Usikker om jeg overreagerte eller om kanskje trengte en liten oppvekker 😬

[Anonym bruker]

Lang historie kort. Her er min mann den uten jobb og jeg den som skal holde økonomien i gang. Det har ikke alltid vært slik, mulig vi trenger en liten justering her. Hvem som gjør hva og når. 
 

Av en eller annen grunn så må jeg forklare og forvare at jeg har en jobb. Det har aldri min mann opplevd. Ingen spør hvorfor han ikke svarer på telefon når han er på jobb. Han er på jobb, det skjønner jo alle. Men andre veien så må det liksom forklares. Du svarer ikke fordi du sitter i et møte. Å, du svarte ikke du, nå er det for sent. Eller den typiske, nå har du tid ja. Hele tiden sånne stikk fordi du ikke kan være to steder samtidig. Det her vet mannen min veldig godt, han har både sett det, hørt det og vet at det her tærer på for min del. 
 

Allikevel synes han det er kjempegøy å dra en spøk når en av ungdommen spør om kjøring en morgen. Vel vitende at jeg har helt sinnsykt liste med gjøremål, mens han har ingen, så skal liksom jeg sitter der å forklare meg. Ja, kanskje pappa skal kjøre siden jeg skal levere det og det og det…. Henger i lufta… jeg synes ikke det er en morsom spøk. Jeg skjønner ikke spøken engang. Eneste jeg opplever er at jeg nok en gang må forklare meg, hvorfor jeg ikke klarer å både holde en kontrakt som gir oss mat på bordet og følge opp alt som skjer i tillegg. Med en til stede som vet alt dette og vet at han har ledig tid. 
 

Så jeg ble skikkelig sur. Når noensinne har du opplevd å forklare deg på den måten her? Jeg har aldri hørt en mann være nødt til å forklare seg om hvorfor han skal på jobb! Så ler han og drar opp teppet, si meg, har du røde sokker på? 
 

😳🤯

Anonymkode: 6e604...627

[Anonym bruker]

Hadde jeg nok blitt utrolig barnslig. Å kommet med ,du kan vel kjøre så jeg kommer meg på jobb og får tjent de pengene vi trenger 

Anonymkode: ef982...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hadde jeg nok blitt utrolig barnslig. Å kommet med ,du kan vel kjøre så jeg kommer meg på jobb og får tjent de pengene vi trenger 

Anonymkode: ef982...66f

Godt det ikke bare er hos meg det rykker litt i den delen. 😮‍💨 Roet meg litt nå, fikk en unnskyld til og med. Synes det er litt frustrerende hvordan vi damer forventes å bidra, men ikke helt møter samme forståelse for hva det faktisk innebærer. Som om vi magisk har en ekstra av oss selv som fikser alt utenom mens vi fikser alt på jobb samtidig. 

Anonymkode: 6e604...627

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Lang historie kort. Her er min mann den uten jobb og jeg den som skal holde økonomien i gang. Det har ikke alltid vært slik, mulig vi trenger en liten justering her. Hvem som gjør hva og når. 
 

Av en eller annen grunn så må jeg forklare og forvare at jeg har en jobb. Det har aldri min mann opplevd. Ingen spør hvorfor han ikke svarer på telefon når han er på jobb. Han er på jobb, det skjønner jo alle. Men andre veien så må det liksom forklares. Du svarer ikke fordi du sitter i et møte. Å, du svarte ikke du, nå er det for sent. Eller den typiske, nå har du tid ja. Hele tiden sånne stikk fordi du ikke kan være to steder samtidig. Det her vet mannen min veldig godt, han har både sett det, hørt det og vet at det her tærer på for min del. 
 

Allikevel synes han det er kjempegøy å dra en spøk når en av ungdommen spør om kjøring en morgen. Vel vitende at jeg har helt sinnsykt liste med gjøremål, mens han har ingen, så skal liksom jeg sitter der å forklare meg. Ja, kanskje pappa skal kjøre siden jeg skal levere det og det og det…. Henger i lufta… jeg synes ikke det er en morsom spøk. Jeg skjønner ikke spøken engang. Eneste jeg opplever er at jeg nok en gang må forklare meg, hvorfor jeg ikke klarer å både holde en kontrakt som gir oss mat på bordet og følge opp alt som skjer i tillegg. Med en til stede som vet alt dette og vet at han har ledig tid. 
 

Så jeg ble skikkelig sur. Når noensinne har du opplevd å forklare deg på den måten her? Jeg har aldri hørt en mann være nødt til å forklare seg om hvorfor han skal på jobb! Så ler han og drar opp teppet, si meg, har du røde sokker på? 
 

😳🤯

Anonymkode: 6e604...627

At du ikke blir mer enn sur, er et under for meg. 

Men tror det er et kvinnesyn med lite respekt for at kvinner har karriere og et profesjonelt ansvar som ligger til grunn.

Da jeg hadde hjemmekontor forventet familiemedlemme som var pensjonert at jeg skulle sette meg ned med dem og drikke kaffe når de "stakk innom". 

Anonymkode: 4de51...4eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

At du ikke blir mer enn sur, er et under for meg. 

Men tror det er et kvinnesyn med lite respekt for at kvinner har karriere og et profesjonelt ansvar som ligger til grunn.

Da jeg hadde hjemmekontor forventet familiemedlemme som var pensjonert at jeg skulle sette meg ned med dem og drikke kaffe når de "stakk innom". 

Anonymkode: 4de51...4eb

... og mannen ville på sin fridag ha meg med på gåtur og å flytte på ting i garasjen, midt i arbeidstida mi etter lunsj. 

Anonymkode: 4de51...4eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

At du ikke blir mer enn sur, er et under for meg. 

Men tror det er et kvinnesyn med lite respekt for at kvinner har karriere og et profesjonelt ansvar som ligger til grunn.

Da jeg hadde hjemmekontor forventet familiemedlemme som var pensjonert at jeg skulle sette meg ned med dem og drikke kaffe når de "stakk innom". 

Anonymkode: 4de51...4eb

Akkurat det 🤯 

Anonymkode: 6e604...627

[Anonym bruker]

Høres ut som om han føler pikken hans har falt av fordi han ikke har jobb, og for å føle seg mer som mann så har han tydeligvis behov for å få deg til å føle deg verre.

Jeg hadde bedt ham slutte med dette umiddelbart, at han burde søke hjelp for sin dårlige selvtillit, og at jeg ikke aksepterer at han forsøker å tråkke på meg bare fordi han selv sliter med at han ikke er i jobb. Og jeg hadde krevd parterapi!

Anonymkode: 35921...187

[Pobie]

Jeg opplever mye av det samme. Mannen har alltid jobbet mer enn meg, men dette snudde for et par år siden og jeg jobber nå mest. Føler jobben min taes mye mindre seriøst enn mannen sin, f eks hvis noen vil ha tak i meg på dagtid, vil jeg skal gjøre  noe for dem, eller synes jeg  bare kan ta en ukes ferie for å besøke dem på andre siden av landet (jobber hjemmefra). 

Eller at jeg kan både sitte hjemme og jobbe mens alle tre barna våre er hjemme og så ber de mannen om hjelp med noe og forventer at han skal kunne stikke ut når som helst for hvilken som helst grunn og være ute hele ettermiddagen. 

Dette er ikke noe unikt, har sett dette nevnt av andre kvinner og, at deres jobb behandles som en hobby mens mannen sin jobb er seriøs. 

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke, du bare reagerer på det. Fordi det forventes så himla mye av oss mødre. Du skal ikke bare jobbe, du skal være tilgjengelig for alle andre også. De har det tredje skiftet og det er forventet. Mens når mannen er på jobb så skal han ikke forstyrres for han er tross alt på jobb. 
her i huset kan mannen si at han jobber for å forsørge familien, og står på. 
Ja det gjør han, men jeg tjener over 500.000 i året jeg også. Jobber og forsørger familien. Men siden han har en mannejobb så jobber han hardt, mens jeg jobber i barnehage og har en lekejobb. 
Å jobbe i bhg er en mentalt og fysisk krevende jobb. Vi sitter ikke bare å leker. Jeg er dritsliten til tider- ganske ofte. 
Du sitter i den situasjonen at det forventes at du er tilgjengelig selv om du er på jobb. Klart du blir irritert. Og når man kjenner på det over tid kan man bli barnslig sur også 

Anonymkode: 64d67...c53