Misunnelig på mannen, hvordan lære seg å slappe mer av?

[Anonym bruker]

Vår eldste har alltid vært veldig hjemmekjær.
Han har masse venner, men på kvelden har han for det meste vært hjemme og spilt med vennene sine.

Når har det endret seg, når drar de på hytte til familien et den ene 1-2 ganger i måneden.
Drar på fredag, og kommer hjem til middag på søndag.

Gutten har akkurat fylt 18 og teoretisk sett, hvertfall i papirene så er han voksen, men jeg klarer ikke å la være å bekymre meg.
Mannen derimot er mye mer avslappet.

Jeg misunner han for å klare å være så avslappet, hvordan lære å bli det selv?

Anonymkode: 8a896...aef

[Anonym bruker]

Du må bare prøve å slappe av, snakk med mannen din. Det kommer til å gå bra. Du får prøve å tenke at det er kjempefint at sønnen din har gode venner som han kan være sammen med å dra på tur med.

Du kommer alltid å bekymre deg men det blir midlere. Jeg er fortsatt bekyrmet selv om eldste nå har flyttet ut

Lykke til❤️

Anonymkode: fa9e6...23d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at du ikke bare kan slappe av. Du er det man kaller en skikkelig hønemor. Er du også typen som må han sønnen din på snapkartet så du hele tiden kan se hvor han er? 

Anonymkode: 68865...dd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke at du ikke bare kan slappe av. Du er det man kaller en skikkelig hønemor. Er du også typen som må han sønnen din på snapkartet så du hele tiden kan se hvor han er? 

Anonymkode: 68865...dd2

Er ikke på snapp, så nei jeg vet ikke hvor han er hele tiden og har heller ikke noe behov for det.
Men det er en stor forskjell på å vite hvor han er hele tiden, og være bekymret når de drar på hyttetur 3 t kjøring unna med en som fikk lappen for 3 måneder siden.

HI

Anonymkode: 8a896...aef

[Anonym bruker]

Det er naturlig å være bekymret, men det er ikke bra om det tar over tankene helt hver gang han er på helgetur. 
 

Man må faktisk bare tro og håpe at det går bra. 

Anonymkode: 2b296...c5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Jeg misunner han for å klare å være så avslappet, hvordan lære å bli det selv?

Anonymkode: 8a896...aef

Les bøkene til Laura Doyle.

Anonymkode: f8d1a...53c

[Anonym bruker]

Jeg er mor til ei som ble 18 år nå for noen mnd siden og hun reiste på hyttetur med noen venner tidligere denne uka og det er også 3 timer unna her.. og ja jeg er like bekymret som deg. Er ikke snakk om å være hønemor som noen lengre oppe klarte å kommentere, men vi er bare mennesker som blir litt ekstra bekymret og er følsomme. Er noe jeg må jobbe med selv, men for å si det slik selv om hun er 18 år så er hun ikke voksen med erfaringer osv. Hun er enda ett barn, og etter hun ble 18 så følte jeg hun ble 16 år igjen.. 

Anonymkode: f7f6e...ddd

[LME1001]

Jeg må si at jeg skjønte ikke innlegget ditt? Hva er du bekymret for? Han er 18 og har fått øynene opp for å dra på hytteturer 1-2 ganger i mnd. Er ikke det bra da? Han holder jo på å løsrive seg dere. Holder jo på å finne ut av seg selv.

 

Er du redd for at han drikker? Han er 18. Er du redd for at han har sex? Han er 18. 

Er han på hytta med kompiser, eller venner av begge kjønn?

 

[Anonym bruker]

Sønnen din er pr. definisjon voksen, og du har ikke lenger kontroll på valgene han tar. Det er naturlig å være bekymret, men du må bare øve på å gi slipp. 

Anonymkode: a5be7...da9

[Anonym bruker]

LME1001 skrev (38 minutter siden):

Jeg må si at jeg skjønte ikke innlegget ditt? Hva er du bekymret for? Han er 18 og har fått øynene opp for å dra på hytteturer 1-2 ganger i mnd. Er ikke det bra da? Han holder jo på å løsrive seg dere. Holder jo på å finne ut av seg selv.

 

Er du redd for at han drikker? Han er 18. Er du redd for at han har sex? Han er 18. 

Er han på hytta med kompiser, eller venner av begge kjønn?

 

Hun er vel redd for at han skader seg og/eller dør. 
 

Er det faktisk mulig at du ikke skjønner hva en forelder er redd for når barna løsriver seg? 

Anonymkode: 2b296...c5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Vår eldste har alltid vært veldig hjemmekjær.
Han har masse venner, men på kvelden har han for det meste vært hjemme og spilt med vennene sine.

Når har det endret seg, når drar de på hytte til familien et den ene 1-2 ganger i måneden.
Drar på fredag, og kommer hjem til middag på søndag.

Gutten har akkurat fylt 18 og teoretisk sett, hvertfall i papirene så er han voksen, men jeg klarer ikke å la være å bekymre meg.
Mannen derimot er mye mer avslappet.

Jeg misunner han for å klare å være så avslappet, hvordan lære å bli det selv?

Anonymkode: 8a896...aef

Hva er du bekymret for her? At han ikke er med venner og sitter hjemme? Eller at han har begynt å være mer sammen med venner og dra på hytteturer? 

Anonymkode: 947e3...c24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hva er du bekymret for her? At han ikke er med venner og sitter hjemme? Eller at han har begynt å være mer sammen med venner og dra på hytteturer? 

Anonymkode: 947e3...c24

Du må nesten lese innlegget til hi en gang til om du ikke skjønner hva hun mener. Det står ganske klart hva hun er bekymret for. 

Anonymkode: 2b296...c5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Er ikke på snapp, så nei jeg vet ikke hvor han er hele tiden og har heller ikke noe behov for det.
Men det er en stor forskjell på å vite hvor han er hele tiden, og være bekymret når de drar på hyttetur 3 t kjøring unna med en som fikk lappen for 3 måneder siden.

HI

Anonymkode: 8a896...aef

Det positive er at du ikke holder ham igjen. Det er bra da. Lær av faren. 

Anonymkode: 68865...dd2

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for fyll eller sex, eller noe slikt.
Er mer det at det er 3 t kjøring dit, og han som kjører har hatt lappen i 3 måneder.
De går tur i fjellet mens de er der, selv om de er voksne har de ikke så mye livserfaring, hva om det skjer noe, vet de hvordan de skal skaffe hjelp, husker de hva vi har lært dem.
Og det er barnet mitt selv om han har blitt voksen, jeg som mor må også bli vant med at han løsriver seg.

Selvfølgelig, det jeg sier til han er at jeg syns det er fantastisk at de tar disse turene, og det mener jeg også, oppmuntrer til det. Det er en veldig fin gjeng. 
Er bare litt bekymret mens de er borte.

HI

Anonymkode: 8a896...aef

[Anonym bruker]

Det er en krevende øvelse å gi mer og mer slipp. Vi, du også, står i det fordi vi vet at det er normalt, barna skal bli selvstendige, de utvikler seg og vi vil at de skal gå ut i verden på egenhånd. Det betyr ikke at vi ikke tidvis bekymrer oss. Akkurat som vi kan bekymre oss for våre foreldre, selv om de er både godt voksne og gamle, eller våre besteforeldre, nær familie, venner og kjente. Det er normal tilknytning. Vi bryr oss om de vi er glade i og vi håper det går dem godt uansett hva de måtte finne på

Det du kjenner på en vanlig og normalt. 

Anonymkode: 3f062...8f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 31.5.2025 den 11.58):

Jeg er ikke redd for fyll eller sex, eller noe slikt.
Er mer det at det er 3 t kjøring dit, og han som kjører har hatt lappen i 3 måneder.
De går tur i fjellet mens de er der, selv om de er voksne har de ikke så mye livserfaring, hva om det skjer noe, vet de hvordan de skal skaffe hjelp, husker de hva vi har lært dem.
Og det er barnet mitt selv om han har blitt voksen, jeg som mor må også bli vant med at han løsriver seg.

Selvfølgelig, det jeg sier til han er at jeg syns det er fantastisk at de tar disse turene, og det mener jeg også, oppmuntrer til det. Det er en veldig fin gjeng. 
Er bare litt bekymret mens de er borte.

HI

Anonymkode: 8a896...aef

De er ikke tilbakestående heller,klart de vet hvordan de skaffe hjelp om noe skulle oppstå! Tenk å ha så liten tro på en 18 åring!!

Anonymkode: eb71a...04b

[Anonym bruker]

Man må velge litt å gi slipp tror jeg.

Har selv gutter på 21 og 24 år, fra de var 16 år og tok lappen på lett motorsykkel har jeg mang en gang vært engstelig. Det er mye som kan skje, og man vil jo bare at de skal være trygge og ha det hyggelig, ikke oppleve traumatiske ting.

Mine gutter har klart seg strålende, men fremdeles kan jeg finne på å engste meg for dem. 21-åringen har utdannet seg til et yrke som tidvis inneholder farlige maskiner og rett og slett farlige dager på jobb.

Jeg sier til meg selv at istedenfor å sitte hjemme og forestille meg hvordan disse maskinene kan kveste han må jeg sitte hjemme og tenke at han har en fin arbeidsdag også får jeg heller ta bekymringen OM jeg en dag får en telefon om at han er skadet.

Var det samme da de kjørte motorsykkel, istedenfor å bruke negativ energi på å tenke på hva som kan gå galt må man velge å bruke positiv energi og tenke det går fint, og ta bekymringen OM telefonen om en ulykke skulle komme.

Tjener overhodet ingenting på å bruke negativ energi på dersomatte, hvisomatte. Det er ikke alltid så lett, men man må bestemme seg for det.

Jeg er 50 år, og fremdeles sier mamma at jeg må sende en mld når jeg er trygt fremme om jeg skal ut og reise. Det er ryggmargsrefleks som sitter i alle foreldre det å engste seg litt. Men vi må bestemme oss for at den engstelsen ikke skal ta for mye plass.

Anonymkode: 7f20f...fff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 30.5.2025 den 23.56):

Vår eldste har alltid vært veldig hjemmekjær.
Han har masse venner, men på kvelden har han for det meste vært hjemme og spilt med vennene sine.

Når har det endret seg, når drar de på hytte til familien et den ene 1-2 ganger i måneden.
Drar på fredag, og kommer hjem til middag på søndag.

Gutten har akkurat fylt 18 og teoretisk sett, hvertfall i papirene så er han voksen, men jeg klarer ikke å la være å bekymre meg.
Mannen derimot er mye mer avslappet.

Jeg misunner han for å klare å være så avslappet, hvordan lære å bli det selv?

Anonymkode: 8a896...aef

Skjønner deg utmerket godt. Du høres akkurat ut som meg. Menn har større evne til å ikke tenke på noe, enn kvinner har. Dette er biologiske forskjeller. Ungdom, og særlig gutter, er disponerte for risikoatferd når de er sammen med venner. Så hvor utsatt din gutt er for at noe "skal skje", avhenger i stor grad av hva slag gutter han omgås med. Det er viktigere for ungdom enn for voksne, å ikke føle seg ekskludert. Den delen av hjernen som hjelper oss å takle det å bli avvist, er dårligere utvilket hos ungdom enn hos voksne, og derfor er evnen til å motstå gruppepress redusert. Ungdom strekker seg derfor svært langt for å være en del av gruppen, og det vil adferden bære preg av. Helt uavhengig av de voksnes formaninger. Er han i en vennegjeng hvor det er sannsynlig at det utøves en del risikoadferd, ja da gjelder det trolig for han også. Men er det "rolige" gutter, ja da gjelder det trolig for ham det også. Min nevø er 20 år, og bor fortsatt hjemme. Han fikk Tesla i 18 års gave, og han vet at foreldrene følger med på hvor han kjører, og ikke minst hvor fort han kjører (gjennom en App). Han vet han mister bilen, dersom han kjører for fort. Så det er jo muligheter til å føge litt med, hvis man mener det er behov.

Anonymkode: 30e47...017