Hva sier man til barna?

[Anonym bruker]

Vi er skilt og bor ikke sammen mer. Forholdet var utfordrende for meg, særlig etter vi fikk barn pga lite involvering fra mannens side, og endel fra ham som jeg nå har skjønt klassifiserer som psykisk vold. 

Når vi fortalte om skilsmissen til barna sa vi at "vi er blitt enige om", men nå driver han stadig og forteller barna hvor fæl jeg var og at det var jeg som "ødela" familien. Det var jo han som var slem mot meg, og pga han/det jeg måtte bryte opp.

Men, hva svarer man barna da? Jeg blir jo provosert og får lyst til å fortelle h a han drev med, men kan jo ikke det, så hva kan jeg si som beskyttet meg litt uten å sverte ham? Jeg vil jo ikke at de skal mislike ham, men vil heller ikke at de skal gå rundt å tro på alle løgner han forer dem med om meg.

Antar de skjønner det om noen år når de blir eldre, og får mer erfaring med å være med ham alene, men er tungt nå når de kommer hjem og spør hvorfor jeg gjorde ditt og datt mot pappa. Han var ekspert på reactive abuse som det så fint heter på engelsk. Provoserte meg og fortsatte å pirke og pirke til jeg eksploderte og så lente han seg tilbake og kalte meg gal og da var hele episoden kun jeg som hadde eksplodert, han hadde ikke gjort noe galt.

Anonymkode: 30fcf...644

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Først og fremst: du har helt rett i at barna ikke skal brukes som budbringere i denne konflikten. De trenger ikke vite alt om hva som skjedde mellom dere voksne, men de trenger trygghet og en opplevelse av at begge foreldrene fortsatt er der for dem. Når de kommer og sier at pappa sier det var din skyld, kan du si noe enkelt og rolig som:

“Jeg vet at pappa og jeg har ulike meninger om hva som skjedde, men det viktigste nå er at vi begge er her for dere. Dette er ikke noe dere skal bære på.”

 

Hvis de spør mer direkte, kan du si:

“Noen ganger opplever voksne ting veldig forskjellig. For meg var det viktig å gjøre det som var best for meg og dere, og jeg vil ikke snakke vondt om pappa. Han er fortsatt faren deres.”

 

Dette viser styrke og verdighet. Det gir deg beskyttelse uten å gå til motangrep. Og ja – over tid vil barna selv danne seg et bilde av hvordan ting henger sammen, når de får mer livserfaring. Du trenger ikke forsvare alt i detalj nå.

Anonymkode: e73bd...27c

[Anonym bruker]

Jeg er ingen fagperson, og har heller ingen erfaring, bare for å konstatere det.

Kommer jo litt an på barnas alder også. Men kan du si noe sånt som at du og far har ulike oppfatninger om hvorfor dere ble skilt. Og også si at du hadde gode grunner til å gå (kanskje dumt, skaper mere spørsmål?), men at dette er ikke noe fe skal behøve å tenke på. Dersom ungene servere mer eller mindre hårreisende historier så behold roen og si at det var slett ikke sånn sett fra din side...

Kanskje er det for vagt, skaper mere spørsmål.. 

Anonymkode: 7cb70...ec3

[Anonym bruker]

Ungene vil nok gjennomskue han fort. Ikke la han provosere deg, det er det som gir han glede i livet. Når han skjønner at han ikke lengre har makt over deg, de sprekker fasaden rimelig fort. 
 Gjør som sist taler, hev deg over far og ikke synk ned på hans nivå. Dette greier du💪💪

Anonymkode: df555...c97

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Først og fremst: du har helt rett i at barna ikke skal brukes som budbringere i denne konflikten. De trenger ikke vite alt om hva som skjedde mellom dere voksne, men de trenger trygghet og en opplevelse av at begge foreldrene fortsatt er der for dem. Når de kommer og sier at pappa sier det var din skyld, kan du si noe enkelt og rolig som:

“Jeg vet at pappa og jeg har ulike meninger om hva som skjedde, men det viktigste nå er at vi begge er her for dere. Dette er ikke noe dere skal bære på.”

 

Hvis de spør mer direkte, kan du si:

“Noen ganger opplever voksne ting veldig forskjellig. For meg var det viktig å gjøre det som var best for meg og dere, og jeg vil ikke snakke vondt om pappa. Han er fortsatt faren deres.”

 

Dette viser styrke og verdighet. Det gir deg beskyttelse uten å gå til motangrep. Og ja – over tid vil barna selv danne seg et bilde av hvordan ting henger sammen, når de får mer livserfaring. Du trenger ikke forsvare alt i detalj nå.

Anonymkode: e73bd...27c

Dette! 👆 

Anonymkode: 425b5...4c1

[Anonym bruker]

"Jeg og pappa ble skilt fordi vi var så mye uenige, og vi er uenige også om hva som skjedde i disse situasjonene. Det er nemlig sånn at to mennesker som opplever noe sammen kan være uenige om hva som egentlig skjedde. Men jeg synes ikke dere skal tenke så mye på dette, pappa mener sine ting og jeg mener mine ting, derfor er det best av vi er skilt. Det dere aldri skal tvile på er min kjærlighet til dere, jeg vil alltid være mammaen deres og gjøre mitt beste for at dere skal ha det bra."

Anonymkode: 15e72...f38

[Rhapsody in blue]

Det du står i er vondt, krevende og dessverre ikke uvanlig for foreldre som har opplevd psykisk vold og står i etterdønningene av et samlivsbrudd. Du gjør deg noen kloke refleksjoner: hvordan beskytte deg selv og samtidig ivareta barnas forhold til faren sin – selv når han ikke gjør det samme.

Her er noen råd som kan hjelpe deg til å formulere svar som beskytter deg, styrker barna og unngår å trekke dem inn i lojalitetskonflikt. Når barna kommer hjem med pappas versjon, kan du møte dem med trygghet, nysgjerrighet og ro. Du trenger ikke rette opp alt eller forklare i detalj – du kan sette grenser og samtidig være ærlig på en måte som bygger dem opp.

Bekreft barna og vis forståelse: "Det høres ut som om dette er vanskelig å forstå for deg. Jeg skjønner at du lurer på det."Dette viser at du tåler spørsmålet og ikke blir sint på dem, selv om du kanskje kjenner på det innvendig. Sett en mild, men tydelig grense.

"Jeg vet at pappa har sagt sin versjon. Vi voksne opplevde forholdet veldig ulikt, og jeg tror ikke det hjelper deg at vi snakker stygt om hverandre.

"Dette signaliserer integritet – du tar ikke igjen, men du lar heller ikke uriktige fremstillinger stå helt uimotsagt. Beskytt deg selv uten å sverte.

"Det er viktig for meg at du vet at jeg tok avgjørelser fordi jeg trengte å ta vare på oss og meg. Det var ikke lett. Noen ganger må man ta vanskelige valg for å få det bedre." Her sier du egentlig: “jeg gjorde det jeg måtte”, uten å forklare alt. Det gir barna et trygt bilde av deg som voksen ."Jeg kan forstå at det noen ganger har sett ut som at jeg var sint eller lei meg. Det var mange følelser som bygget seg opp i den tiden. Men det betyr ikke at jeg var slem. Jeg gjorde så godt jeg kunne."

 

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (18 timer siden):

 

Det du står i er vondt, krevende og dessverre ikke uvanlig for foreldre som har opplevd psykisk vold og står i etterdønningene av et samlivsbrudd. Du gjør deg noen kloke refleksjoner: hvordan beskytte deg selv og samtidig ivareta barnas forhold til faren sin – selv når han ikke gjør det samme.

Her er noen råd som kan hjelpe deg til å formulere svar som beskytter deg, styrker barna og unngår å trekke dem inn i lojalitetskonflikt. Når barna kommer hjem med pappas versjon, kan du møte dem med trygghet, nysgjerrighet og ro. Du trenger ikke rette opp alt eller forklare i detalj – du kan sette grenser og samtidig være ærlig på en måte som bygger dem opp.

Bekreft barna og vis forståelse: "Det høres ut som om dette er vanskelig å forstå for deg. Jeg skjønner at du lurer på det."Dette viser at du tåler spørsmålet og ikke blir sint på dem, selv om du kanskje kjenner på det innvendig. Sett en mild, men tydelig grense.

"Jeg vet at pappa har sagt sin versjon. Vi voksne opplevde forholdet veldig ulikt, og jeg tror ikke det hjelper deg at vi snakker stygt om hverandre.

"Dette signaliserer integritet – du tar ikke igjen, men du lar heller ikke uriktige fremstillinger stå helt uimotsagt. Beskytt deg selv uten å sverte.

"Det er viktig for meg at du vet at jeg tok avgjørelser fordi jeg trengte å ta vare på oss og meg. Det var ikke lett. Noen ganger må man ta vanskelige valg for å få det bedre." Her sier du egentlig: “jeg gjorde det jeg måtte”, uten å forklare alt. Det gir barna et trygt bilde av deg som voksen ."Jeg kan forstå at det noen ganger har sett ut som at jeg var sint eller lei meg. Det var mange følelser som bygget seg opp i den tiden. Men det betyr ikke at jeg var slem. Jeg gjorde så godt jeg kunne."

 

Når du limer inn fra chatGPT er det lurt å endre skrifttypen og å fjerne alle tenkestrekene og sitatene. For da er det så utrolig enkelt å se at det er fra ChatGPT. 😉

Anonymkode: e73bd...27c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Når du limer inn fra chatGPT er det lurt å endre skrifttypen og å fjerne alle tenkestrekene og sitatene. For da er det så utrolig enkelt å se at det er fra ChatGPT. 😉

Anonymkode: e73bd...27c

I tillegg er dette stort sett bare fjas. Det er ikke EN eneste setning der jeg ville ha brukt til å snakke med noen av mine unger, i alle fall ikke om de er under 30...  og ikke over heller, for da ville de nok bare ristet på hodet og lurt på om de burde ringe noen som kunne hjelpe meg...

Anonymkode: 98040...8c5