Mannens eks ønsker å flytte med barna

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det er barna vi tenker på. Vi ønsker å ha de med oss, her de er oppvokst og godt kjent. Vi håper selvsagt at mor kunne blitt værende og hatt den løsningen vi har i dag.

Anonymkode: 14dc5...a24

Hvorfor kan ikke dere flytte etter, om barna er så viktige for dere?

Anonymkode: 45651...75b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det å bo et sted hvor man er oppvokst og godt kjent er vel og bra, men det å være borte fra mamma er mye mye verre. Jeg jobber med flyktninger og barna har det bra så lenge de er med foreldrene sine. Pappa er selvfølgelig også viktig, men dere er to og dere vil klare dere. Mor er nok i en vanskelig situasjon og føler seg alene.  Jeg synes at dere bør la mamma dra med barna i dette tilfellet. Dere tenker ikke på barnas beste. 

Anonymkode: 31b63...9c2

Vi er i en stabil situasjon og ønsker å være en del av hverdagen til barna. Men vi skal ta innlegget ditt til oss og se på det. Takk.

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor kan ikke dere flytte etter, om barna er så viktige for dere?

Anonymkode: 45651...75b

Vi har ikke noe tilknytting til plassen mor ønsker å flytte til. Hele vårt nettverk er her vi bor nå. Det er også her vi har jobbene våre og det er ikke sikkert vi klarer finne jobb der.

Anonymkode: 14dc5...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor kan ikke dere flytte etter, om barna er så viktige for dere?

Anonymkode: 45651...75b

"Om barna er så viktig for dere?"

For en kommentar, barna er for de fleste det viktigste i livet.

Jeg tenker mor har det største ansvaret her, man kan ikke flytte tvers over landet og lage en familie uten å tenke seg veldig godt om. Jeg gjorde akkurat det, ble sammen med en mann som bodde i en annen landsdel, og som ikke bare kunne flytte til meg (han har en handikappet mor og driver en bedrift her som ikke kan flyttes til min landsdel).

Det var en kjempeprosess for meg, for jeg visste at om jeg stiftet familie med han på hans hjemsted, så ble det også hjemstedet til barna mine. Om forholdet vårt ikke holdt, måtte jeg likevel bli der, for jeg hadde barn der. Aldri verden om jeg ville ha rykket barna opp med rot, flyttet de til en annen landsdel og vekk fra pappaen deres.

Så det var en lang prosess med overveielser hit og dit og i mente før jeg bestemte meg altså.

At far skal rykke opp barna sine, seg selv og ny partner med rot for å følge etter eks-kona er et vannvittig forslag. Her har ekskona valgt å stifte bo på hans hjemplass og må stå for det valget.

Anonymkode: a3137...7bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor kan ikke dere flytte etter, om barna er så viktige for dere?

Anonymkode: 45651...75b

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest her inne.

Anonymkode: 8bfed...be3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Det er barna vi tenker på. Vi ønsker å ha de med oss, her de er oppvokst og godt kjent. Vi håper selvsagt at mor kunne blitt værende og hatt den løsningen vi har i dag.

Anonymkode: 14dc5...a24

De er 5 og 6 år. De kan få et nytt nettverk på mors hjemsted. Dere kan jo flytte etter og kjenne på hvordan det er å bo på et sted uten nettverk (slik mor åpenbart gjør nå). 

Anonymkode: 5e1cb...bf3

[Anonym bruker]

Mor kan ikke ta med barna og flytte så lenge barna har bostedadresse hos far. Hun er å regne som samværsforelder, og kan ikke ta med seg barna å flytte uten samtykke av den som pr. definisjon har hovedomsorg som i dette tilfellet er far. Far må få sin advokat til å be tingretten om en midlertidig forføyning som sier at barna skal bo der de bor nå, og så må saken gå sin gang og hovedomsorgen flyttes over til mor hvis det blir dommen i Tingretten og da kan hun eventuelt flytte med barna.

Anonymkode: e7ec3...cdb

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Mor kan ikke ta med barna og flytte så lenge barna har bostedadresse hos far. Hun er å regne som samværsforelder, og kan ikke ta med seg barna å flytte uten samtykke av den som pr. definisjon har hovedomsorg som i dette tilfellet er far. Far må få sin advokat til å be tingretten om en midlertidig forføyning som sier at barna skal bo der de bor nå, og så må saken gå sin gang og hovedomsorgen flyttes over til mor hvis det blir dommen i Tingretten og da kan hun eventuelt flytte med barna.

Anonymkode: e7ec3...cdb

Eller man kan prøve en mindre konflikteskalerende prosess. For barna er det viktig at foreldrene håndterer sine uenigheter på et så lavt nivå som mulig. Jeg ville (hvis jeg var barnefar, ikke stemor) bedt om hjelp fra familievernkontoret eller annen mekler først. Det bør begge foreldrene så langt det er mulig møte hverandre med velvilje og søke enighet. Siden mor er enslig bør far møte uten sin kone/samboer for å få «jevne lag». Hvis det går an å lande dette uten rettslig prosess er det helt klart best for barna. 
 

I dette tilfellet er vel begge alternativer gode nok for barna. Det vil være bra å bli boende der de er, og det vil være bra å flytte til et kjent sted hvor slektninger bor i forkant av skolestart. Hva som er det beste alternativet vet vi jo ikke, og jeg tror heller ikke det er mulig å finne et fasitsvar på. For mor vil det være best å flytte med barna, for far er det best hvis ingen flytter. Man kan ri prinsipper eller man kan søke løsninger. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (16 minutter siden):

 

I dette tilfellet er vel begge alternativer gode nok for barna. 

Å miste hverdagsliv og dermed nær kontakt med én forelder, er vanligvis ansett som såpass negativt for barn at det ikke kompenseres av annen familie. 

Det er jo også bakgrunnen for at man har regler som skal forhindre at en forelder flytter barna bort fra den andre. 

Så finnes det selvsagt rikelig med unntak hvor det vil være best for barna å flytte, men det er lite som tyder på at det er tilfelle her.

Anonymkode: bc46e...356

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det som er det beste for barna er å bo med den primære omsorgspersonen. Med det mener jeg den som klarer hverdagene og alle følelsene fra barn til tenåringer til voksen. Den som kan forutse og lese barna. Den som kan sette sette eget til side når det er nødvendig. En som tåler uenighet, som ser ting fra barnets side, en som tåler teite tabber og en som er et trygt følelsesmessig anker for barnet i hverdagen. Dette går ikke på om man er mamma eller pappa, men mer på personligheten. 

Hos de aller fleste par, er det en som er flinkere på dette. En dette faller mer naturlig for og som dermed blir den primære omsorgspersonen og den barna går til om det er noe. Selv om foreldrene bidra like mye for barna vil man i løpet av oppveksten ofte tydelig se hvem dette er. Her synes jeg man må klare å sette seg selv til side og se seg selv utenfra for å se hvem dette er. I en familie med delt hjem er det ofte lettere å se dette. Holder de inne noen opplevelser og ting som er vanskelig til de er med den ene foreldrene eller deler de likt med begge?

Det er viktig at foreldrene har det bra for at barna skal ha det bra. Er det slik at mor er ensom og alene uten noe nettverk er det forståelig at mor ønsker å flytte. Hvorfor flyttet mor til far? Ble hun overtalt og lovet ting hun ikke fikk/ikke lenger har og som var forutsetningen? Eller synes mor selv det var riktigst å flytte dit, f.eks. fordi det ville være bedre for barna å vokse opp der? 

Har far sin utvidede familie rundt seg der de nå bor? Bor der søskenbarn og besteforeldre i nærheten som barna har et godt og nært forhold til? Det er viktig med godt forhold til slekt og familie slik at man har noen å lene seg på om det røyner på. Når barna er å små er dette mye viktigere enn venner. 

Anonymkode: 7f218...f5e