Slavemamma og moroppappa

[Anonym bruker]

Har PMS når jeg skriver, så unnskyld meg😅

Vi er skilt, barna bor hos meg mest, de er hos faren ca hver 3. helg og noen dager innimellom.

Når far har dem har han fri og kan sikkert sette av all tid til dem og gjøre masse med dem og bare ha det gøy. Han slipper vekking, opp på skole og lekser og stress ettermiddager med middag og aktiviteter som skal matche. Klær er mitt ansvar å kjøpe inn, sende med riktig til riktig anledninger og årstid, skttentøyet deres får jeg hjem i en pose så han slipper det også. Så det er lek og moro og bare gøy hos pappa. Og det er jo fint og flott det. Ansvar, stress og forpliktelser takler ikke exen min, så å ha dem en skoleuke hadde ikke han greid. Og han vil ikke ha dem mer.

Irritasjonen min er at barna og også han ikke skjønner at situasjonen er en helt annen hos meg. Her er det hektisk, mye rot, mat, klær osv å ordne så jeg har ikke like mye tid til å ha det gøy med dem. Når de er hos meg har de spillkonsoller også og vil gjerne game, og når de er her er de også med til venner, eller har besøk. Så det føles som det blir lite tid for at jeg og barna kan gjøre gøye ting sammen. De nevner stadig at hos pappa leker vi masse og pappa har tid. Og ja, det skjønner jeg jo at han har. Her flyter det hele tiden og jeg må gjøre husarbeid for ikke å drukne.

Ser hvor utrolig forskjell det er når de er hos pappa. Da greier jeg komme etter for når jrg rydder og vasker holder det seg slik, til de er hjemme igjen. Da er det topp på skittentøyet fra helga hos pappa og rot igjen overalt på kort tid.

De forventer jo at jeg skal ordne alt, spør jeg om hjelp klages det, vi må ikke rydde og gjøre sånt hos pappa. Pappa ordner det osv. Gøyere å være hos pappa. Så jeg føler meg som kjedelige slavemamma her, og at han får være moropappa der. 

Vet dette er mine tanker og følelser og jeg må jobbe med det, men hvordan skal jeg snu dette? 

Anonymkode: c8781...793

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel barna dine er, men vil tro de er over 6-7 år utfra det du skriver? Da tenker jeg at de er gammel nok til litt lett realitetsorientering. Greit nok skal man ikke belaste barn med voksne sine byrder og bekymringer, men de har ikke vondt av å lære seg forskjell på hverdager og "fest". 

Det kan være lurt å få dem til å skjønne dette litt selv, i stedet for å bare fortelle dem det, så jeg anbefaler deg å be dem om å liste opp alt de tror man må gjøre som voksen. Du kan hjelpe dem litt i gang med å gi eksempler, som å handle, vaske klær ol. Gjør gjerne en lek eller konkurranse ut av det, og kanskje de til og med kan få være med på å gjette hvor mye tid slike ting tar. Når dere sammen da ser på dette, vil de sannsynligvis skjønne ganske fort at du bruker MYE tid på ting som gjør at de kan leve normale liv i et noenlunde ryddig og rent hjem der de får mat, rene klær osv. Og det er faktisk helt i orden og også påpeke at hvis det var omvendt, altså at det var du som bare skulle se dem 3-4 dager i måneden, så ville selvfølgelig du også sørget for å gjøre alle disse oppgavene andre dager og derfor satt av all tiden din til dem. Nå, derimot, går ikke det an. Alt det du gjør er det umulig å få gjort de få dagene de er hos far (har dere kommet så langt og de er normalt smarte, skjønner de det selv også innen nå), så derfor må du nødvendige bruke tid på dette også når de er der, ellers vil det ikke gå rundt. Jeg ville også lagt vekt på at jeg synes det er kjempefint at de har det så fint hos faren, at du unner dem det, men at du synes de nå er store nok til å lære at det er forskjell på å være den faste forelderen som har alle hverdager, og samværsforelderen som har noen få dager.

 

Anonymkode: 7da41...295