Fordeler til de samme

[Anonym bruker]

Litt inspirert av en annen trå. Jeg har en venninne som før var snill og grei, passet på at alle fikk likt og tok hensyn. Så fikk hun kreft. Da ble mye selvfølgelig tilrettelagt for henne. Barna fikk være med på kjekke og spesielle opplevelser etc. Dette er jo bare supert. Familien ble ivaretatt og opplevelsen ble mindre skremmende. 

Utfordringen er at etter at hun ble frisk forventer hun at det skal fortsette slik. Nå er det jo ingen spesielle tiltak som ordner slike opplevelser lenger, så da forventer hun at alle (familie/venner/nærmiljø) stiller opp med penger og tid slik at barna hennes kan drive med det de vil. Hun og mannen kan vær tilbake i jobb uten å tenke på få logistikken til å gå opp. Er det knapphet på noe ser hun det som en selvfølge at hennes barn skal ha. Er det et barn som får mate hesten tar hun det som en selvfølge at det er et av hennes barn. Er det et barn som får en signert fotballdrakt forventer hun at det er hennes barn. Hun lager oppstyr om det ikke blir det. Og det som tidligere ble avgjort med lodd går nå til hennes barn. 

Hun forventer at de får fri fra skolen om de ønsker å dra på ferie. At de får mye fordeler/velge/spille mest på aktiviteter. Hun forventer at barna skal få velge dag de vil ha prøve helt uavhengig av når resten av klassen skal ha. Når de andre har innleveringer mener hun de må få unntak og heller levere inn noe annet for aktivitetene de har er viktig. Hun forlanger/tar ting som en selvfølge og skole, fritidsaktiviteter, familie og venner tilrettelegger. 

Hun tar alt som en selvfølge og alle tilrettelegger selv om det er urimelig og urettferdig overfor de andre barna. Hennes barn er de som får lov til det spesielle hver gang. De tar det nå som en selvfølge selv. Er det én elev i ene klassen som skal få gi blomst til statsministeren tror barnet hennes at det er helt naturlig at han skal ha oppgaven. Ettersom han tar det som en selvfølge får han automatisk oppgaven i stedt for f.eks. en loddtrekning. Barna er egentlig snille, men tror at det er slik at de alltid skal få fordelene og at de alltid skal få velge og de er mer spesielle enn de andre i klassen. 

En ting er at mor og barn føler at de skal få alle fordelene. Men hvordan i alle dager får de det til? Hvorfor tillater alle rundt dette?

Vet egentlig ikke hvor jeg ville med dette, men jeg synes det er rart at de som tar slike ting som en selvfølge og hevder seg selv gang på gang før andre, får det som de vil fordi andre ikke ønsker styret som følger med om de ikke gjør som denne moren sier. 

Vi kan heldigvis trekke oss unna. Barna er ikke helt på samme alder. Men jeg er jo også bekymret for hvordan barna blir. En eller annen gang, kommer noen til å reagere og begynne med rettferdig fordeling av goder. Det kommer til å bli vanskelig for dem og kanskje rokke ved deres oppfattelse av verden. De husker nok ikke lenger en slik virkelighet der de ikke får det akkurat som de vil.
Bare et lite sukk i natten

Anonymkode: ca7bc...481

[Anonym bruker]

Hvis ingen rundt dem har baller vil jo ingenting endres.

Anonymkode: de437...4f7