Bestevenninnen

[Anonym bruker]

Som aldri har tid til å treffes, ikke ringes heller. Dråpen var da hun skrev til meg at "skjønner at du har vært lei deg, men jeg har ikke orket å bry meg". 

Jeg er veldig lei meg!  Vi har stått sammen i tykt og tynt i mange år !

Hvordan bli mer gøy og spennende liksom? 

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Som aldri har tid til å treffes, ikke ringes heller. Dråpen var da hun skrev til meg at "skjønner at du har vært lei deg, men jeg har ikke orket å bry meg". 

Jeg er veldig lei meg!  Vi har stått sammen i tykt og tynt i mange år !

Hvordan bli mer gøy og spennende liksom? 

Anonymkode: 08e22...726

Dropp henne!

Anonymkode: 22311...7bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Dropp henne!

Anonymkode: 22311...7bf

Jeg føler også det. Men er ekstremt vondt ! Vi har vært venninner i 20 år

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

"skjønner at du har vært lei deg, men jeg har ikke orket å bry meg". 

Å skrive sånt som dette er jo direkte ondskapsfullt

Anonymkode: 9eddf...b1f

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Som aldri har tid til å treffes, ikke ringes heller. Dråpen var da hun skrev til meg at "skjønner at du har vært lei deg, men jeg har ikke orket å bry meg". 

Jeg er veldig lei meg!  Vi har stått sammen i tykt og tynt i mange år !

Hvordan bli mer gøy og spennende liksom? 

Anonymkode: 08e22...726

Det er ikke det hun sier! Hun sier at hun har mye vanskelig selv nå og derfor ikke overskudd til mer.

[Anonym bruker]

Winterlady skrev (1 minutt siden):

Det er ikke det hun sier! Hun sier at hun har mye vanskelig selv nå og derfor ikke overskudd til mer.

Jeg har trodd og håpet det. Men hun er på fester og med andre 💔

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Å skrive sånt som dette er jo direkte ondskapsfullt

Anonymkode: 9eddf...b1f

Huff ja. Forstår virkelig ikke. Har hatt "kjærlighetssorg" i 4 mnd nå jeg. Pga henne 

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Å skrive sånt som dette er jo direkte ondskapsfullt

Anonymkode: 9eddf...b1f

Fikk nesten samme svar en gang fra en nær venninne gjennom 15 år, men det var ulike morsomme og hyggelige ting jeg skrev, pluss spørsmål om hvordan hun hadde det. Hun svarte at hun ikke hadde ork til å bry seg om andre enn seg selv akkurat nå, og at hun uansett ikke var  interessert i å høre om babyen min. 

Anonymkode: a70e2...9fa

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har trodd og håpet det. Men hun er på fester og med andre 💔

Anonymkode: 08e22...726

Det kan nettopp bety at hun har det tungt selv og ikke klarer annet enn mer overflatisk moro akkurat nå. 

[Anonym bruker]

Winterlady skrev (4 minutter siden):

Det kan nettopp bety at hun har det tungt selv og ikke klarer annet enn mer overflatisk moro akkurat nå. 

Jeg håper det ❤️ men hvorfor får jeg ikke bli med? Hun vet jeg er ensom og 'sitter her'

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Fikk nesten samme svar en gang fra en nær venninne gjennom 15 år, men det var ulike morsomme og hyggelige ting jeg skrev, pluss spørsmål om hvordan hun hadde det. Hun svarte at hun ikke hadde ork til å bry seg om andre enn seg selv akkurat nå, og at hun uansett ikke var  interessert i å høre om babyen min. 

Anonymkode: a70e2...9fa

Kanskje hun ikke har barn? Det er sårende? 

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg håper det ❤️ men hvorfor får jeg ikke bli med? Hun vet jeg er ensom og 'sitter her'

Anonymkode: 08e22...726

Men hvordan er vennskapet deres da? Om hun fungerer som "støttekontakten" din og må ta deg med ut fordi du ikke klarer ta tak i eget liv kan hun rett og slett ha blitt lei.

Vennskap må jo gå begge veier, begge må få noe positivt ut av det. Hva gir du henne som er positivt?

Anonymkode: 1e924...6f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Men hvordan er vennskapet deres da? Om hun fungerer som "støttekontakten" din og må ta deg med ut fordi du ikke klarer ta tak i eget liv kan hun rett og slett ha blitt lei.

Vennskap må jo gå begge veier, begge må få noe positivt ut av det. Hva gir du henne som er positivt?

Anonymkode: 1e924...6f4

Hva mener du med å ta tak i eget liv?

Jeg er alltid der for henne, ønsker å støtte henne, lytte til henne. Inviterer henne ut. Men hun vil jo ikke det. 

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Hun har enda ikke vært hos meg, har bodd her 1 år. Det passer aldri. Hi

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Kanskje hun ikke har barn? Det er sårende? 

Anonymkode: 08e22...726

Det er ingen grunn for å snakke sånn til en venninne.

Anonymkode: 9eddf...b1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er ingen grunn for å snakke sånn til en venninne.

Anonymkode: 9eddf...b1f

Jeg er hi. Og er selvsagt HELT ENIG !

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Hva mener du med å ta tak i eget liv?

Jeg er alltid der for henne, ønsker å støtte henne, lytte til henne. Inviterer henne ut. Men hun vil jo ikke det. 

Anonymkode: 08e22...726

Jeg bare kommenterer det du sier, at hun er ute med andre venner mens du bare sitter der og venter på at hun skal ha tid til deg....

Det virker som vennskapet da blir litt ensidig.

Anonymkode: 1e924...6f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg bare kommenterer det du sier, at hun er ute med andre venner mens du bare sitter der og venter på at hun skal ha tid til deg....

Det virker som vennskapet da blir litt ensidig.

Anonymkode: 1e924...6f4

Etter 20 år? Ingen verdi? Hun vet ikke at jeg "bare sitter her". Men hun har aldri tid til meg. 

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Etter 20 år? Ingen verdi? Hun vet ikke at jeg "bare sitter her". Men hun har aldri tid til meg. 

Anonymkode: 08e22...726

Gidder ikke svare meg på spørsmål eller noe. Er jeg virkelig så kjedelig?  Nei. Nå tenker jeg at det er henne som er dum. Ikke jeg. Orker ikke mer. Hi

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Det er leit å miste en venn, men det er sånt som skjer av og til.

Noen venner kan man ha hele livet, gjennom alle faser, men det er helt vanlig å vokse fra hverandre. 

Noen venner forsvinner på veien, nye kommer til.

Anonymkode: 1e924...6f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kanskje hun ikke har barn? Det er sårende? 

Anonymkode: 08e22...726

Så jeg burde ha latt være å snakke litt om min første baby til en nær venninne, i tilfelle hun kunne bli såret? Hun var ikke i et forhold da det skjedde.

Anonymkode: a70e2...9fa

[Anonym bruker]

Kjære deg Hi, skulle tro du snakket om meg og min venninne. Vi har vært venninner i 35 år, vokst opp sammen. Mine barn har opplevd større nærhet med henne enn med egen tante. Vi har som familier reist på turer, kost oss. Hun sliter med sine ting og jeg har alltid gitt litt mer til henne. I praksis betyr det at jeg alltid har invitert henne til oss og hun har invitert seg og sine til oss. For to år siden ble hun lei meg. Avlyste nyttårshelgen med oss på hytta fordi hun trodde mannen kom til å få hodepine. Alt var kjøpt inn, mat for 6000kr til helgen de skulle være hos oss. Jeg vet at hun tidvis har det vanskelig og har derfor holdt kontakten på telefon. For 6 måneder siden fortalte hun at hun var lei meg og bare fant feil med meg. Etter dette har jeg sluttet å ringe. Hun har ringt meg noen ganger og sendt sms med spørsmål om lunsj i byen. Jeg har takket nei, orker ikke. Jeg er så skuffet, ingen kjenner meg bedre enn henne. Nå har jeg fått vite at jeg ikke er bra nok som menneske for henne. Hun er også på fest, turer og ute med andre venninner, så så veldig vanskelig har hun det ikke. Sannheten er at hun har gått lei. For meg har dette vært et vennskap for livet, noen som kjenner meg ut og inn. Jeg føler meg sviktet, bedratt og har blitt usikker på relasjoner til andre mennesker. 

Anonymkode: 64636...03a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Kjære deg Hi, skulle tro du snakket om meg og min venninne. Vi har vært venninner i 35 år, vokst opp sammen. Mine barn har opplevd større nærhet med henne enn med egen tante. Vi har som familier reist på turer, kost oss. Hun sliter med sine ting og jeg har alltid gitt litt mer til henne. I praksis betyr det at jeg alltid har invitert henne til oss og hun har invitert seg og sine til oss. For to år siden ble hun lei meg. Avlyste nyttårshelgen med oss på hytta fordi hun trodde mannen kom til å få hodepine. Alt var kjøpt inn, mat for 6000kr til helgen de skulle være hos oss. Jeg vet at hun tidvis har det vanskelig og har derfor holdt kontakten på telefon. For 6 måneder siden fortalte hun at hun var lei meg og bare fant feil med meg. Etter dette har jeg sluttet å ringe. Hun har ringt meg noen ganger og sendt sms med spørsmål om lunsj i byen. Jeg har takket nei, orker ikke. Jeg er så skuffet, ingen kjenner meg bedre enn henne. Nå har jeg fått vite at jeg ikke er bra nok som menneske for henne. Hun er også på fest, turer og ute med andre venninner, så så veldig vanskelig har hun det ikke. Sannheten er at hun har gått lei. For meg har dette vært et vennskap for livet, noen som kjenner meg ut og inn. Jeg føler meg sviktet, bedratt og har blitt usikker på relasjoner til andre mennesker. 

Anonymkode: 64636...03a

Huff! Noe såå vondt! Veldig trist å høre! 💔 skjønner deg veldig godt!  

Klem ❤️

Anonymkode: 08e22...726

[Anonym bruker]

Med så tette forhold som HI og andre beskriver så blir det litt likt det kjæresteforhold mellom særboende. Man beveger seg da inn i en annen type forhold. Selv om det kan være flott å ha funnet en så god venninne, kan det ende opp med å bli kvelende og føre til brudd. 

Jeg kjenner til en som var i et slikt forhold. Det gikk fint lenge, men så følte hun seg fulstendig kvalt. Venninne ble sjalu om hun var med andre. Var de ikke sammen satt venninnen alene hjemme. Når venninnen inviterte til noe var det bare de to. Venninnen fant aldri på noe med andre. Var de samnen med andre så var venninen bare med min bekjente. Venninnen la alt sitt sosiale liv på min bekjente.

Så hadde min bekjente det litt vanskelig en periode og trengte tid for deg selv. Da fikk hun meldinger fra venninnen om hvor ensom og trist hun var og det ble veldig tydelig at venninnen la hele sitt sosiale liv på sin bekjent. Det var ikke et ansvar hun klarte, men da hun tok litt avstand og var med andre som ikke forventet noe av henne ble det verre. Meldinger om at venninnen var alene og at hun følte seg sviktet. Da brøt hun helt. 

Anonymkode: 7fa3b...33d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Med så tette forhold som HI og andre beskriver så blir det litt likt det kjæresteforhold mellom særboende. Man beveger seg da inn i en annen type forhold. Selv om det kan være flott å ha funnet en så god venninne, kan det ende opp med å bli kvelende og føre til brudd. 

Jeg kjenner til en som var i et slikt forhold. Det gikk fint lenge, men så følte hun seg fulstendig kvalt. Venninne ble sjalu om hun var med andre. Var de ikke sammen satt venninnen alene hjemme. Når venninnen inviterte til noe var det bare de to. Venninnen fant aldri på noe med andre. Var de samnen med andre så var venninen bare med min bekjente. Venninnen la alt sitt sosiale liv på min bekjente.

Så hadde min bekjente det litt vanskelig en periode og trengte tid for deg selv. Da fikk hun meldinger fra venninnen om hvor ensom og trist hun var og det ble veldig tydelig at venninnen la hele sitt sosiale liv på sin bekjent. Det var ikke et ansvar hun klarte, men da hun tok litt avstand og var med andre som ikke forventet noe av henne ble det verre. Meldinger om at venninnen var alene og at hun følte seg sviktet. Da brøt hun helt. 

Anonymkode: 7fa3b...33d

Jeg kjenner meg igjen. Var i et veldig nært vennskap i 10år. Vi snakket sammen nesten daglig. Da jeg fikk mann og barn ble det mindre tid til henne - og det var aldri nok. Det ble alltid jeg som måtte avrunde telefonsamtaler, cafe-besøk og besøk hjemme hos hverandre. Hun hadde uendelig med tid og behov. Jeg syntes det var SÅ vanskelig og prøvde å formidle at jeg er veldig glad i henne, men ikke hadde samme kapasitet som før. Hun ble sint og såret og følte seg sviktet. 
Jeg var veldig lei meg og jo mer hun var sur og klaget over mitt svik - jo mindre fikk jeg lyst til å bruke den lille egentiden jeg hadde, sammen med henne. Dessverre. Jeg savner henne fortsatt, men kan ikke gi det hun vil ha. 

Anonymkode: 2fdf6...40d