anonymkode: a129a...bf8

Man kan faktisk ikke sammenligne kafé og resturant i denne saken. 

Anonymkode: 3de7e...498

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kjenner noen eksemplarer av sorten…

Enkelte presenterer seg i samme åndedrag som de sier hva de ikke kan og ikke tåler.

«Hei, jeg heter Trine, og skal være litt hos dere og se hvordan dere jobber. Jeg kan ikke sitte der, for der får jeg trekk på meg, og ikke sitte der for der får jeg lys på meg, og ikke sitte der, for der ser jeg noen når de går forbi. Fint om ingen bruker parfyme eller deodorant eller sterk såpe når jeg er her, for det tåler jeg ikke, fint om dere dusjer hele tiden, for ellers lukter dere vondt. Jeg tåler ikke at dere spiser hvitløk eller makrell i tomat, heller ikke løk eller kaffe. Aller helst kan dere kanskje være hjemme og så slipper jeg også å være her?»

Det er særlig pinlig når de møter på mennesker som faktisk helt reelt har opplevd noe vondt, som krig og grov vold og mobbing. Så kommer disse med sine mikroproblemer og skal sammenligne.

«Er du ufør fordi du er lam i halve kroppen etter at mannen din skjøt deg/dyttet deg ned en trapp/forsøkte å drepe deg? Vel, jeg også har opplevd vold, mannen min forsøkte å kontrollere med ved å bli sur når jeg skulle på julebord!» 

«Holdt du din beste venninne i armene da hun døde, og dere var fjorten år, og du måtte smøre deg inn med hennes blod for å unngå å bli drept, under krig/skoleskyting? Huff, stakkars deg, jeg vet litt om sorg, moren til en venninne døde av kreft, hun var syk lenge først, og så tynn og blek da gitt, og bla bla bla.»

Anonymkode: dd4ea...641

Ingenting av det du ramser opp her er vanlig og jeg vil tro at bare en av hendelsene har skjedd 1/10000 mennesker. Så at du har opplevd alt dette er på ingen måte trolig. 

Anonymkode: 3de7e...498

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Man kan faktisk ikke sammenligne kafé og resturant i denne saken. 

Anonymkode: 3de7e...498

Helt enig!  Jeg er helt enig at om man står i kø ved disken for å bestille mat, så er det god folkeskikk å tenke over hva man har lyst på av det som sees i disken eller på menyen som henger oppe.  Så det gjør jeg alltid.  Men på restaurant med bestilling ved bordet, er det noe helt annet.  Da tar jeg med god samvittighet den tiden jeg trenger med å bestille, innen visse grenser selvfølgelig.  Om kelneren ikke har noe annet å gjøre enn å henge over meg, så er det hans / hennes problem.  Tar det for langt tid er det selvfølgelig ok om h*n kommer bort og spør om det er noe jeg (vi) trenger hjelp til, noe vi lurer på osv.  

Noe av kosen på restaurant er jo det å studere menyen, finne noe man har lyst på, ev snakke litt med kelner for å få noen råd osv. 

 

Anonymkode: 939f5...bf1

[Anonym bruker]

Syns det var spinkle eksempler dere kom med. Er det så irriterende å omgås andre mennesker altså? Alle gjør vi vel noe som potensielt kan irritere andre, men man må da få kunne tenke før man bestiller mat, eller bruke 15 sekunder på å finne bankkortet.

Sneglekjørere i trafikken irriterer meg. De som konsekvent ligger 10-20 under fartsgrensen uansett.

Og folk som utnytter meg og aldri gir tilbake.

Ja, og skrytepaver. Bah.

Anonymkode: 0a598...cc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Syns det var spinkle eksempler dere kom med. Er det så irriterende å omgås andre mennesker altså? Alle gjør vi vel noe som potensielt kan irritere andre, men man må da få kunne tenke før man bestiller mat, eller bruke 15 sekunder på å finne bankkortet.

Sneglekjørere i trafikken irriterer meg. De som konsekvent ligger 10-20 under fartsgrensen uansett.

Og folk som utnytter meg og aldri gir tilbake.

Ja, og skrytepaver. Bah.

Anonymkode: 0a598...cc2

Det er jo ikke spinkle eksempler selv om du irriterer deg over noe helt annet. Jeg synes folk som skryter er forfriskende, og folk som kjører sakte bryr jeg meg ikke om da jeg ikke er så glad i fart selv. Da er jo dine eksempler minst like spinkle. Hvorfor skal du bruke tid på å finne frem bankkortet når det er kø bak deg? Du vet jo at du må finne det frem allerede når du stiller deg i kø.

Anonymkode: a129a...bf8

[Anonym bruker]

Vil også tilføye at jeg irriterer meg over overfladiske, egoistiske sjarmtroll med en « jaa» holdning som er godt likt, men egentlig utnytter alle rundt seg, får alle til å tilpasse seg deres ønsker og behov. De starter på en arbeidsplass, blender ledelsen med en positiv innstilling og flott cv, blir venn med alle, viser seg på sitt aller beste, og deretter starter den virkelige divaholdninhen. De tok jobben, fikk høyere lønn enn de som allerede er der, fikk fikset seg en annen og bedre stillingstittel og en rekke goder. Så kommer de med en konvolutt med alle utleggene de kan få refundert. De har skaffet seg diorbriller selv on synet er bra, nytt medlemskap, nyeste telefonen, beste headsettet, tullekurs i hjembyen på en fredsg for å få gratis reise hjem til foreldrene. De er sykemeldte hele svangerskapet selv om de ikke er dårlige. De er tilbake og gir kort varsel hver gang de er borte på noe, så alle andre må brette opp armene. De er på seminarer og kurs der det er fint å være, som Spania eller London mens de mer stabile arbeidstakerne får hjulene til å gå rundt. De tar med seg kontorrekvisita hjem og alt annet de kan plyndre arbeidsplassen for. De mååå bare ha skinnveske til pc’en og får den betalt av arbeidsgiver, går lei og legger den ut på finn. De får flere barn ( ikke noe galt i seg selv) Detetter sier de opp, og når man tenker seg om, har de faktisk ikke produsert noe som helst siden de ble ansatt, kun vært en stor utgiftspost. De drøyeste er at de fortsatt er godt likt som om ingen andre gjennomskuer de.

Anonymkode: e54d8...c37