Har jeg asperger eller ikke?

[Anonym bruker]

Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar.

Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke?

Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?).

Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv.

Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også.

Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke?

Anonymkode: d8c18...4e6

[Pobie]

Man kan være autistisk og fremdeles forstå sosiale koder. Men du fikk vel en grunn til at diagnosen ble satt?

Hvis du ikke har problemer med sosiale koder og ikke overfølsomhet og du stimmer ikke, hvorfor ble diagnosen satt? At du har problemer med relasjoner og vennskap kan være sosial angst utifra det du skriver over, og du nevner du har depresjon. Så med mindre du har utelatt noe fra utredningen din og grunnlaget for diagnosen høres ikke det i seg selv ut som autisme nei. 

[Anonym bruker]

Pobie skrev (1 minutt siden):

Man kan være autistisk og fremdeles forstå sosiale koder. Men du fikk vel en grunn til at diagnosen ble satt?

Hvis du ikke har problemer med sosiale koder og ikke overfølsomhet og du stimmer ikke, hvorfor ble diagnosen satt? At du har problemer med relasjoner og vennskap kan være sosial angst utifra det du skriver over, og du nevner du har depresjon. Så med mindre du har utelatt noe fra utredningen din og grunnlaget for diagnosen høres ikke det i seg selv ut som autisme nei. 

I epikrisen så står det: "Depresjoner, mye angst og tilbaketrekking, vansker med å stå i jobb, vansker i sosialt samspill, og få/ingen interesser samt i perioder utfordringer med ADL. Også vansker med å få og opprettholde vennskap". (Forkortet versjon). 

Kan jo hende jeg kanskje bare har dårlig selvinnsikt og egentlig har diagnosen? Dog skal det sies at siste behandler jeg var innom sa at det kunne være sosial angst eller engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse hvis det ikke var asperger, men at han ikke kjente meg godt nok til å kunne si noe særlig om det. 

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Hvorfor må du egentlig vite? 
Er du voksen og klart deg såpass til nå, er det jo kngen grunn til å skrike på seg en diagnose?

Denne kan du jo kkke gjøre noe med heller…

Anonymkode: c8813...8ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor må du egentlig vite? 
Er du voksen og klart deg såpass til nå, er det jo kngen grunn til å skrike på seg en diagnose?

Denne kan du jo kkke gjøre noe med heller…

Anonymkode: c8813...8ca

Fordi jeg bruker en god del tid på å gruble på det og hvis jeg ba om revurdering så kunne jeg slå meg til ro med svaret, enten om det er at jeg har diagnosen eller ikke.

Jeg har jo fått diagnosen og lurer på om den egentlig ikke stemmer?

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar.

Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke?

Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?).

Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv.

Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også.

Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke?

Anonymkode: d8c18...4e6

Høres ikke ut som asperger. Men sosial angst og depresjon 

Anonymkode: a80a4...519

[Anonym bruker]

https://www.tengel.no/asperger-syndrom-test/

Ta denne. Hvilken score får du?

Anonymkode: a80a4...519

[Anonym bruker]

Det at du grubler så mye kan også være et symptom på autismespekterforstyrrelse.

Ingen er jo like, men angst og depresjon er vanlige symptomer.

Har en inngiftet svoger med asbergers, de har to barn. Ene barnet har asbergers og tourettes, andre barnet har adhd, lærevansker og autistiske trekk i journalen sin. Hun som "bare" har autistiske trekk har nok arbergers hun også, men da hun ble utredet i overgangen mellom barne og ungdomsskolen hadde hun ikke nok utslag. Husker ikke tallene, men la oss si at man f.eks måtte ha 15 autistiske trekk for å få diagnosen, også hadde hun bare 13. 

Det er ingen helt eksakt vitenskap dette, men siden du er utredet to ganger har du ihvertfall nok autistiske trekk til å en gang ha fått diagnosen. Det bør vel være svar nok for deg?

Anonymkode: 7f58f...a9d

[Anonym bruker]

Som du skriver så er det ulikt, men det kan også være at egen oppfatning av hva man får med seg ikke stemmer helt. Jeg synes også at jeg lett tar ironi, bruker det selv også, og er langt over gjennomsnittet flink til å lese kroppsspråk, MEN, det er ikke så enkelt. For da jeg snakket med de nærmeste om dette, fikk jeg vite at de ser at med mindre det er veldig tydelig ironi, så oppfatter jeg det tregere enn andre, og der jeg selv har trodd at jeg endret tonefallet mitt tydelig når jeg selv bruker ironi, så gjør jeg visst ikke det likevel. I tillegg har jeg en oppvekst som har gjort at det å lese andre mennesker har vært viktig, så jeg har lært meg det, men til en slik grad at jeg er hyperanalytisk. Alt går inn, noe som fører til at jeg stadig tar folk i å dobbeltkommunisere, altså det de sier med ordene sine og det de sier med kroppsspråket sitt krasjer. Som barn spurte jeg rett ut om dette og fikk ofte høre at jeg enten var creepy fordi jeg så rett gjennom folk, eller frekk. Nå har jeg lært meg å ikke si noe, men av og til glipper det likevel. Poenget mitt er bare at autister kan faktisk være gode på å lese kroppsspråk og signaler, men det er ikke såkalt intuitivt, men innlært, og da blir det ofte at man blir for flink. I tillegg kan man fint lære seg sosiale koder, men de de er ikke intuitive, og en skjønner egentlig ikke poenget med dem.

Ellers så vet jeg ikke rundt resten. Jeg kopierer ikke andre så mye nå, men jeg gjorde det veldig da jeg var større barn og ungdom. Og når jeg blir sliten og overveldet og har behov for ro og å være i fred, er det jo fordi jeg har blitt overstimulert av sanseinntrykk som lyd, lys osv. Stimming har alle mennesker, absolutt alle, spørsmålet er mer om man har påfallende mye og mer uvanlig stimming. 

Kriteriene for diagnosen går jo også ut på repeterende atferd og avgrensede interesser. Jeg antar at du har noe her siden du fikk diagnosen? 

Anonymkode: 5c756...c64

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar.

Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke?

Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?).

Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv.

Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også.

Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke?

Anonymkode: d8c18...4e6

Du har veldig mange av de samme symptomene og utfordringene som jeg har, og jeg lurer også ofte på om jeg har Asperger. Jeg har et barn med Asperger diagnose, så sannsynligheten er ganske stor for at jeg har det også, men jeg har ikke blitt utredet. Datteren min som har Asperger er en sånn som kanskje maskerer symptomene ganske mye, og hun har ingen matsærheter, hun forstår ironi, kan tolke signaler, har empati og er ikke ekstremt rigid. Så jeg tenker at det er absolutt mulig å ha Asperger med de symptomene jeg og du har. Men det er også sånn at disse symptomene behøver ikke å være Asperger, det kan være en blanding av personlighet, sosial angst, tidligere traumer og andre ting. Hvis du har blitt utredet flere ganger så synes jeg du skal slå deg til ro med at det ikke er Asperger diagnose. Uansett så er det ikke så viktig hvilket navn som settes på symptomene, men å forstå og akseptere seg selv, finne måter å takle det og fungere best mulig. 

Anonymkode: 305c7...6bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar.

Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke?

Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?).

Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv.

Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også.

Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke?

Anonymkode: d8c18...4e6

Jeg vil ikke tro at du har aspergers ut fra det du forteller, men at du har engstelig-unnvindende personlighetsforstyrrelse. Har du vært slik helt fra du var liten, eller blitt slik underveis? Har du opplevd mobbing (det kan skape slik pf)? 

Selv om folk med aspergers er ulike, så er det tross alt et fellessett med kriterier som må være tilstede fra første barneår for at diagnosen skal kunne settes. Ett av disse er sterke særinteresser.

Anonymkode: 755b1...9e6

[Pobie]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor må du egentlig vite? 
Er du voksen og klart deg såpass til nå, er det jo kngen grunn til å skrike på seg en diagnose?

Denne kan du jo kkke gjøre noe med heller…

Anonymkode: c8813...8ca

Fordi det er godt å vite hvorfor man har følt seg annerledes hele livet, og grunnen er ikke at man er rar, ødelagt, lat, må bare ta seg sammen, prøve hardere, osv. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

https://www.tengel.no/asperger-syndrom-test/

Ta denne. Hvilken score får du?

Anonymkode: a80a4...519

Jeg fikk 17. 

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Som du skriver så er det ulikt, men det kan også være at egen oppfatning av hva man får med seg ikke stemmer helt. Jeg synes også at jeg lett tar ironi, bruker det selv også, og er langt over gjennomsnittet flink til å lese kroppsspråk, MEN, det er ikke så enkelt. For da jeg snakket med de nærmeste om dette, fikk jeg vite at de ser at med mindre det er veldig tydelig ironi, så oppfatter jeg det tregere enn andre, og der jeg selv har trodd at jeg endret tonefallet mitt tydelig når jeg selv bruker ironi, så gjør jeg visst ikke det likevel. I tillegg har jeg en oppvekst som har gjort at det å lese andre mennesker har vært viktig, så jeg har lært meg det, men til en slik grad at jeg er hyperanalytisk. Alt går inn, noe som fører til at jeg stadig tar folk i å dobbeltkommunisere, altså det de sier med ordene sine og det de sier med kroppsspråket sitt krasjer. Som barn spurte jeg rett ut om dette og fikk ofte høre at jeg enten var creepy fordi jeg så rett gjennom folk, eller frekk. Nå har jeg lært meg å ikke si noe, men av og til glipper det likevel. Poenget mitt er bare at autister kan faktisk være gode på å lese kroppsspråk og signaler, men det er ikke såkalt intuitivt, men innlært, og da blir det ofte at man blir for flink. I tillegg kan man fint lære seg sosiale koder, men de de er ikke intuitive, og en skjønner egentlig ikke poenget med dem.

Ellers så vet jeg ikke rundt resten. Jeg kopierer ikke andre så mye nå, men jeg gjorde det veldig da jeg var større barn og ungdom. Og når jeg blir sliten og overveldet og har behov for ro og å være i fred, er det jo fordi jeg har blitt overstimulert av sanseinntrykk som lyd, lys osv. Stimming har alle mennesker, absolutt alle, spørsmålet er mer om man har påfallende mye og mer uvanlig stimming. 

Kriteriene for diagnosen går jo også ut på repeterende atferd og avgrensede interesser. Jeg antar at du har noe her siden du fikk diagnosen? 

Anonymkode: 5c756...c64

De i teamet som jeg følges opp av (som er 'spesialisert' på asperger) sier at jeg ikke er "typisk asperger" fordi de ikke merker det på meg når jeg snakker, væremåte osv. Skal sies at de ikke er psykolog eller psykiater da.  Psykiater som jeg har gått til over tid mener også at det ikke er mulig å merke/se at jeg har asperger i tillegg til at han mener at min måte å tenke rundt det å være sosial på ikke er typisk for aspergere (jeg er nervøs for å være sosial fordi jeg er redd for å bli avvist og såret osv). Han har nevnt at jeg kan ha sosial angst eller unnvikende pf, men at han ikke kjenner meg godt nok til å si noe utdypende. Jeg må jo til en ny behandler ved annet DPS skal jeg utredes på nytt.

Jeg blir kanskje overstimulert av mennesker, men merker ikke noe ift lyd, lys osv. Åja, da har jeg nok misforstått hva stimming er.

Jeg vil ikke si at jeg har repeterende atferd (ut i fra slik jeg tolker det, men mulig jeg ikke helt forstår hva det handler om?). Jeg har ingen særinteresser som sagt, men jeg har litt forskjellige ting jeg av og til holder på med da som å fotografere, diamond painting og se på Netflix. 

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk 17. 

Anonymkode: d8c18...4e6

Jeg er ikke utredet (selv om jeg føler jeg burde ha blitt det) og fikk 33. 

For meg ville diagnosen autisme og/eller adhd forklart veldig mye. Så uten utredning, er jeg rimelig sikker på at jeg faller under diagnosen.  

Til nye bekjentskap sier jeg at jeg har høytfungerende autisme og adhd, da skjønner de hvorfor jeg er litt rar. 

Også enkelte i familien mener jeg har disse diagnosene. 

Anonymkode: eab56...994

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg vil ikke tro at du har aspergers ut fra det du forteller, men at du har engstelig-unnvindende personlighetsforstyrrelse. Har du vært slik helt fra du var liten, eller blitt slik underveis? Har du opplevd mobbing (det kan skape slik pf)? 

Selv om folk med aspergers er ulike, så er det tross alt et fellessett med kriterier som må være tilstede fra første barneår for at diagnosen skal kunne settes. Ett av disse er sterke særinteresser.

Anonymkode: 755b1...9e6

Ja, behandler foreslo også at det kunne være unnvikende pf, men at han ikke kjenner meg godt nok til å kunne konkludere. Jeg husker lite fra barndommen så jeg husker ikke helt om det har vært slik siden da eller ikke. Har ikke opplevd mobbing. 

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er ikke utredet (selv om jeg føler jeg burde ha blitt det) og fikk 33. 

For meg ville diagnosen autisme og/eller adhd forklart veldig mye. Så uten utredning, er jeg rimelig sikker på at jeg faller under diagnosen.  

Til nye bekjentskap sier jeg at jeg har høytfungerende autisme og adhd, da skjønner de hvorfor jeg er litt rar. 

Også enkelte i familien mener jeg har disse diagnosene. 

Anonymkode: eab56...994

Jeg så på siden at score på 11-21 var innenfor normalen og det de fleste som tar testen havner innenfor det. Så hvis man skulle basert seg bare på det så har jeg vel ikke diagnosen? (Skjønner så klart at det ikke er så enkelt som det og at det må grundigere utredning til). 

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Pobie skrev (5 timer siden):

Fordi det er godt å vite hvorfor man har følt seg annerledes hele livet, og grunnen er ikke at man er rar, ødelagt, lat, må bare ta seg sammen, prøve hardere, osv. 

Ja, det er akkurat det.

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Jeg var helt sikker på at min mann har Asperger. Han er sosialt klønete, forstår ikke følelser og er dårlig i relasjoner. Han liker ikke folk, og blir fort sliten. Han maskerer ikke da, bare turer på i sitt løp. Han har derimot ingen problemer med å forstå ironi/sarkasme, ei har han heller noen «oppheng». Han fikk diagnosen «uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» og alle biter falt på plass. Det er autisme, og hadde han slitt med koder/ironi og/eller hatt særinteresser ville han fått Asperger som diagnose. 

Anonymkode: 04a68...fc3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk 17. 

Anonymkode: d8c18...4e6

Jeg fikk 8. Jeg vet at jeg ikke har asperger 

Anonymkode: a80a4...519

[Anonym bruker]

Jeg fikk 37. Er ikke veldig overrasket, jeg er klar over at jeg er litt annerledes enn de fleste rundt meg.

Anonymkode: 305c7...6bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg var helt sikker på at min mann har Asperger. Han er sosialt klønete, forstår ikke følelser og er dårlig i relasjoner. Han liker ikke folk, og blir fort sliten. Han maskerer ikke da, bare turer på i sitt løp. Han har derimot ingen problemer med å forstå ironi/sarkasme, ei har han heller noen «oppheng». Han fikk diagnosen «uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» og alle biter falt på plass. Det er autisme, og hadde han slitt med koder/ironi og/eller hatt særinteresser ville han fått Asperger som diagnose. 

Anonymkode: 04a68...fc3

Jeg ville kanskje sagt at jeg er sosialt klønete. Ellers så har jeg lite kontakt med følelsene mine, men forstår jo følelser likevel på en måte. Ellers har jeg ikke venner, og aldri hatt kjærste men det handler mest om redsel for å bli avvist osv og ikke om at jeg ikke forstår sosiale koder... Vet ikke om det er nok til å si jeg har diagnosen? 

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg ville kanskje sagt at jeg er sosialt klønete. Ellers så har jeg lite kontakt med følelsene mine, men forstår jo følelser likevel på en måte. Ellers har jeg ikke venner, og aldri hatt kjærste men det handler mest om redsel for å bli avvist osv og ikke om at jeg ikke forstår sosiale koder... Vet ikke om det er nok til å si jeg har diagnosen? 

Anonymkode: d8c18...4e6

Høres ikke ut som asperger! 

Anonymkode: a80a4...519

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Høres ikke ut som asperger! 

Anonymkode: a80a4...519

Nei? Jeg må si jeg er litt forvirret, for jeg husker ikke så godt utredningen fra da jeg fikk diagnosen så husker ikke helt om vi diskuterte så inngående det jeg ikke kjenner meg igjen i. Og om diagnosen fortsatt kan stemme selv om jeg ikke kjenner meg igjen i disse tingene. Dumt at jeg ikke lenger går til behandler som gav meg diagnosen. Men jeg kan jo si såpass at jeg hadde slått meg til ro med at jeg hadde diagnosen da jeg fikk den, men ettersom årene har gått og jeg har lest mer om diagnosen på blogger og hørt podcaster om folks personlige erfaring så kjenner jeg meg egentlig ikke helt igjen i andres personlige erfaringer med hvordan det er å ha asperger diagnosen.

Anonymkode: d8c18...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Nei? Jeg må si jeg er litt forvirret, for jeg husker ikke så godt utredningen fra da jeg fikk diagnosen så husker ikke helt om vi diskuterte så inngående det jeg ikke kjenner meg igjen i. Og om diagnosen fortsatt kan stemme selv om jeg ikke kjenner meg igjen i disse tingene. Dumt at jeg ikke lenger går til behandler som gav meg diagnosen. Men jeg kan jo si såpass at jeg hadde slått meg til ro med at jeg hadde diagnosen da jeg fikk den, men ettersom årene har gått og jeg har lest mer om diagnosen på blogger og hørt podcaster om folks personlige erfaring så kjenner jeg meg egentlig ikke helt igjen i andres personlige erfaringer med hvordan det er å ha asperger diagnosen.

Anonymkode: d8c18...4e6

Jeg er gift med en mann som har asperger. 

Han er utadvendt og får lett kjærester.

Problemet er:

- null selvinnsikt 

- klarer ikke å lese andre

- repeterende adferd

- blir opphengt i hobbyer

- tåler ikke støy, stress, inntrykk

- ekstremt rigid 

- utfordringer med søvn

Anonymkode: a80a4...519