Anonym bruker Skrevet 9. mai 2025 #1 Skrevet 9. mai 2025 En venninne, om jeg i det hele tatt kan kalle henne det lenger, oppfører seg avvisende og vekselsvis varmt og kaldt. Dette smittet til slutt over på meg, og nå oppfører jeg meg på samme måte. Jeg tar avstand, men «bjudar på» om hun tar litt initiativ, fordi jeg skullet ønske ting var som da vi traff hverandre. Nå er det anstrengt og væremåten hennes har såret meg. Det hele er litt surrealistisk. Vi ble venner for noen år siden på grunn av en felles yrke som vi begge brenner for og barn på samme fritidsaktivitet, noe vi ordnet ettersom barna likte de samme aktivitetene og vi forsøkte å treffes så mye som mulig. Det var en trygghet også at vi var så nære. Vi har begge partnere som deler noen interesser og tidligere var med på ting med oss. Vi har vært på hytteturen sammen, konserter og var på trening sammen hver uke osv. Det var intenst og sammenligbart med «nyforelskelse» da vi ble kjent. Vi var sammen flere ganger i måneden og kommunikasjonen var uformell og hyppig fra begge. Vi var begeistret for vennskapet og hun introduserte meg for mange og vice versa. Alt var veldig bra, helt til alt stilnet for en god stund tilbake. Hun begynte brått å ignorere meldinger fra meg og tok ikke kontakt. Hun spurte ikke lenger om vi skulle kjøre annenhver tur til barnas fritidsaktiviteter. Jeg ble ikke lenger invitert med på like mye, og dersom jeg ba henne, svarte hun ikke eller sa det ikke passet. Hun smigret meg veldig i starten, og jeg følte at jeg hadde funnet en ekte venn som ville meg godt, som likte å tilbringe tid med meg og som alltid gjorde plass til meg. Vi var impulsive, lo masse og oppførte oss som bestevenner. Det var ikke anspent. Jeg følte meg som hedersgjesten i alle selslap hun stod bak, og jeg behandlet henne likt. Stod det mellom to alternative der hun var del av ett av de, valgte jeg henne. Mannen hennes gjør stort sett som hun sier, og fra han ble det plutselig stille også. På grunn av felles treffepunkter, må vi allikevel omgås av og til, og vi har fått et veldig merkelig forhold og tone. Hun sitter på kampene med venninner. Hun sier halvhjertet at jeg kan slå meg ned, men fortsetter å snakke med venninnene som om jeg ikke er der, i sterk kontrast til hvordan ting ville vært før. Jeg kan komme på treningssenteret og se henne trene med venninner. I starten av « bruddet» ble jeg helt kvalt i disse situasjonene. Jeg ble veldig paff, utilpass og såret. Tidligere hadde det vært oss. Det har også skjedd at jeg har forstått at hun og en annen venninne har vært på ting sammen, på samme dag som jeg sendte henne melding for å spørre om hun ville komme på besøk, altså en ubesvart henvendelse. Hun har gitt blaffen i å svare at det ikke passer og ikke takker hun for invitasjoner, men gapskratter av hvor gøy det var på spa uten å tenke på hvor tonedøft det er når jeg sitter der med ubesvarte meldinger fra dagen de snakker om. Jeg har også sendt melding og endt opp med å treffe på henne tllfeldig. Hun har ikke engang slått av en prat, bare rushet videre. Før hadde hun vært den som sendte meldingen og jeg hadde svart. På facebook legger hun ut bilder av et utmerket sosialt liv samme dagene jeg har forsøkt å få kontakt. En dag møtte jeg en av venninnene som ba meg med på et av arrangementene de skulle på, og jeg ble med, men følte meg ikke velkommen av min tidligere venninne. Det var blikk som « er du også her..» som om jeg var en byrde. Hun smilte lenge med munnen, mens blikket vandret videre for å hoppe tilbake i samtalen hun var i. Smilet var ikke genuint. Så nå har selvsagt jeg tatt avstand for lengst og tatt hintet, men det er veldig anstrengt å forholde seg til. Så får jeg plutselig invitasjon av henne til noe viktig og jeg slår til, men går med en klump i magen fordi jeg ikke vet om det blir hyggelig. Reiser hjem og føler at noe er fullstendig feil 6 av 10 ganger. Hvordan skal jeg forholde meg til henne? Før omtalte hun barna våre som Knoll og Tott med hjerter og understreket hvor bra de er for hverandre. Nå er hun ikke særlige hyggelig mot barna mine heller. Vi ble nære venner på et dypt plan. Vi har truffet henne med mannen også, og de har knapt tatt seg tid til å hilse og viser med kroppsspråket at de er veldig opptatte og følt på at det er best å skygge banen. Så var vi ute på kafé en dag, og det var veldig hyggelig og ting var som før… Jeg tror igjen vi er tilbake der vi var, men så får jeg fort en ny kalddusj. Noen ganger et hun veldig hyggelig og ønsker kontakt mens andre ganger er hun direkte avvisende og på grensen til frekk der ord som takk eller beklager sjelden brukes. Kroppsspråket hennes er avvisende 80% av gangene, noe det aldri var før. Hun kan treffe meg på bussen uten å ha sett henne på lenge og hun snakker i telefonen eller sender meldinger uten et forsøk på å korte ned på mobilbruken for å høre hvordan det går med meg. Andre ganger vil hun invitere på kaffe. Det er som om hun mistet respekten fullstendig for meg og ser på meg som søppel som hun for barnas del forsøker å holde en vennskapelig tone med, uten helt å lykkes. Jeg følte tidligere at jeg alltid måtte unnskylde meg for noe hvis vi var sammen. Noen ganger var det utelukkende hyggelig mens andre ganger følte jeg meg som en byrde. Jeg kunne heller ikke ha rett eller uttale meg om noe faglig. Hun skulle vite best. Hun skulle gi råd, og til tider følte jeg at samtalen var et intervju av meg. Dette la jeg merke til i etterkant i et forsøk på å forstå hva som gikk galt. Dette har vært en veldig vond opplevelse. Nå har hun bursdag, og jeg lot faktisk være å sende en gratulasjon. jeg har opplevd samme følelsen den gangen en kjæreste jeg var veldig forelsket i, dumpet meg ut av det blå da vi var tenåringer. Hva skyldes en slik oppførsel? Hvordan forholder jeg meg til det? Anonymkode: c8f4e...924
FruGa Skrevet 9. mai 2025 #2 Skrevet 9. mai 2025 Etter avsnitt nr 2, tenkte jeg at nå skal jeg svare. Så var det 10 avsnitt til og jeg scrollet forbi...så du får tolke svaret mitt som du vil. Utifra det jeg leser i starten så har hun: Hørt noe stygt du har gjort mot henne, mot barna hennes eller mot/med mannen hennes. Trenger ikke å være sant, men det har hun hørt og det tror hun på. Det er min teori.
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2025 #3 Skrevet 10. mai 2025 Innlegget ditt er altfor langt HI, hvis du vil ha noen svar på det du lurer på så skrive det kortere Anonymkode: 95388...602
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2025 #4 Skrevet 10. mai 2025 Hvor har du klippet og limt dette fra, da? Anonymkode: d4792...daf
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2025 #6 Skrevet 11. mai 2025 Kan noen ha vært sjalu på deres forhold og sagt usanne ting til henne? Kan hun synes at vennskapet ble for nært? Altså ekte forelskelse? Kan mannen hennes ha et godt øye til deg? Kan din mann ha et godt øye til henne? Kan barna deres ha kranglet? Kan et av barna ha sagt noe til henne som får henne til å reagere slik? Anonymkode: a0296...a03
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2025 #7 Skrevet 11. mai 2025 Kanskje hun er en som trenger nye og spennende forhold. Noen mennesker er ikke like trofaste som andre, de er ofte veldig begeistret i starten for deretter å miste interessen. Har hun ofte byttet ut nære venninner? Mitt tips, ikke vær lei deg. Dette handler om henne og ikke deg.hilsen ei annen dame som har blitt vraka av venninna si. Anonymkode: 6ea3c...e63
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2025 #8 Skrevet 11. mai 2025 Skulle til å skrive en lignende tråd. Har det litt sånn med en venninne jeg og. Veldig sårende. Anonymkode: a0c14...6f9
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2025 #9 Skrevet 12. mai 2025 Anonym bruker skrev (12 timer siden): Skulle til å skrive en lignende tråd. Har det litt sånn med en venninne jeg og. Veldig sårende. Anonymkode: a0c14...6f9 Ja, det er faktisk veldig vondt. Hun var så varm, imøtekommende og snill mot meg, men slo plutselig om. Hvordan forholder du det til henne? Har du gått drastisk til verks og kuttet henne ut eller forsøker du å holde døren på gløtt? Anonymkode: c8f4e...924
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2025 #10 Skrevet 12. mai 2025 Anonym bruker skrev (2 timer siden): Ja, det er faktisk veldig vondt. Hun var så varm, imøtekommende og snill mot meg, men slo plutselig om. Hvordan forholder du det til henne? Har du gått drastisk til verks og kuttet henne ut eller forsøker du å holde døren på gløtt? Anonymkode: c8f4e...924 Jeg er hyggelig. Men gir ikke noe av meg selv til henne Anonymkode: a0c14...6f9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå