Frustrasjon

[Anonym bruker]

Jeg bor på et sted der du skal være 100% på alle fronter for å være innafor. Ingen av oss som bor her er det, og alle har sitt. Men mitt et tydeligvis mer enn andre sitt - i andres øyner. På min arbeidsplass har vi et troll som snakker rundt om alle. Bare ikke til den det gjelder. I det siste halvåret har jeg hatt det vanskelig og har vært delvis sykmeldt. Å komme tilbake - innom jobb er ikke bare bare. Det er blikk og folk reiser seg og går unna. Som at jeg nesten er kriminell som har vært sykmeldt. Å snakke med meg er vanskelig, å snakke om meg er mye enklere. 
Dette er veldig trist da vi har en jobb der vi jobber med barn. Et omsorgsyrke. Jeg vet det går seg til når jeg er fullt tilbake og har vært i jobb igjen en stund. Men mange som er sykmeldte hos oss blir ignorert ved tilbakekomst. Kun de som er innafor klikken som er innafor. Så er det mange synsinger om de synes folk er syk nok eller ei. Som at det er opp til kollegaer å vurdere hvor syk man er. 
Jeg er typen til å ha lyst å reise meg på et møte og bare si hva jeg tenker, men det er veldig sosiale regler på jobb. De som sier noe på et møte sier det som mange har snakket om, men får null støtte på et møte der det blir sagt høyt. Det er mest snakk i gangene. 
Jeg føler meg langt over og forbi mange av mine kollegaer, da det er så mange som ikke evner å forstå. 
Jeg er halvt britisk, og snakker flytende engelsk. Vi har en del utenlandske, og på et foreldremøte sa jeg meg villig til å holde møtet på engelsk med den ene gruppa. Siden jeg bare er bua og ikke ped leder var ikke dette aktuelt. Ped leder slet veldig og kan ikke engelsk, ikke nok til å holde en samtale. Foreldrene skjønte ikke og det ble mye tegnspråk. Foreldrene henvendte seg til meg og det endte opp med at jeg måtte forklare rutiner osv. Jeg fikk skryt av ledelsen men ped leder tålte ikke dette. Hvorfor ikke bruke de ressursene man har på huset? Hvor flaut er det ikke å holde et møte på et annet språk man ikke håndterer? Når det sitter en kollega som kan språket flytende? Føler ped ledere holder oss andre nede i frykt for at vi skal blomstre fordi de 

Anonymkode: c53e6...86e

[Anonym bruker]

For en gjeng med ubrukelige kolleger du har! 

Anonymkode: d61e0...98b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg føler meg langt over og forbi mange av mine kollegaer, da det er så mange som ikke evner å forstå

Er det litt av årsaken til at du ikke er så godt likt? At du er litt blærete og samtidig har lav utdannelse, og har lavt nærvær på jobb

Anonymkode: 039b3...2e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Er det litt av årsaken til at du ikke er så godt likt? At du er litt blærete og samtidig har lav utdannelse, og har lavt nærvær på jobb

Anonymkode: 039b3...2e3

Jeg «føler meg».. jeg observerer og danner meg mitt indre bilde. Jeg kjenner gjengen godt etter veldig mange år. Jeg synes det er trist at vi ikke kan se ressursene i hverandre og bruke hverandre til det vi er god på. Jeg kunne fint tatt en høyere utdannelse, men siden jeg stiftet familie ganske ung så ble det med fagbrev. 
Jeg har respekt for mine medmennesker, og menneskelig innsikt og selvbilde kommer ikke av høyere utdannelse eller være i riktig klikk. Det kommer av nyskjerrighet og åpenhet, vilje til å utvikle seg og lære noe nytt. Være modig og tørre trå utenfor komfortsonen- være raus nok til å heie på og la de rundt deg blomstre. 
Jeg føler meg langt forbi flere av de, uavhengig av deres utdannelse nettopp fordi de har krympet inn i sitt eget skall, og ikke spiller på hverandre. Jeg har ingen behov for å fremheve meg selv, men jeg liker å bidra der jeg er bedre, og jeg liker å se andre blomstre. 
Lærlingene jeg har hatt ansvar for har fått lov å blomstre, jeg har gitt de oppgaver de strekker seg etter. Jeg har tro på de! 
Noen ped ledere vil ha alle samlingstunder «selv» og har ikke tro på at noen andre klarer å lese ei bok selv med fagbrev og lang erfaring. Da slukker man andres lys for å skinne selv. 
Jeg lar mine lærlinger ha samligsstunder, og planlegge aktiviteter for barna. Kun på den måten lærer de, mestrer og utvikler seg. Jeg ønsker at de unge vil forbli i yrket og ikke forsvinner fordi de føler seg lite verdsatt. 
mulig jeg er blærete fordi jeg ser min egen verdi her i verden. Men hadde aldri holdt et foreldremøte på tysk når jeg var dårlig i såpråket hvis min kollega kunne språket flytende - fordi jeg er raus og ser andres verdi 

Anonymkode: c53e6...86e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

For en gjeng med ubrukelige kolleger du har! 

Anonymkode: d61e0...98b

Veldig trist at en blir så ensporet at man ikke ser verdi i andre enn seg selv. 

Anonymkode: c53e6...86e