Anonym bruker Skrevet 10. mai 2025 #1 Skrevet 10. mai 2025 Selvfølgelig er det store forskjeller mellom å ha små barn og store, kanskje også voksne, barn i huset. Likevel ble jeg plutselig veldig bevisst på det det siste døgnet. I går ettermiddag og kveld besøkte jeg en venninne som har to barn på 2 og 5 år, og jeg innså at jeg på et vis nesten hadde glemt hvor intenst det er med så små barn, men også hvor utrolig tidlig på kvelden det blir stille. Og, etter et blikk ut vinduet nå der en nabo gikk forbi med minste i barnevogn og de to eldste på en 3-5 år hoppende rundt, hvor tidlig dagen starter 😅 Jeg har fire barn selv, så jeg har vært igjennom babytiden og småbarnstiden flere ganger, med flere ulike barn, men mye er uansett likt. Nå skal min yngste begynne på videregående til høsten og blir 16 år, så det å ha barn arter seg på en helt annen måte. Jeg sitter for eksempel alene i stuen, for alle mine barn sover fortsatt. Det gjorde de derimot ikke da jeg gikk og la meg i går kveld. De er ikke intenst rundt meg slik de var da småbarn, jeg har ofte timer og i noen tilfeller dager, for meg selv. Men det betyr ikke at de ikke trenger meg, eller er til stede. Plutselig er det en kveld der en eller flere blir sittende og prate i timesvis, det er en som må hentes, en som trenger veiledning til å håndtere en venn, nest yngste som vil øvelseskjøre, yngste som har panikkanfall fordi eksamen nærmer seg, eller eldste som vil ha hjelp til å se over en søknad og CV. Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig ville med dette, det var bare noen betraktninger over hvordan ting endrer seg. At rollen man har som foreldre på en måte både endrer seg veldig og samtidig er mye den samme. Jeg har for eksempel sittet med eldste i armkroken som 3-4- åring mens vi har spist hver vår is og diskutert biler, og jeg har sittet i sofaen på terrassen med eldste som 22- åring, med hvert sitt glass vin, og diskutert biler, så emnet er likt, kjærligheten overfor ham er lik, men selvfølgelig er nivået på samtalen, graden av ansvar jeg har og situasjonen ulik. Vi er tross alt heldige, vi som har barn, som får følge dem gjennom livet og elske dem hele veien ❤️ Anonymkode: bd963...134
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2025 #3 Skrevet 10. mai 2025 Jeg har like mye våkenetter nå som jeg har en 18 åring som når han var baby 😅❤️ Anonymkode: 77e95...987
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå