Reise bort i ferien

[Anonym bruker]

Jeg har noen tøffe år bak meg med alvorlig sykdom i nær familie og egne helseutfordringer, har nå en nogenlunde grei hverdag og litt overskudd i helgene, men må prioritere strengt hva jeg bruker energi på og trenger en dag der jeg hviler mesteparten av dagen. 

Sist jeg var på utenlandstur med mann og barn som er ungdommer, kjente jeg på hvor lite glede det ga meg, det var mest energikrevende og jeg var utslitt når jeg kom hjem, selv om alt ble lagt opp i et rolig tempo. Bare det å forberede seg til reisen, pakke, flytur, forholde meg til nye mennesker og steder er krevende. Jeg har mistet reiselysten helt.

Har snakket med mannen min om det og foreslått at de reiser alene neste gang, han synes det er synd, men forstår meg. Det jeg synes er underlig er at når venner eller kollegaer spør om ferieplaner og jeg forteller dette, blir de nesten sjokkerte, som om det er helt uhørt å ikke like å reise. Så forteller de om at de selv også blir veldig slitne og skulle ønske de hadde en ferie etter ferien for å komme seg. Da lurer jeg på hvorfor man da bare må reise bort i ferien, hvis det for mange ikke er en pause, er det for å være som alle andre og det er standarden man må leve opp til for å vise seg selv og andre at man har et godt liv? Det er kanskje lettere for meg å akseptere at det ikke er verdt det, siden jeg har kronisk sykdom. 

Vil høre andres tanker og meninger.

Anonymkode: fff06...e01

[Anonym bruker]

Vet akuratt hva du snakker om, da det alltid er jeg som pakker for alle, og mannen klarer bare å fikse for seg selv. 
Men han var alltid god på å bade med barna, så da fikk jeg noen timer for meg selv på dagene. Og vi har alltid reist på all inc slik at jeg og kunne ha helt ferie.

Synes det er litt rart og ikke være med, mannen din kunne ha lagt ting mer til rette for deg . Og ikke minst da dere har store barn…. 

Men hadde ikke brydd meg hva andre sa, viss det var slik jeg ville hatt det, det at du henger deg opp i dette, vil vel si at du egentlig synes det er litt rart selv og?

Anonymkode: 756a7...5a4

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har noen tøffe år bak meg med alvorlig sykdom i nær familie og egne helseutfordringer, har nå en nogenlunde grei hverdag og litt overskudd i helgene, men må prioritere strengt hva jeg bruker energi på og trenger en dag der jeg hviler mesteparten av dagen. 

Sist jeg var på utenlandstur med mann og barn som er ungdommer, kjente jeg på hvor lite glede det ga meg, det var mest energikrevende og jeg var utslitt når jeg kom hjem, selv om alt ble lagt opp i et rolig tempo. Bare det å forberede seg til reisen, pakke, flytur, forholde meg til nye mennesker og steder er krevende. Jeg har mistet reiselysten helt.

Har snakket med mannen min om det og foreslått at de reiser alene neste gang, han synes det er synd, men forstår meg. Det jeg synes er underlig er at når venner eller kollegaer spør om ferieplaner og jeg forteller dette, blir de nesten sjokkerte, som om det er helt uhørt å ikke like å reise. Så forteller de om at de selv også blir veldig slitne og skulle ønske de hadde en ferie etter ferien for å komme seg. Da lurer jeg på hvorfor man da bare må reise bort i ferien, hvis det for mange ikke er en pause, er det for å være som alle andre og det er standarden man må leve opp til for å vise seg selv og andre at man har et godt liv? Det er kanskje lettere for meg å akseptere at det ikke er verdt det, siden jeg har kronisk sykdom. 

Vil høre andres tanker og meninger.

Anonymkode: fff06...e01

Jeg har reist på mange turer som er slik at man nesten må hvile etter ferien , men de turene har gitt meg noe annet. Opplevelser , fysisk aktivitet, nye mennesker eller andre ting som fyller på lykke kontoen. Alle reiser handler ikke om å slappe av. 

[Anonym bruker]

Ofte reiser man for opplevelsens skyld, ikke for å hvile 

Man trenger rett og slett noen nye impulser av og til.

Jeg er kronisk syk selv, og skal vi reise må det tas hensyn. Vi reiser ikke hvert år, og når vi reiser legges ting opp for at jeg skal ha gode dager.

Det viktige for meg er en base, vi flytter ikke fra hotell til hotell liksom. Så har vi gjerne en eller annen aktivitet før lunsj, også slapper jeg av etter lunsj mens mann og tenåringer gjør et eller annet. Vi reiser som regel i en uke, så en av dagene midt i uka er min. Da gjør mann og barn noe hele dagen mens jeg er alene. 

Når vi kommer hjem er jeg sliten, men har gode minner og opplevelser med ungene og angrer ikke.

I år skal vi ikke reise.

Anonymkode: 48e53...49a

[Anonym bruker]

Jeg slapper best av på tur. Telttur, hyttetur, storbyferie, syden etc. Fravær av hjemmelivet med alt det innebærer er ferie for meg. Legge alt bort for noen dager eller uker er beste sort😀

Anonymkode: 0d2dc...647

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Når man er syk frister ikke noe annet enn å Være hjemme. Jeg har leddgikt og er sterkt plaget. For meg er det verdt å dra til syden fordi jeg da garanteres varme. Vi leier leilighet på en gård med basseng og rolige omgivelser. Familien reiser på dagsturer og jeg hviler de dagene det er behov for det. Dette er vår løsning, men forstår at dette ikke går for alle. Det er slitsomt å reise. Dessverre får man ikke ferie fra kronisk sykdom. 

Anonymkode: 3cf64...051

[Anonym bruker]

Som psykisk syk skjønner jeg deg veldig godt. Jeg vil også helst være hjemme.

Anonymkode: 3fc1a...d4c