Er han dum?

[Anonym bruker]

Jeg diskuterte litt med exen om hva barna trenger av oss voksne. Han ser på seg selv som verdens beste pappa fordi han leker mye med dem. Tilbakemelding fra barna er at pappa ikke ser behovene deres eller hører ønsker. Han leker og kan være gøy, ja, men han er ikke en trygg voksen for dem. Som de kan snakke med om ting og som leser dem og støtter og hjelper. Han tenker mest på seg selv, og han synes jo lekingsom å spille fotball er gøy.

Midt oppi diskusjonen med ham så sa jeg at jeg tror ikke du ser og hører barna tilstrekkelig. Og da steilet han og benektet dette. Og han snakket om synet sitt og hørselen sin, bokstavelig. Virker ikke som han skjønte hva utrykket betyr; å se noen, å høre noen. Kun bokstavelig, han ser dem, hvor de er, og hører lydene de lager. Er mannen stokk dum? Har mistenkt det før, han er merkelig "rigid". Tok aldri tullehumor heller, ble bare fornærmet fordi han ikke skjønte ironien. Hvis han feks spurte kan du ta med x til meg når du er på kjøkkenet, og jeg tullet og sa nei, reiste han seg for å hente der. Hva er feil her og hvordan nå inn?

Anonymkode: a0ffd...aca

[Anonym bruker]

Typisk trolling kun for å sette mannen i et dårlig lys. Patetisk forsøk. 

Anonymkode: f49b7...a40

[Mostly Harmless]

Hvis han ikke forstår uttrykk i overført betydning, må du uttrykke deg konkret. Hva savner barna at han sier/gjør? Kom gjerne med eksempler for å klargjøre hva du legger i å «se» og «høre» barna.

Det er vanskelig å si om det er manglende evne som gjør at han ikke forstår hva du mener, eller om det fordi kommunikasjonen dere imellom er vanskelig/konfliktfylt. Om han oppfatter at dere konkurrerer om å være best, for eksempel, vil han gjerne ikke være mottakelig for dine innspill uansett ordlyd. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg diskuterte litt med exen om hva barna trenger av oss voksne. Han ser på seg selv som verdens beste pappa fordi han leker mye med dem. Tilbakemelding fra barna er at pappa ikke ser behovene deres eller hører ønsker. Han leker og kan være gøy, ja, men han er ikke en trygg voksen for dem. Som de kan snakke med om ting og som leser dem og støtter og hjelper. Han tenker mest på seg selv, og han synes jo lekingsom å spille fotball er gøy.

Midt oppi diskusjonen med ham så sa jeg at jeg tror ikke du ser og hører barna tilstrekkelig. Og da steilet han og benektet dette. Og han snakket om synet sitt og hørselen sin, bokstavelig. Virker ikke som han skjønte hva utrykket betyr; å se noen, å høre noen. Kun bokstavelig, han ser dem, hvor de er, og hører lydene de lager. Er mannen stokk dum? Har mistenkt det før, han er merkelig "rigid". Tok aldri tullehumor heller, ble bare fornærmet fordi han ikke skjønte ironien. Hvis han feks spurte kan du ta med x til meg når du er på kjøkkenet, og jeg tullet og sa nei, reiste han seg for å hente der. Hva er feil her og hvordan nå inn?

Anonymkode: a0ffd...aca

Det siste eksempelet der fu tullet og sa nei, er ekstremt irriterende i lengden. Det er ikke morsomt og ødelegger alt av kommunikasjon siden det ikke går an å vite om du egentlig mener ja eller nei. 

Anonymkode: f456c...f43

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (6 minutter siden):

Hvis han ikke forstår uttrykk i overført betydning, må du uttrykke deg konkret. Hva savner barna at han sier/gjør? Kom gjerne med eksempler for å klargjøre hva du legger i å «se» og «høre» barna.

Det er vanskelig å si om det er manglende evne som gjør at han ikke forstår hva du mener, eller om det fordi kommunikasjonen dere imellom er vanskelig/konfliktfylt. Om han oppfatter at dere konkurrerer om å være best, for eksempel, vil han gjerne ikke være mottakelig for dine innspill uansett ordlyd. 

Mulig det er konkurranse, alt er det for ham. Han er alltid best, flinkest, har alltid rett. Han er jo ikke åpen og mottakelig for noe. Han har aldri hørt meg heller. I diskusjoner er han mest opptatt av å vinne, akkurat som det er en kamp, ikke en meningsutveksling for å forstå hverandre.

Vil helst ikke komme med konkrete saker til ham så han skjønner hvilket av barna som har sagt ting, nettopp fordi da går han rett på det barnet og konfronterer at de har "sladret" eller snakket stygt om ham til mamma. 

Anonymkode: a0ffd...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det siste eksempelet der fu tullet og sa nei, er ekstremt irriterende i lengden. Det er ikke morsomt og ødelegger alt av kommunikasjon siden det ikke går an å vite om du egentlig mener ja eller nei. 

Anonymkode: f456c...f43

Såklart mener man ikke nei i slike tilfeller, det er jo tull. Når man smiler og sier nei til noe man ikke har noen som helst grunn til å sine til skjønner oppegående folk at det er tull. Men vi har aldri hatt samme humor, han liker best "gjøre narr av/le av andre" typen humor, jeg er litt sånn rappkjeftet one-liner, ironi typen. Så full kræsj der også.

Anonymkode: a0ffd...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Såklart mener man ikke nei i slike tilfeller, det er jo tull. Når man smiler og sier nei til noe man ikke har noen som helst grunn til å sine til skjønner oppegående folk at det er tull. Men vi har aldri hatt samme humor, han liker best "gjøre narr av/le av andre" typen humor, jeg er litt sånn rappkjeftet one-liner, ironi typen. Så full kræsj der også.

Anonymkode: a0ffd...aca

Jeg hadde en mann som stadig "tullet" på den måten. Problemet var at han noen ganger mente det og noen ganger tullet. Det er ko heller ikke det minste morsomt. Hans uttalelse om at synet var godt å han kunne se ungene derimot hadde vært litt morsomt om han tullet.

Anonymkode: f456c...f43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg hadde en mann som stadig "tullet" på den måten. Problemet var at han noen ganger mente det og noen ganger tullet. Det er ko heller ikke det minste morsomt. Hans uttalelse om at synet var godt å han kunne se ungene derimot hadde vært litt morsomt om han tullet.

Anonymkode: f456c...f43

Det er tydelig at det er tull. Sier man det og mener det annenhver gang er det jo ikke tull,da er det manipulasjon. Det er heller ikke akkurat ment å være morsomt da, bare litt avveksling i hverdagen. Men enkelte er så bokstavelig at det gjør vondt. 

Anonymkode: a0ffd...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det er tydelig at det er tull. Sier man det og mener det annenhver gang er det jo ikke tull,da er det manipulasjon. Det er heller ikke akkurat ment å være morsomt da, bare litt avveksling i hverdagen. Men enkelte er så bokstavelig at det gjør vondt. 

Anonymkode: a0ffd...aca

I min manns tilfelle var det ikke hver andre gang. Det var hver gang. Noen ganger gjorde han det. Da hadde han tullet. Andre ganger gjorde han det ikke. Da hadde han jo sakt nei.

Anonymkode: f456c...f43

[Anonym bruker]

Er han på spekteret? 

Anonymkode: e0c84...9e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg diskuterte litt med exen om hva barna trenger av oss voksne. Han ser på seg selv som verdens beste pappa fordi han leker mye med dem. Tilbakemelding fra barna er at pappa ikke ser behovene deres eller hører ønsker. Han leker og kan være gøy, ja, men han er ikke en trygg voksen for dem. Som de kan snakke med om ting og som leser dem og støtter og hjelper. Han tenker mest på seg selv, og han synes jo lekingsom å spille fotball er gøy.

Midt oppi diskusjonen med ham så sa jeg at jeg tror ikke du ser og hører barna tilstrekkelig. Og da steilet han og benektet dette. Og han snakket om synet sitt og hørselen sin, bokstavelig. Virker ikke som han skjønte hva utrykket betyr; å se noen, å høre noen. Kun bokstavelig, han ser dem, hvor de er, og hører lydene de lager. Er mannen stokk dum? Har mistenkt det før, han er merkelig "rigid". Tok aldri tullehumor heller, ble bare fornærmet fordi han ikke skjønte ironien. Hvis han feks spurte kan du ta med x til meg når du er på kjøkkenet, og jeg tullet og sa nei, reiste han seg for å hente der. Hva er feil her og hvordan nå inn?

Anonymkode: a0ffd...aca

Kan han ha en lett form for spekter-diagnose?

Tenker da mest på det at han tar ting så ekstremt bokstavelig, synes å ikke forstå uttrykk som "å se og høre" barna? Også det at han synes å ikke greie å sette seg inn i andres følelser og opplevelser, kan peke i den retningen.

Hans tilsynelatende veldige behov for å "vinne", tilsynelatende mer enn det å faktisk diskutere og lære, det kan selvfølgelig være en del av hans personlighet, at han mener han er bedre enn andre. Men det kan også være en måte å forsøke å kompensere fordi det er ting med sosiale relasjoner han rett og slett ikke forstår og derfor ikke takler. På den måten kan lek som hovedomgangsform med ungene være en form for kompensasjon, fordi han greier å leke, men ikke forstår barns (eller andres) andre behov.

Eller kanskje han bare er voldsomt egoistisk og navlebeskuende.

Jeg vet ikke, bare kommer med sannsynlige teorier på hvorfor han er som han er.

 

Det at du føler du ikke kan gi far konkret eksempel på hva barna savner hos ham, fordi han da går og konfronterer barnet på en usunn måte, det er faktisk bekymringsfullt. For det han da gjør er faktisk en form for manipulering og kontroll, og er det (og lignende) noe han stadig gjør så vil den måten å behandle ungene faktisk bikke over i en form for psykisk vold mot barna. Det gjør barna redde for å ta opp problemer, de må i realiteten innta en voksenrolle overfor far, og de kommer i en voldsom lojalitetskonflikt.

Tror du må komme med konkrete eksempler, som ikke avslører hva barna har sagt. Og kanskje stille ham spørsmål for å finne ut hva han forstår av hva barn trenger. Jeg tror jeg ville tatt opp en slik samtale, for det kan komme nyttig senere hvis du skulle måtte beskytte barna mer. Jeg ville rost ham for å leke med barna, men spurt ham hva han tror barna deres ellers trenger i oppveksten (bortsett fra mat, klær, bosted osv.)? Om han ikke greier å komme opp med noe ville jeg ha spurt direkte, vet han hvilke bekymringer barna har, hvilke drømmer de har, hva de er redde for, hva de gruer seg til? Kan han si noe om hvordan ungene er ulike og dermed hvilke ulike behov de har? Hvordan møter han ev. deres ulike behov?

Om han fremdeles, etter en slik samtale, viser at han rett og slett ikke forstår, da ville jeg ha snakket med fagpersoner selv, for å finne ut hvordan jeg best kan støtte barna i årene fremover med den faren de har. For hans manipulerende adferd mot barna, den er jeg bekymret for!

Anonymkode: e5e5b...3fd