Voksne, hjemmeboende "barn" på tur..

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 18 år.
Han og noen venner er på tur denne helgen.
3 timers kjøring, sjåføren har hatt lappen i 3 måneder.
Har ikke hørt noe, ikke en liten SMS.
Vet jeg er hønemor nå, men bekymrer meg så alt for mye.

Dere med voksne barn, var dere like bekymret?

Anonymkode: 2cb44...a5b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har et barn på 18 år.
Han og noen venner er på tur denne helgen.
3 timers kjøring, sjåføren har hatt lappen i 3 måneder.
Har ikke hørt noe, ikke en liten SMS.
Vet jeg er hønemor nå, men bekymrer meg så alt for mye.

Dere med voksne barn, var dere like bekymret?

Anonymkode: 2cb44...a5b

Ja, jeg blir også bekymret. Tror det er vanlig det. Men mine må gi beskjed når de har kommet frem dit de skal. 

Anonymkode: 3ee2f...040

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har et barn på 18 år.
Han og noen venner er på tur denne helgen.
3 timers kjøring, sjåføren har hatt lappen i 3 måneder.
Har ikke hørt noe, ikke en liten SMS.
Vet jeg er hønemor nå, men bekymrer meg så alt for mye.

Dere med voksne barn, var dere like bekymret?

Anonymkode: 2cb44...a5b

Du? Du er helt normal. Jeg er akkurat samme. Man går med evig frykt og bekymring når de er ute å kjører bil eller sitter på med andre. Vår er nå 19 år og er like bekymret, men det var verst da han ble 18 og fikk lappen midtvinters. 
du kan fint sende en sms eller ringe. Ser du han på snap kartet? 

Anonymkode: 273bf...4a3

[Anonym bruker]

Vel, jeg kaller ikke min 19-åring for voksen. Når han er på tur uten oss så har jeg daglig dialog med han og det har jeg også bare han er ute med venner i lang tid. Bare små snapper med «er du hjemme til middag?» «har du det bra!» etc. Jeg bryr meg og jeg vil alltid være bekymret når de er ute og kjører og er på farta. Han er russ nå og sover dårlig frem til jeg hører han komme inn døra klokka 6 på morgenen etter rulling hele natta. Sånn er det bare. 

Anonymkode: 58a6c...4b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Vel, jeg kaller ikke min 19-åring for voksen. Når han er på tur uten oss så har jeg daglig dialog med han og det har jeg også bare han er ute med venner i lang tid. Bare små snapper med «er du hjemme til middag?» «har du det bra!» etc. Jeg bryr meg og jeg vil alltid være bekymret når de er ute og kjører og er på farta. Han er russ nå og sover dårlig frem til jeg hører han komme inn døra klokka 6 på morgenen etter rulling hele natta. Sånn er det bare. 

Anonymkode: 58a6c...4b3

Kan tenke meg du gleder deg til russetida er over. Et stress dette. Min 19 åring har bodd på hybel i 2 år 1,5 time hjemmefra. Han har vært lærling og skal ta fagbrevet neste måned. Det har vært tøft å la han klare seg alene siden han var 17,5 år. 
Snakker mye med han og ofte daglig. I starten var det mye spm om matlaging og klesvask og bo for seg selv tingene. Men nå har han gode venner og de lager middag sammen og har vokst mye på det. 
De er bare 19 år og er fortsatt ungdommer.  Langt i fra voksen. 
han er hjemme hver helg og det er godt å dulle med han og lage god mat og vaske klærne hans og re opp sengen. 
Vi mødre slutter aldri å være mødre. 
Min mor ringer hver dag og styrer enda med oss alle selv om vi er voksne 

Anonymkode: 273bf...4a3

[Anonym bruker]

Send han en mld da. Eldste er jente på 21 og hun kommuniserer med meg non-stop gjennom hele dagen. Mellomste som blir 18 til høsten dro på hyttetur og sa ikke fra når han var fremme. Hadde glemt det. Men jeg sjekker finn iPhone så har kontroll 

Anonymkode: a87a0...12b

[Anonym bruker]

Lag avtaler på forhånd? Si fra når du kommer fram, send en snap om dagen etc, tommel opp - hva som helst, bare et livstegn 😄

Anonymkode: 02eee...b2b

[Anonym bruker]

Jeg er over 40 år og når jeg drar på tur sender jeg alltid en sms/snap til pappa  Slik har det alltid vært.

Uansett hvor voksen man er, eller tror man er, er det fint å sende livstegn til nærmeste familie

Anonymkode: 7e931...080

[Anonym bruker]

Jeg er 44 år og mamma spør fortsatt om jeg kan gi en lyd når jeg er vel framme hvis jeg er på reise 😅 Mine voksne barn sender meg Snap, eller jeg sender til dem og spør om det går fint. I min verden er det helt lov å gjøre det én gang innimellom uten at det blir masete eller kontrollerende, men faktisk bare et uttrykk for akkurat hva det er - å bry seg og være bitte litt bekymret for noen man er veldig glad i. 

Anonymkode: 226d6...d1d

[Anonym bruker]

Jeg har to barn på 20 og 21 år. Er veldig ofte bekymret. Ser jeg på snapmap at en av de er ute i byen, da får jeg ikke roet meg før hun er trygt hjemme hos kjæreste eller på hybel. Det samme når de er ute og kjører. Begge kjører ofte litt lengre strekninger pga hvor de holder til. Forstår ikke når den bekymringen skal slippe taket. Prøver å ikke se på snapmap, men kan ikke la være liksom. Ber de sende mld innimellom, men de er ikke så gode på det.

Anonymkode: 7b005...44b

[Anonym bruker]

Her har vi klare regler på at det skal sendes meldinger - eller egentlig ikke regler, det er bare sånn det er / har blitt.  Og det gjelder både barn og voksne.  Når vi voksne er ute på tur som er noe særlig lenger enn dagligdagse rekkevidder, sender vi en melding på "familiegruppa".  Det samme gjør ungene.  Det kan være alt fra "Framme" eller "På vei hjem, stopper på xxx" eller bare et bilde eller noe sånn.  Det er viktig å lære seg i gi livstegn med jevne mellomrom - i alle falls å lenge vi har dagens hjelpemidler som gjør at det går an. Trenger ikke å sende ofte eller rapportere alt de holder på med.  

Da jeg vokste opp og vi var ute på vift hadde vi ikke den teknologien som er nå, så de gikk ikke de an.  Men var vi på fest eller sent ut, måtte vi alltid komme inn i døra på soverommet til mamma og pappa og si i fra at vi hadde kommet hjem.  

Anonymkode: 33dcb...7c6

[Anonym bruker]

Forstår bekymringen, men om barnet er borte i 3 dager uten at du har hørt noe så har det i hvert fall ikke skjedd noe galt på vei dit. Ref sende melding når de har kommer frem. Pårørende blir kontaktet ved bilulykker feks

Igjen, får du sms om at de har kommet frem så kan det like gjerne skje noe i løpet av turen.

Jeg bekymrer meg hvis det er noe spesielt, men sitter ikke hjemme og bekymrer meg konstant.

Har lært ungene å ikke ta sorgene på forskudd, helt fra de var små. Fikk de beskjed om vaksine i 1.klasse så var det ok å være nervøs den dagen og kvelden før. Men å gå å overtenke i 3 uker før var ikke aktuelt.

Vi voksne må også greie det. Bekymre oss når vi må, og leve livet vårt på normalt vis når de voksne "barna" lever sitt.

Anonymkode: 652b9...1d7

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Forstår bekymringen, men om barnet er borte i 3 dager uten at du har hørt noe så har det i hvert fall ikke skjedd noe galt på vei dit. Ref sende melding når de har kommer frem. Pårørende blir kontaktet ved bilulykker feks

Igjen, får du sms om at de har kommet frem så kan det like gjerne skje noe i løpet av turen.

Jeg bekymrer meg hvis det er noe spesielt, men sitter ikke hjemme og bekymrer meg konstant.

Har lært ungene å ikke ta sorgene på forskudd, helt fra de var små. Fikk de beskjed om vaksine i 1.klasse så var det ok å være nervøs den dagen og kvelden før. Men å gå å overtenke i 3 uker før var ikke aktuelt.

Vi voksne må også greie det. Bekymre oss når vi må, og leve livet vårt på normalt vis når de voksne "barna" lever sitt.

Anonymkode: 652b9...1d7

Så er det jo slik at man ikke kan skru av følelser. Fornuften vet mye, men det hjelper ikke når tankene tar over. 

Ikke for å være fordomsfull, men er du mann? De eneste jeg kjenner som klarer å være så pragmatiske er menn