Anonym bruker Skrevet 28. mai #1 Skrevet 28. mai Jeg er alene med de. Men vet du hva... jeg vurderer å bare gi opp! Er det veldig slemt? Det er sikkert det. Men jeg orker faktisk ikke mer ! Orker ikke krangling og kjemping. Med diagnoser og skolevegring osv. Hvorfor må mor alltid stille opp? Kjempe kampen alene? Mens fedrene lever "livet"? Jeg er sååå jævlig lei ! Orker faktisk ikke mer ! Anonymkode: 796cc...c33
pele Skrevet 28. mai #2 Skrevet 28. mai KVA meiner du med fosterhjem 60 prosent. Det er nesten 400 barn som ikkje kan bu heime som står i kø for å få et fosterhjem. Du kan ikkje gi opp barna dine. Gå kurs/få hjelp til å handtere de. Få far til å stille meir opp. Dere har fått de og er da forpliktet til å gjøre alt dere kan for å oppdra de.
Anonym bruker Skrevet 28. mai #3 Skrevet 28. mai Start med avlsastning og ta det derifra. Antar du har kontakt med barnevernet, de kan bistå deg i å ta gode valg for barna dine Anonymkode: 6e533...1cd
Anonym bruker Skrevet 28. mai #4 Skrevet 28. mai pele skrev (15 minutter siden): KVA meiner du med fosterhjem 60 prosent. Det er nesten 400 barn som ikkje kan bu heime som står i kø for å få et fosterhjem. Du kan ikkje gi opp barna dine. Gå kurs/få hjelp til å handtere de. Få far til å stille meir opp. Dere har fått de og er da forpliktet til å gjøre alt dere kan for å oppdra de. Barna bor ikke 100% i fosterhjem. Jeg har samvær! Jeg kan ikke tvinge fedrene til å ta ansvar! Jeg mååååå bare ta ansvar, selv om jeg hater det. Krangling, diagnoser og skolevegring. Anonymkode: 796cc...c33
Anonym bruker Skrevet 28. mai #5 Skrevet 28. mai Du har dem jo bare 40 % av tiden, det klarer du vel? Anonymkode: 198bb...39b
Anonym bruker Skrevet 28. mai #6 Skrevet 28. mai Hvor gamle er de? 40% samvær er jo ikke så mye, det vil jo si at du har mer tid uten dem enn med dem.... Husk at de ikke har bedt om å bli født, det valget var det du som tok, og du som må stå til ansvar for. Om far har sviktet er det jo enda viktigere at ikke du også gjør det. Barna må få vite, hele tiden, at de er elsket, selv om du ikke klarer ta deg av dem alene. Det er superviktig for deres mentale fremtid. Det å få barn kan være et tøft prosjekt, men det er et prosjekt du har tatt på deg og ikke kan angre på. Lever du i 80 år, så er det et prosjekt du må bruke kanskje 20 år av dem på. Det er bare sånn det er. Men om de krangler sånn så kanskje du kan dele opp samværet litt, ha et barn om gangen? Barna krangler jo ikke av ondskap eller for å tyne deg, de har det vanskelig.... Anonymkode: 39a64...98b
Anonym bruker Skrevet 28. mai #7 Skrevet 28. mai Anonym bruker skrev (2 timer siden): Jeg er alene med de. Men vet du hva... jeg vurderer å bare gi opp! Er det veldig slemt? Det er sikkert det. Men jeg orker faktisk ikke mer ! Orker ikke krangling og kjemping. Med diagnoser og skolevegring osv. Hvorfor må mor alltid stille opp? Kjempe kampen alene? Mens fedrene lever "livet"? Jeg er sååå jævlig lei ! Orker faktisk ikke mer ! Anonymkode: 796cc...c33 Men hvis barna er i fosterhjem 60%, har du jo ikke ansvar for dem alene? Da kjemper vel fosterforeldrene sammen med deg? Anonymkode: 52b22...86b
Anonym bruker Skrevet 28. mai #8 Skrevet 28. mai Anonym bruker skrev (52 minutter siden): Men hvis barna er i fosterhjem 60%, har du jo ikke ansvar for dem alene? Da kjemper vel fosterforeldrene sammen med deg? Anonymkode: 52b22...86b Jo. Har et barn 100% som terroriserer meg til tider. Skolevegring osv. Nekter å gå ut av huset. Blir så sliten Anonymkode: 796cc...c33
Anonym bruker Skrevet 28. mai #9 Skrevet 28. mai Anonym bruker skrev (57 minutter siden): Hvor gamle er de? 40% samvær er jo ikke så mye, det vil jo si at du har mer tid uten dem enn med dem.... Husk at de ikke har bedt om å bli født, det valget var det du som tok, og du som må stå til ansvar for. Om far har sviktet er det jo enda viktigere at ikke du også gjør det. Barna må få vite, hele tiden, at de er elsket, selv om du ikke klarer ta deg av dem alene. Det er superviktig for deres mentale fremtid. Det å få barn kan være et tøft prosjekt, men det er et prosjekt du har tatt på deg og ikke kan angre på. Lever du i 80 år, så er det et prosjekt du må bruke kanskje 20 år av dem på. Det er bare sånn det er. Men om de krangler sånn så kanskje du kan dele opp samværet litt, ha et barn om gangen? Barna krangler jo ikke av ondskap eller for å tyne deg, de har det vanskelig.... Anonymkode: 39a64...98b Er bare så slitsomt! Vil bare ha litt fred! Anonymkode: 796cc...c33
Anonym bruker Skrevet 28. mai #10 Skrevet 28. mai Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Er bare så slitsomt! Vil bare ha litt fred! Anonymkode: 796cc...c33 Så det ene barnet har du 100 % men de andre kun 40% og det er det barnet du har 100 % som sliter deg ut, har jeg forstått deg riktig? Anonymkode: dd10a...679
Anonym bruker Skrevet 28. mai #11 Skrevet 28. mai Å uttrykke seg på et forståelig vis ligger ikke for alle..... Anonymkode: b4ce2...1b5
Anonym bruker Skrevet 28. mai #12 Skrevet 28. mai Anonym bruker skrev (1 time siden): Så det ene barnet har du 100 % men de andre kun 40% og det er det barnet du har 100 % som sliter deg ut, har jeg forstått deg riktig? Anonymkode: dd10a...679 Er flere med diagnoser. Anonymkode: 796cc...c33
Anonym bruker Skrevet 28. mai #13 Skrevet 28. mai Er de tilfeldigvis i fosterhjem hos dine foreldre? Anonymkode: 90768...423
Anonym bruker Skrevet 29. mai #14 Skrevet 29. mai Hva er «slemt»? Det blir et litt enkelt ord for et stort spørsmål. Det at du biologisk kan bære frem et barn betyr ikke nødvendigvis at du har ressursene som kreves for å oppdra barnet i det samfunnet med de forventningene som er i dag. Spesielt når barna har store utfordringer. Om det skyldes at du har ressursene i deg, men er for overveldet til å benytte de? Eller om det skyldes at dette er for vanskelig å håndtere for deg? Det vet ikke jeg, kanskje det er en blanding, men det bør en objektiv og profesjonell part vurdere. Overlate dette til noen andre kan også være en handling for barnets beste, da er det ikke slemt, men nødvendig. Men gode fosterforeldre vokser ikke på trær, det skal litt til å finne de. Anonymkode: 3d13d...bb5
Anonym bruker Skrevet 29. mai #15 Skrevet 29. mai Jeg synes dette er helt sykt å lese. Er selv 100% alene med tre barn, to med autismediagnoser og skolevegring. Jeg kunne ALDRI gitt opp barna mine! Det nytter ikke være bitter på fedre som gir faen. Man må bare brette opp ermene og kjempe for sine barn! Anonymkode: 15275...26d
Anonym bruker Skrevet 29. mai #16 Skrevet 29. mai Anonym bruker skrev (41 minutter siden): Jeg synes dette er helt sykt å lese. Er selv 100% alene med tre barn, to med autismediagnoser og skolevegring. Jeg kunne ALDRI gitt opp barna mine! Det nytter ikke være bitter på fedre som gir faen. Man må bare brette opp ermene og kjempe for sine barn! Anonymkode: 15275...26d Jeg beundrer deg ❤️ Anonymkode: 796cc...c33
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå