Så usikker på hva jeg skal si til legen pga utbrenthet

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har vært sykmeldt et par uker nå etter jeg endelig tok mot til meg og snakka med legen om at jeg var helt på felgen. I morgen skal vi ha en ny time og jeg er så redd for at han nå forventer at jeg er tilbake til mitt vanlige jeg og klar for jobb igjen. Hodet går i hundre hele tiden mens kroppen er i en hengemyr og jeg er slått ut på sofaen i flere timer etter en liten tur med hunden. Jeg er virkelig ikke klar for å jobbe, men jeg sliter med å ikke bare si «Neida alt er topp og jeg er klar». Noen tips?

Anonymkode: fc440...b8a

[Anonym bruker]

Det er vanlig at man har legetime igjen etter 2 uker, men de færreste kommer tilbake på jobb så raskt.

Se på det som at legen følger deg opp. Vær ærlig med hvordan du har det og føler deg.

Masse god bedring videre 

Anonymkode: 4f41d...14b

[Anonym bruker]

Ikke rart Norge går under..

Anonymkode: 2f704...097

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Hei. Jeg har vært sykmeldt et par uker nå etter jeg endelig tok mot til meg og snakka med legen om at jeg var helt på felgen. I morgen skal vi ha en ny time og jeg er så redd for at han nå forventer at jeg er tilbake til mitt vanlige jeg og klar for jobb igjen. Hodet går i hundre hele tiden mens kroppen er i en hengemyr og jeg er slått ut på sofaen i flere timer etter en liten tur med hunden. Jeg er virkelig ikke klar for å jobbe, men jeg sliter med å ikke bare si «Neida alt er topp og jeg er klar». Noen tips?

Anonymkode: fc440...b8a

Få tatt en haug med blodbprøver, og så begynner du uansett å spise B12 og B9, D-vitamin om verdien din er under 100 og magnesium. Og kjøp da magnesium som virker, feks citrat eller malat og ikke ren magnesium. Jeg hadde det som deg, trodde jeg var deprimert, men neida, bare ute å kjøre på vitaminer. 

Anonymkode: 5b141...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ikke rart Norge går under..

Anonymkode: 2f704...097

Nei det er ikke rart med holdinger som dine. For en liten bakgrunn kan jeg fortelle deg at jeg har vært i arbeidslivet i 30 år og dette er første gang jeg er sykmeldt. Var knapt hatt egenmeldinger opp igjennom. 

Anonymkode: fc440...b8a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Få tatt en haug med blodbprøver, og så begynner du uansett å spise B12 og B9, D-vitamin om verdien din er under 100 og magnesium. Og kjøp da magnesium som virker, feks citrat eller malat og ikke ren magnesium. Jeg hadde det som deg, trodde jeg var deprimert, men neida, bare ute å kjøre på vitaminer. 

Anonymkode: 5b141...445

Jeg har tatt alle tester under sola og alt er fint der. 
HI

Anonymkode: fc440...b8a

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Ikke rart Norge går under..

Anonymkode: 2f704...097

Du har helt rett. Man kan nesten bli helt fælen når man ser at mennesker som deg både har tilgang til internett og faktisk klare å skrive en hel setning. 

Hi, det stemmer det de andre svarer deg. Legen har bare lov å skrive ut sykemelding for to uker i første omgang ( så sant det ikke er helt klare grunner til at det er uaktuelt å komme tilbake så raskt), og hn vil bare sjekke hvordan du har det. Jeg tviler sterkt på at hn forventer at du skal være "fikset" allerede nå.

God bedring, her må du nok skynde deg sakte. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg har vært sykmeldt et par uker nå etter jeg endelig tok mot til meg og snakka med legen om at jeg var helt på felgen. I morgen skal vi ha en ny time og jeg er så redd for at han nå forventer at jeg er tilbake til mitt vanlige jeg og klar for jobb igjen. Hodet går i hundre hele tiden mens kroppen er i en hengemyr og jeg er slått ut på sofaen i flere timer etter en liten tur med hunden. Jeg er virkelig ikke klar for å jobbe, men jeg sliter med å ikke bare si «Neida alt er topp og jeg er klar». Noen tips?

Anonymkode: fc440...b8a

Vær ærlig og noter på et ark hvordan du fungerer

Anonymkode: ad9f0...8a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har tatt alle tester under sola og alt er fint der. 
HI

Anonymkode: fc440...b8a

Sjekk resultatene selv evt få hjelp av Kunstig intelligens til å analysere dem. Jeg får kraftige symptomer på vitaminmangel når jeg er innenfor nedre del av referanseverdi, så jeg har siktet på øvre og har fått et nytt liv. Legen sa "litt lavt d-vitamin" og jeg var helt ødelagt. Da var verdien på 40. 

Anonymkode: 5b141...445

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke uvanlig at man blir enda mer slått ut når man først blir sykemeldt. Fram til da har en presset seg og presset seg og holdt ut, og når man da blir sykemeldt og kan slippe litt opp, så går gjerne luften helt ut av en og man blir verre en periode. Dette vet nok legen din, så bare vær ærlig du rundt hvordan du har det.

Anonymkode: 1c857...2ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ikke rart Norge går under..

Anonymkode: 2f704...097

Enig i dette. Et sikkerhetsnett når vi blir ordentlig syke, når pandemi inntreffer eller andre kriser kommer. Også brukes det bøttevis av penger på folk som ikke klarer et ordinært liv, som føler litt mye og fantaserer om et annet og mer komfortabelt liv, så må staten punge ut. Grav litt i folks liv og man innser fort at det er folk som står i kriser på kriser og kommer seg gjennom fordi terskelen for å synes synd på seg selv er langt høyere hos disse. De føler en mestring nå livet byr på oppturer etter nedturer, så har vi selvhøytidelige og bortskjemte mennesker som gråter hos fastlegen for helt trivielle ting. Det eneste som hjelper er når de får nok motgang til å innse hvor godt de har det. 

Anonymkode: 10add...731

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er faktisk ikke uvanlig at man blir enda mer slått ut når man først blir sykemeldt. Fram til da har en presset seg og presset seg og holdt ut, og når man da blir sykemeldt og kan slippe litt opp, så går gjerne luften helt ut av en og man blir verre en periode. Dette vet nok legen din, så bare vær ærlig du rundt hvordan du har det.

Anonymkode: 1c857...2ee

Man må begynne å kjede seg igjen. Så holder de en stund til, så er de lei livet igjen

Anonymkode: 10add...731

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig forventer nok ikke legen det, den timen er oppfølging, men de kjenner gjerne gangen i slikt og vet at det er ikke over på 2 uker. Uroet meg på samme måte som deg, men ei venninne beroliget meg i forkant, i og med hun hadde opplevd det samme og visste at det er ikke det den timen er til. Den var mer praktisk i forhold til sovepillene jeg fikk i forkant av det hele og om jeg hadde behov for oppfølging psykisk. Deretter ble jeg sykmeldt 4 uker. Så det er visst vanlig med kort i starten, oppfølging og deretter lengre tid på neste sykmelding når det er behov for det. 
 

God bedring, ta i mot den hjelpen du kan få 🤗

Anonymkode: 4b0df...f1b

[Endaentil]

Dette er en oppfølgingstime, du må svare ærlig på hvordan du har det. Om det er vanskelig å si det kan du enten skrive det og gi det til legen, eller notere deg stikkord for deg selv. Selv brukte jeg de første timene til å grine og snakke om en annen.

Anbefaler deg podkaster om kognitiv terapi, mindfulnes. Når du er klar for det. Det er du helt klart ikke nå.

La de stygge brukerne her inne holde på, de forstår ikke bedre. Det er synd på dem.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Enig i dette. Et sikkerhetsnett når vi blir ordentlig syke, når pandemi inntreffer eller andre kriser kommer. Også brukes det bøttevis av penger på folk som ikke klarer et ordinært liv, som føler litt mye og fantaserer om et annet og mer komfortabelt liv, så må staten punge ut. Grav litt i folks liv og man innser fort at det er folk som står i kriser på kriser og kommer seg gjennom fordi terskelen for å synes synd på seg selv er langt høyere hos disse. De føler en mestring nå livet byr på oppturer etter nedturer, så har vi selvhøytidelige og bortskjemte mennesker som gråter hos fastlegen for helt trivielle ting. Det eneste som hjelper er når de får nok motgang til å innse hvor godt de har det. 

Anonymkode: 10add...731

Du skjønner det, at for de fleste av oss som har havnet i utbrenthetens vold, så var det ikke gjort på en måned. For meg tok det år. Jeg forsto ikke hva jeg har stått i før etterpå. For jeg tålte det. Så toppet det seg, fordi jeg har den personligheten jeg har. Jeg strakk meg alt for langt. I alle retninger. Inkludert på jobb. Når en ønsker å bli påkjørt, ikke skjønner hvordan bilen fungerer, er jeg da en person du ønsker skal gi deg og dine medisinene dine, kjøre bussen med barna dine til skolen, forsvare deg i en rettssak, behandle maten din på restauranten du spiser?Vil du møte en sånn sjåfør på veien?

Anonymkode: f246b...f47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du skjønner det, at for de fleste av oss som har havnet i utbrenthetens vold, så var det ikke gjort på en måned. For meg tok det år. Jeg forsto ikke hva jeg har stått i før etterpå. For jeg tålte det. Så toppet det seg, fordi jeg har den personligheten jeg har. Jeg strakk meg alt for langt. I alle retninger. Inkludert på jobb. Når en ønsker å bli påkjørt, ikke skjønner hvordan bilen fungerer, er jeg da en person du ønsker skal gi deg og dine medisinene dine, kjøre bussen med barna dine til skolen, forsvare deg i en rettssak, behandle maten din på restauranten du spiser?Vil du møte en sånn sjåfør på veien?

Anonymkode: f246b...f47

Nei, så da må man ta ansvar og jobbe redusert, kvitte seg med mannen sin om det er der problemet ligger eller gjøre andre prioriteringer for å få overskudd. Vi er mange med den personligheten, tro meg. Hadde vi bodd et annet sted, hadde vi ikke værr utbrente, for det er ikke en gang en mulighet. Opplever man at barn dør, ser huset brenne og står i full jobb, forstår jeg behovet, men at folk ikke klaree å sette grenser for seg selv, skal virkelig folk med langt størew utfordringer måtte betale for dette?

Anonymkode: 10add...731

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Nei, så da må man ta ansvar og jobbe redusert, kvitte seg med mannen sin om det er der problemet ligger eller gjøre andre prioriteringer for å få overskudd. Vi er mange med den personligheten, tro meg. Hadde vi bodd et annet sted, hadde vi ikke værr utbrente, for det er ikke en gang en mulighet. Opplever man at barn dør, ser huset brenne og står i full jobb, forstår jeg behovet, men at folk ikke klaree å sette grenser for seg selv, skal virkelig folk med langt størew utfordringer måtte betale for dette?

Anonymkode: 10add...731

Hvordan betaler andre for at noen er utbrente?

Anonymkode: fc440...b8a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Nei, så da må man ta ansvar og jobbe redusert, kvitte seg med mannen sin om det er der problemet ligger eller gjøre andre prioriteringer for å få overskudd. Vi er mange med den personligheten, tro meg. Hadde vi bodd et annet sted, hadde vi ikke værr utbrente, for det er ikke en gang en mulighet. Opplever man at barn dør, ser huset brenne og står i full jobb, forstår jeg behovet, men at folk ikke klaree å sette grenser for seg selv, skal virkelig folk med langt størew utfordringer måtte betale for dette?

Anonymkode: 10add...731

Kan du ikke lage din egen lille gnåletråd om hvilke kriterier du synes er gode nok? Du vet ikke hvorfor trådstarter er sykmeldt og ingen har spurt deg hva du mener om det, da blir de svarene her helt irrelevante og meningsløse. 

Anonymkode: 4b0df...f1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Nei, så da må man ta ansvar og jobbe redusert, kvitte seg med mannen sin om det er der problemet ligger eller gjøre andre prioriteringer for å få overskudd. Vi er mange med den personligheten, tro meg. Hadde vi bodd et annet sted, hadde vi ikke værr utbrente, for det er ikke en gang en mulighet. Opplever man at barn dør, ser huset brenne og står i full jobb, forstår jeg behovet, men at folk ikke klaree å sette grenser for seg selv, skal virkelig folk med langt størew utfordringer måtte betale for dette?

Anonymkode: 10add...731

Ser ikke helt at jeg skal ramse opp livshistoria mi for deg. Som sagt brukte jeg ikke en måned på havne i dette uføret. Du kan ikke si at du hadde taklet mine utfordringer bedre enn meg om du hadde gått i mine sko. Det var ikke bare en håpløs mann som forårsaket dette, som du later til å mene er gjengs for oss som har blitt syke. Uansett, du hverken kan eller vil forstå. Jeg har tålt mere enn mange, selv om ungene mine lever og huset ikke brant ned.

Men har du så stort behov for å rakke ned på meg og oss, så værsågod. Jeg kjenner meg selv og min historie.

Anonymkode: f246b...f47

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om de dumme kommentarene du får. Dette er fra folk som vil fyre opp til kvalme i tråden og trykke ned HI. Disse folka henger i alle tråder og skaper kvalme. 
Å være utbrent og utslitt er vondt og vanskelig. Det har vært mye som har bygget seg opp over lang tid og da sier kroppen til slutt stopp. Bra du har satt på bremsen og lytter til kroppen. Det er kun du som kjenner deg og din kropp. 
Vær ærlig med legen og si du føler deg like sliten om ikke mer. Jeg er selv sykmeldt og har vært det nå i et par mnd. det blir lenge til jeg kommer meg på jobb igjen, om jeg noen gang gjør det. Jobber fullt i barnehage og det er ikke jobben som er mitt problem. Men jeg står i ekstrem situasjon privat og det er ikke noe kvikk fix. Ta en dag av gangen og legg fra deg alt stress du har mulighet til. 
vær tydelig med legen at du trenger videre sykmelding 

Anonymkode: 7cb0f...9c8

[Anonym bruker]

Lykke til! 

Jeg anbefaler deg å ta notater før du går til legen.  Vær konkret.  Ikke skriv "sover dårlig", skriv "jeg har problemer med å sovne, og våkner x ganger hver natt".  Ikke skriv "jeg glemmer ting", skriv "jeg glemmer x, y og z".  

Jeg anbefaler deg å ta godt vare på deg selv.  Selvsagt skal du meditere, trene yoga og gå fjellturer.  Men ikke nødvendigvis i dag, og kanskje ikke alt på en gang.  Prøv å gjøre ting som hjelper deg å hvile.  Sitt på altanen og drikk te (da får du hvile, frisk luft og dagslys).  Gå en tur.  Du trenger ikke nødvendigvis bestige en fjelltopp, gå en halvtimes tur hver dag, da får du frisk luft og bevegelse. 

Aksepter at du har blitt syk.  Å være utbrent er ikke det samme som å være sliten.  Utbrenthet er å være så sliten over så lang tid at du faktisk blir syk av det.  Selvsagt skal du (hvis mulig) gjøre noe med årsaken til utbrentheten, men først skal du hvile, følge legens råd og ta vare på deg selv.  

Mange som blir utbrent har et svært lite handlingsrom når det gjelder endringer i livet.  F.eks. er ikke dødsfall og alvorlig sykdom blant pårørende noe man kan velge vekk.  Mange livskriser kan man heller ikke bare velge vekk, man må stå i det.  For de fleste av oss er det heller ikke et alternativ å slutte i jobben fordi man har en kreftsyk forelder eller barn som sliter pga mobbing.  Man må stå i det.  Helt til man blir syk og ikke klarer mer, da har vi heldigvis rett på sykemelding. 

 

Anonymkode: 849ef...c28

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Ikke bry deg om de dumme kommentarene du får. Dette er fra folk som vil fyre opp til kvalme i tråden og trykke ned HI. Disse folka henger i alle tråder og skaper kvalme. 
Å være utbrent og utslitt er vondt og vanskelig. Det har vært mye som har bygget seg opp over lang tid og da sier kroppen til slutt stopp. Bra du har satt på bremsen og lytter til kroppen. Det er kun du som kjenner deg og din kropp. 
Vær ærlig med legen og si du føler deg like sliten om ikke mer. Jeg er selv sykmeldt og har vært det nå i et par mnd. det blir lenge til jeg kommer meg på jobb igjen, om jeg noen gang gjør det. Jobber fullt i barnehage og det er ikke jobben som er mitt problem. Men jeg står i ekstrem situasjon privat og det er ikke noe kvikk fix. Ta en dag av gangen og legg fra deg alt stress du har mulighet til. 
vær tydelig med legen at du trenger videre sykmelding 

Anonymkode: 7cb0f...9c8

Det er ikke for å fyre opp til kvalme. Jeg mener oppriktig at staten ikke skal måtte punge ut til folk som av egen fri vilje gaper over for mye. Det finnes unntak, og det er godt mulig du er en av de, men det er et stort problem at så mange ellers friske folk skal ha betalt ferie, som det rett og slett blir for veldig mange. Jeg kjenner veldig mange som har vært utbrente, og mange av de har sagt det samme vedr. å gå tilbake i jobb, at de gruer seg osv. Det er klart man gruer seg når man har hatt betalt ferie i månedsvis. Det er flaut å møte arbeidsgiver, man må opp igjen tidlig hver dag og har man ikke ryddet opp i livet sitt enda, så er det jo rett tilbake i samme felle. Når kvinner på 28 år er utbrente fordi daten var slem, arbeidsgiver krevende og hunden døde da føles det mektig provoserende for oss som har stått i motgang og lært at motgang er en del av livet. 

 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Ikke bry deg om de dumme kommentarene du får. Dette er fra folk som vil fyre opp til kvalme i tråden og trykke ned HI. Disse folka henger i alle tråder og skaper kvalme. 
Å være utbrent og utslitt er vondt og vanskelig. Det har vært mye som har bygget seg opp over lang tid og da sier kroppen til slutt stopp. Bra du har satt på bremsen og lytter til kroppen. Det er kun du som kjenner deg og din kropp. 
Vær ærlig med legen og si du føler deg like sliten om ikke mer. Jeg er selv sykmeldt og har vært det nå i et par mnd. det blir lenge til jeg kommer meg på jobb igjen, om jeg noen gang gjør det. Jobber fullt i barnehage og det er ikke jobben som er mitt problem. Men jeg står i ekstrem situasjon privat og det er ikke noe kvikk fix. Ta en dag av gangen og legg fra deg alt stress du har mulighet til. 
vær tydelig med legen at du trenger videre sykmelding 

Anonymkode: 7cb0f...9c8

Og vi fortsetter å betale for folk med problemer på hjemmebane. Med mindre barna dine er alvorlig syke, har jeg problemer med å se hva som gjør dette til en offentlig utgiftspost. Skal trekke meg bort fra tråden, men fy så mye jeg har gjennomgått, og jeg har blitt såpass robust at det meste takles. Å gå på jobb og vite at skattepengene går til at folk skal sitte på verandaen å drikke te..

Anonymkode: 10add...731

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke for å fyre opp til kvalme. Jeg mener oppriktig at staten ikke skal måtte punge ut til folk som av egen fri vilje gaper over for mye. Det finnes unntak, og det er godt mulig du er en av de, men det er et stort problem at så mange ellers friske folk skal ha betalt ferie, som det rett og slett blir for veldig mange. Jeg kjenner veldig mange som har vært utbrente, og mange av de har sagt det samme vedr. å gå tilbake i jobb, at de gruer seg osv. Det er klart man gruer seg når man har hatt betalt ferie i månedsvis. Det er flaut å møte arbeidsgiver, man må opp igjen tidlig hver dag og har man ikke ryddet opp i livet sitt enda, så er det jo rett tilbake i samme felle. Når kvinner på 28 år er utbrente fordi daten var slem, arbeidsgiver krevende og hunden døde da føles det mektig provoserende for oss som har stått i motgang og lært at motgang er en del av livet. 

 

Og vi fortsetter å betale for folk med problemer på hjemmebane. Med mindre barna dine er alvorlig syke, har jeg problemer med å se hva som gjør dette til en offentlig utgiftspost. Skal trekke meg bort fra tråden, men fy så mye jeg har gjennomgått, og jeg har blitt såpass robust at det meste takles. Å gå på jobb og vite at skattepengene går til at folk skal sitte på verandaen å drikke te..

Anonymkode: 10add...731

Betalt ferie? Du har faktisk ikke evne til å forstå hva det betyr å være utbrente. Det er faktisk det dummeste utsagnet jeg har hørt. Det sier seg selv at du mangler forståelse for både det ene og det andre. Det opplevdes virkelig ikke som ferie. Og de offisielle feriene mine, de har heller ikke vært ferie. Det er umulig å ta ferie fra sykdom, bare sånn i tilfelle du ikke forstår det heller. 

Det er ikke alltid man ser at man har gapa over for mye, før man faktisk falt sammen. Og sett i retrospektiv brukte jeg over 10 år på å komme dit. Gradvis, litt og litt, så eskalerte det. Før det kulminerte. Jeg sto stødig jeg. Til det smalt. Fikk ikke mange hintene. Det kan jeg love deg.

Anonymkode: f246b...f47