Plagsomme folk

[Anonym bruker]

Hvorfor er folk så sinnsykt nysgjerrig i andres liv? Kjenner ei dame som opplevde noe av det verste foreldre kan oppleve. Dette kom i media. Folk kom på døra å spurte om det var hun selv som kontaktet media eller om det var media som kontaktet henne.. hva er det for no? Hvilke betydning har det? Enkelte er nesten sykelig for å få alle detaljer om andres hendelser, selv om de ikke kjenner vedkommende særlig heller. Men det er viktig å vite detaljene og vite først når man sitter på kafé og skal sladre. 
Kan ikke folk bare passe på seg selv og sitt? Så blir det jo rykter og spekulasjoner også- som handler mer om nyskjerrighet enn omtanke 

Anonymkode: 2e1ad...80d

[Anonym bruker]

Fordi mennesker er sosiale dyr og mange har svært kjedelige liv. 

Det er samme mekanismer som gjør at vi har fått et samfunn der landets største aviser stadig har som toppsak hva en eller annen "influencer" mener eller bedriver.

Anonymkode: e6c55...839

[Anonym bruker]

Dette er helt naturlige instinkter i et menneskesinn. Vi lever i et samfunn sammen, og sladrer om hverandre. Sånn har det alltid vært og kommer alltid til å være.

Men folk burde jo ha bedre folkeskikk enn å ringe på døra for å tigge etter opplysninger da 🙈

Anonymkode: c75ef...2d1

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd tap på verst tenkelige måte og jeg ble forundret da jeg leste at andre hadde tapt sønn/datter. De fikk levert mat på døra og greier. Skjedde aldri meg at jeg fikk levert mat på døra. Er det veldig ulikt rundt omkring i Norge hvordan man behandler mennesker som er i sorg?

En annen ting jeg stusset på var jo nysgjerrigheten. Jeg ønsket å låse meg inne, men folk kom på døra uten å ringe på for å "se meg". Den ene sa sånn: Jeg ville bare se deg.

Det jeg opplevde da jeg mistet sønnen min var at andre ville se meg, men jeg ville jo ikke se noen. Hva får mennesker til å tro at de som ikke har tapt noe, har større rettigheter til å få ut frustrasjon enn de som har tapt?

Anonymkode: e973c...523

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si at dette er normalt. Det er å velte seg i andre sin sorg for underholdning. Det er ikke omtanke, men oppførsel fra noen som helt klart mangler sosiale antenner. 

Å komme med mat, ville vært mer normalt. Da prøver man hvertfall å gjøre ting lettere for den i sorg. Å ville se noen kan være noe av det samme. De vil sjekke hvordan det står til og er bekymret. Folk gjør mye rart når de prøver å trøste. Jeg tror at vi som samfunn har pyntet opp og gjemt bort død/ sorg, slik at, selv om det er en del av livet, sliter vi med å forholde oss til sorg og sørgende. Vi vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre. Så noen er klønete, mens andre bare unngår problemet og holder seg unna.

Anonymkode: 3d922...c98

[Anonym bruker]

Du har helt rett. Det er stor forskjell på ekte omtanke og ren nysgjerrighet. Mange vet ikke hvordan de skal møte sorg, men å komme for å “se deg” eller spørre ut om detaljer er respektløst. Du har full rett til å skjerme deg og sette grenser

Anonymkode: d43d5...7c8