Lite sosial. Er det et savn for barna?

[Anonym bruker]

Jeg er lite soial. Har også noen helseutfordringer, som gjør at jeg ikke har særlig ork utover det daglige som jobb og familie. Mannen min er noe mer sosial, men da med egen kompisgjeng fra ungdomsårene. Vi har få felles venner. Alle tre ungene er sosiale, og har mange venner, og masse aktiviteter. Bursdager, overnattinger og stort sett alltid noen å finne på ting sammen med. Mine foreldre er veldig sosiale, og jeg husker jo fra barndommen at det gjerne var selskap på nyttårsaften, og grilling på st. Hansaften osv. Da gjerne med vennepar som hadde barn i noenlunde samme alder som meg og min bror. Dette er jo gode minner fra barndommen. Mine 2 eldste barn på snart 17 og 15, er jo uansett ikke på sosiale tilstelninger med oss foreldre lenger. Men en del i foreldregruppa til yngste på snart 11, har litt kontakt på fitiden. Feks nå til 17. mai, hvor en del av dem møtes for å grille etter barnetoget. Jeg var også med i den "klikken" tidligere, da flere av oss kjente hverandre fra barselgruppa, og en del av ungene også gikk hos samme dagmamma og etter hvert barnehage. Men mitt barn har funnet seg andre kamerater etter hvert, og da er nok ikke jeg sosialt aktiv nok (vinkvelder, konserter mv)/populær nok, til at jeg lenger blir bedt feks på grilling 17. mai. Jeg vet ikke om det betyr så mye for minstemann, men jeg kjenner jo litt på det. Det er nok på mange måter barna som har vært litt av "limet" akkurat i den klikken, så jeg vil jo uansett tro at det blir mindre av denne type 17. mai-grilling snart. Men er det flere som av den ene eller andre grunn ikke er med/blir invitert på slike familiesammenkomster? Tror dere barna merker noe til det? At det er et savn?

Anonymkode: ee9b5...f97

[Anonym bruker]

Vanskelig å vite, vi er forskjellige, også barn. Om det er er savn, så går det heeeelt fint

Anonymkode: 7a90b...0ed

[Anonym bruker]

De kan ikke savne noe de ikke har hatt...?

Anonymkode: 5d87e...929

[Anonym bruker]

Min savner det i hvertfall ikke. Han trives best i kjente og små omgivelser og har sine kompiser utenfor min omgangskrets. Få av mine venner har barn på samme alder. De som har, bor langt unna eller er familie, så de ser vi med jevne mellomrom uansett.  

Jeg blir utslitt av sosial omgang. Etter én dag med flere ting på agendaen eller en dagstur, ligger jeg rett ut mellom det jeg MÅ gjøre (mat, lekser, være mamma) i 1-2 dager. Heldigvis er sønnen nå 11,5 år og relativt selvgående. Han gamer med og møter kompiser uten min hjelp. 

Anonymkode: 53754...ffd

[Anonym bruker]

Høres ut som du gjør det som er riktig for dere. De er sosiale og har fullt opp med skole og aktiviteter og venner. Du er i jobb og har ikke samme sosiale behovet. 
Vi har heller ikke mye venner på besøk, og vår eldste har bemerket seg at vi aldri er sosiale. Selv er han veldig sosial. Jeg var super sosial før, men pga helsa har jeg ikke så mye overskudd mere, og møter venner av og til. 

Anonymkode: b5d35...798

[Anonym bruker]

 Mine er sosiale dyr og elska f.eks. grilling på 17.mai med storfamilien før. Nå har det vært skilsmisser og dødsfall så vi er ikke så mange igjen, og 17.mai er en hektisk dag som ikke egentlig egner seg til så mye sosialt samvær. Men hvertfall eldste elsker det, og har etterspurt det tidligere når det ble litt mindre av det. Mellomste skal henge med venner og yngste er også litt der at det er hyggelig med selskap og gjester. Men blir ikke noe av det i år og det er greit. Skal være på skolen etter toget så han får hengt med venner 

Anonymkode: b3654...1fb