Venninne som ikke forstår småbarnslivet

[Anonym bruker]

Jeg er vant med å kunne være direkte med andre som har barn, og si at « nå skal jeg kose meg med alenetid» eller « forsøk å ta vare på deg selv og ta all hjelpen du kan få» til de som skal ut i permisjon. Jeg formaner lite, bare så det er sagt. Jeg ler av memes på sosiale medier som viser den paradoksale delen av småbarnslivet. Mødre som vil ha alenetid, men når de får det, vil de tilbake til babyen sin osv. 

Jeg hadde en knalltøff barseltid og fikk 7/10 på alt av utfordringer, om det kan tallfestes på noe vis. 

Jeg har valgt å være ærlig om alt. Å glorifisere småbarnslivet, det er å villede de som vurderer å bli foreldre. Livet er godt uten barn også, og kanskje bedre enn jeg klarte å se den gangen jeg var der selv, men jeg hadde aldri vært foruten barnet mitt og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Først etter 3 år, vurderer jeg en til.

Min barneløse venninne går rundt og sier til folk at jeg angrer meg på å bli mor. Hun sier også at det var mitt valg som om jeg har valgt feil. Jeg hadde aldri valgt livet jeg hadde over det jeg i dag lever.

Jeg kan ydmykt si at jeg nå forstår hvorfor folk kun viser de positive sidene, for det er en del folk som rett og slett ikke klarer å se at noe kan være bra og vanskelig samtidig. 

Anonymkode: 7c43b...b8a

[Anonym bruker]

Snakk med henne om det. Si at du har hørt hva hun sier om deg, og at du gjerne vil korrigere den oppfatningen fordi den rett og slett er feil. Du får prøve forklare henne at det er forskjell på å synes en opplevelse har vært utfordrende, og å angre. Det er to ulike ting. Og jeg skjønner deg godt. Jeg har også fått mye mer enn andre med mine barn, men jeg angrer jo ikke på at jeg fikk dem.

Anonymkode: b65b5...6c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Snakk med henne om det. Si at du har hørt hva hun sier om deg, og at du gjerne vil korrigere den oppfatningen fordi den rett og slett er feil. Du får prøve forklare henne at det er forskjell på å synes en opplevelse har vært utfordrende, og å angre. Det er to ulike ting. Og jeg skjønner deg godt. Jeg har også fått mye mer enn andre med mine barn, men jeg angrer jo ikke på at jeg fikk dem.

Anonymkode: b65b5...6c5

Takk for forståelsen. Jeg forsøker å korrigere. Jeg har vært så tydelig hele veien, men hun hører bare de delene om hvor utfordrende det har vært. Jeg skal be henne slutte å si at jeg angrer, for det er helt feil.

Anonymkode: 7c43b...b8a

[Anonym bruker]

Andre kvinner kan være de beste og de verste. Verste er de uten perspektiv, men som tror de vet. 
 

Jeg var ung da jeg fikk min første, mye utfordringer både i svangerskap og etterkant. Den mødreguppen jeg var i, i dag vet jeg, men å bli møtt av enkelte besserwissere av noen mødre i en slik situasjon var veldig uheldig den gang. Jeg skulle ønske jeg hadde en venn som deg akkurat da. Så fortsett å være åpen og ærlig, på godt og vondt, selv om en og annen tråkker på deg. For det kan være viktig for noen du kanskje ikke visste eller trodde det og da. 

Nr 2 var jeg mer voksen, sikker og alt gikk på skinner. Men ville ikke vært uten erfaringen, lærer å være litt mer raus og støttende ovenfor andre mødre, vi skal jo støtte hverandre. Ikke tråkke hverandre ned. 

Anonymkode: 67aa0...664

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Takk for forståelsen. Jeg forsøker å korrigere. Jeg har vært så tydelig hele veien, men hun hører bare de delene om hvor utfordrende det har vært. Jeg skal be henne slutte å si at jeg angrer, for det er helt feil.

Anonymkode: 7c43b...b8a

Din venninne kan jo fort ha sine egne grunner til å grip fatt i det negative og konkludere som hun gjør. Om hun ellers er en god venninne, ville jeg nok sluttet å involvere henne i småbarnslivets små og store betrakninger, og heller snakket om helt andre ting.

Men ikke vær redd for å lufte de mer utfordrende sidene ved å få barn sånn generelt. Det kan være mye gjensidig støtte og humor å hente ved å være ærlig. Du må bare vurdere ditt publikum litt nøyere.  

 

[Anonym bruker]

Det er lov å angre litt hver dag. Sitat; Sigrid Bonde Tusvik

Jeg angrer litt hver dag. Jeg elsker barna mine, jeg ville drept for dem og jeg ville dødd for dem. Hadde jeg fått valget om å hive meg selv eller en av dem foran toget hadde jeg valgt meg selv. Men hadde jeg visst da det jeg vet nå, så hadde jeg ikke fått barn. Såpass brutalt ærlig er jeg. Og det må folk bare tåle uten at de skal gjøre det til en sannhet at jeg aldri noensinne ville hatt de barna jeg har, for totalen angrer jeg ikke på

Anonymkode: 8b4a8...d87

[Anonym bruker]

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Man kan fint elske barnet sitt og være glad i morsrollen parallelt med at det kan oppleves som man drukner. Å ha barn handler mer enn babytiden. Mange synes babytiden er slitsom og krevende, og gleder seg til nye etapper når barna begynner å gå, snakke osv. det er ingen som synes kolikk og nattevåk over tid er koselig. Det betyr likevel ikke at man angrer. 
og ja, man trenger alenetid, ta i mot hjelp slik at man får samlet ressurser til å være en god forelder. Stol på deg selv❤️

Anonymkode: 06a05...879

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg synes det er skikkelig sterkt at du er ærlig om både oppturene og nedturene. Det krever ryggrad å si at småbarnslivet er tøft, men verdt det, for ja, begge deler kan være sant samtidig.

Det er synd at venninna di vrir det til at du angrer deg, når det du egentlig viser, er modenhet og refleksjon. Ikke alle uten barn skjønner nyansene: de ser ofte bare svart-hvitt. Stå støtt i at du vet hva du vil, og ikke la hennes kommentarer få deg til å tvile. Du kjenner ditt eget liv og dine egne valg best❤️

Anonymkode: 49ad1...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Man kan fint elske barnet sitt og være glad i morsrollen parallelt med at det kan oppleves som man drukner. Å ha barn handler mer enn babytiden. Mange synes babytiden er slitsom og krevende, og gleder seg til nye etapper når barna begynner å gå, snakke osv. det er ingen som synes kolikk og nattevåk over tid er koselig. Det betyr likevel ikke at man angrer. 
og ja, man trenger alenetid, ta i mot hjelp slik at man får samlet ressurser til å være en god forelder. Stol på deg selv❤️

Anonymkode: 06a05...879

Helt enig i dette

Anonymkode: 68d5f...dc1

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (På 8.5.2025 den 9.54):

Det er lov å angre litt hver dag. Sitat; Sigrid Bonde Tusvik

Jeg angrer litt hver dag. Jeg elsker barna mine, jeg ville drept for dem og jeg ville dødd for dem. Hadde jeg fått valget om å hive meg selv eller en av dem foran toget hadde jeg valgt meg selv. Men hadde jeg visst da det jeg vet nå, så hadde jeg ikke fått barn. Såpass brutalt ærlig er jeg. Og det må folk bare tåle uten at de skal gjøre det til en sannhet at jeg aldri noensinne ville hatt de barna jeg har, for totalen angrer jeg ikke på

Anonymkode: 8b4a8...d87

Klart det er lov å angre litt hver dag, men det kan være vel så konstruktivt å ikke gå inn i den vurderingen. Sissel Gran sier om parforhold at man ikke bør vurdere for hyppig om man elsker partneren sin eller ikke, for da er han/hun nødt til å bli vurdert som for dårlig en del ganger i løpet av parforholdet. Jeg synes det er et godt råd, og jeg synes det er et enda bedre råd når det gjelder foreldreskap. Det er veldig lov å kjenne på, og å snakke om, at byrden kan oppleves som stor og til tider for krevende. Fra det til å betegne det som anger, er for meg et for stort hopp. Én ting er jo at en dum venninne kan misforstå, en annen ting er at barna kan få med seg ordet anger og bli preget av det. Jeg heier på åpenhet og aksept for følelsene knyttet til livet strev, men tenker at når det gjelder det å ha fått barn, er det ikke rom for ordet anger.