Felles økonomi

[Anonym bruker]

Hvordan legger dere opp dette med store forskjeller i lønn? Vi har i grunn felles økonomi, jeg sier i grunn fordi min mann i utgangspunktet ikke vil dele med meg hva han har av økonomiske verdier. Han overfører en god slump til felles konto der det meste av felles kostnader går fra. Men har alt «sitt» i separat bank. Siste årene har han tjent fryktelig godt, og gjort gode investeringer i aksjer. Jeg har tjent mindre, hatt ulønnet permisjoner for å få oppstart til barnehage og slikt men tenkt at dette går opp med at han f.eks. tar innkjøp av biler og slikt. Vi har aldri hatt billån men jeg bidrar selvsagt til både forsikring, drivstoff etc. han kan bil og selger alltid med null tap eller fortjeneste, så ingen tapsutgifter for han sånn sett.Alle mine penger har gått til felles utgifter, hus, litt sparing til barna etc. nå skal vi skifte bil nummer to, og plutselig kommer det at skal jeg ha den og den ( ikke storforlangende på Finn-annonser jeg sendes over når vi diskuterer) så kan jeg jammen betale for den selv. Jeg ble litt paff og rett og slett lei meg, for han var så brå i måten det ble gjort og sagt på . Ferdig snakka og ingen diskusjoner. Jeg tar all logistikk og henter og bringer så trenger bil nummer to men dette ble litt feil, men følte meg så underdog på en måte og ble bare litt lei av en sånn «my way eller hold kjeft-holdning» som han viste.

Anonymkode: 44bf9...da0

[Anonym bruker]

Synes det er bare tull med felles økonomi, og i hvertfall i dette tilfellet ditt!

Vi har hver sin økonomi, men alt går på hus/barn/bil/ferier. Mannen tjener mye mer enn meg, jeg gidder ikke å måtte vite hva som står på hans konto og omvendt. Kjøpt flere biler, der jeg sier hva jeg ønsker å ha og det blir fort til det, nå fikk han velge.  Har ikke gått hjemme ulønnet, da det slår dårlig ut på meg, mannen tok og noe permisjon et år for å hjelpe til hjemme pga min jobb.

Viktig med samabeid, men og å tenke på sine egne interesser.

Anonymkode: dfc47...b09

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat gått fra mannen min. Har vært et helvete å få innsyn i hans økonomi i forhold til oppgjøret. Hvordan dere fordeler utgifter osv må dere jo bli enige om, men innsyns har du faktisk rett på. Han kan ikke gjøre karriere mens du er hjemme med felles barn, for så å nekte å dele med deg. 

Anonymkode: 25149...ee4

[Anonym bruker]

Vi har en felleskonto drr all lønn kommer inn også går det derfra faste trekk til regninger, sparing og "lommepenger". Vi gir oss like mye i lommepenger som går til egne klær, turer som ikke er med familien, gaver til hverandre, sportsutstyr, frisør, dill og egen sparing.

Anonymkode: f2412...a4e

[Anonym bruker]

Hvis du tok ulønnet permisjon med første barn, er det rett og rimelig at mannen din gjør det med barn nr. to om det blir nødvendig. Ikke la ham overtale deg til noe annet. 

I tillegg håper jeg du gjør sparingen til barna i eget navn, ikke i deres. Det er viktigere for dem at du har noe oppsparte midler (til depositum, egenkapital el.l.) om det blir slutt mellom deg og faren enn at de kan få egne midler om 20+ år. 

Anonymkode: 0c4d8...c13

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hvis du tok ulønnet permisjon med første barn, er det rett og rimelig at mannen din gjør det med barn nr. to om det blir nødvendig. Ikke la ham overtale deg til noe annet. 

I tillegg håper jeg du gjør sparingen til barna i eget navn, ikke i deres. Det er viktigere for dem at du har noe oppsparte midler (til depositum, egenkapital el.l.) om det blir slutt mellom deg og faren enn at de kan få egne midler om 20+ år. 

Anonymkode: 0c4d8...c13

Om man er gift spiller det ingen rolle hvem sitt navn sparingen skjer i. Ting som er spart i løpet av ekteskapet skal deles, også det han har spart. 

Anonymkode: e5fe6...45b

[Anonym bruker]

Det avgjørende her er vel om dere er gift eller ikke. Er dere gift vil alt som er opparbeidet ila ekteskapet tilhøre begge. Det hjelper ikke at det står på annen konto i hans navn. Også aksjer er felleseie. Mer problematisk om dere er samboere.

Vi har fellesøkonomi, men ingen felles konto. Vi betaler forskjellige ting. Han har mange av de faste utgiftene og jeg er stort sett den som handler. Han har alltid tjent mer enn meg til tross for at også jeg tjener godt. 

Anonymkode: cf861...bb0

[Anonym bruker]

Mannen min tjener mer en dobbelt så mye som meg, men et veldig klar over at det kunne han ikke gjort om jeg ikke gjorde mest hjemme.

Det er også en selvfølge at min jobb er like viktig som hans selv om det er et lavtlønnsyrke 

Vi har hver vår personkonto med kort, også har vi flere felleskontoer. Felleskontoene får begge opp i nettbankene våre, vi har matkonto med to kort, regningskonto, sparekonto og en ekstra konto.

Han setter inn mer penger på felleskontoene enn meg, men har også litt mer enn meg igjen på egen personkonto.

Siden det stort sett alltid er jeg som betaler småting rundt ungene i hverdagen er det alltid han som betaler når vi gjør dyrere ting sammen.

Vi deler på det som kommer inn og eier alt sammen.

Skulle vi betalt like mye måtte bolig, bil igjen ferie tilpasses min inntekt. Nå har vi dyrere ting fordi han tjener mer og betaler mer.

Mener mannen din at du må betale bilen du kjører i hverdagen så blir det en billig liten konebil som er rimelig å kjøre. Datteren min som er lærling har en liten Peugeot 208, det er en bil som passer som den rimelige bil nr to.

Anonymkode: e5fe6...45b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Mannen min tjener mer en dobbelt så mye som meg, men et veldig klar over at det kunne han ikke gjort om jeg ikke gjorde mest hjemme.

Det er også en selvfølge at min jobb er like viktig som hans selv om det er et lavtlønnsyrke 

Vi har hver vår personkonto med kort, også har vi flere felleskontoer. Felleskontoene får begge opp i nettbankene våre, vi har matkonto med to kort, regningskonto, sparekonto og en ekstra konto.

Han setter inn mer penger på felleskontoene enn meg, men har også litt mer enn meg igjen på egen personkonto.

Siden det stort sett alltid er jeg som betaler småting rundt ungene i hverdagen er det alltid han som betaler når vi gjør dyrere ting sammen.

Vi deler på det som kommer inn og eier alt sammen.

Skulle vi betalt like mye måtte bolig, bil igjen ferie tilpasses min inntekt. Nå har vi dyrere ting fordi han tjener mer og betaler mer.

Mener mannen din at du må betale bilen du kjører i hverdagen så blir det en billig liten konebil som er rimelig å kjøre. Datteren min som er lærling har en liten Peugeot 208, det er en bil som passer som den rimelige bil nr to.

Anonymkode: e5fe6...45b

Jeg tjente også dobbelt så mye som min samboer, til tross for at han ikke gjorde en dritt hjemme. Han hverken bidro eller deltok. Hos oss var likevel hans jobb viktigst og jeg måtte alltid være fleksibel for å tilpasse meg ham og hans jobb selv om der betød å stå opp tidlig for å få ungene i bhg og jobbe natt etter jeg hadde lagt barna. For at han kunne jobbe sine skift uforstyrret. Det ble også forventet at jeg betalte for alt og ordnet med alt. Pengene jeg tjente var like mye hans i følge ham.

ALDRI MER. Lever aldri mer slik og lar en annen person spise opp pengene mine og meg. Har man en dårlig betalt jobb så er ikke det den andres "problem". Jeg har jobbet og slitt for min utdanning og min jobb. I tillegg til å ta alt med hus og barn. Nå lever jeg fritt og kan puste, og slipper å ha en snyltende parasitt i hus. Delt økonomi er nok veien å gå om man må bo med noen. 

Anonymkode: af13b...6dd

[Anonym bruker]

Har man felles tatt en valg om at den ene skal være hjemme og den andre skal være ute i arbeidslivet, skulle de bare mangle at den som er hjemme også få sin del av den økonomiske potten.  Hadde mannen min i den perioden jeg var hjemmeværende hatt sin egen lønn for seg selv, hadde han måtte ta en god del av husarbeidet også.  Og jeg hadde gått ut i jobb igjen.  Når vi bestemte at jeg skulle være hjemme, så var det en felles avgjørelse og det var en selvfølge hans lønn var min lønn også. Hadde jeg vært ute i jobb, kunne han ikke ha jobbet så mye som han gjorde heller og dermed tjene så mye som han gjorde.  Vi har fremdeles felles økonomi selv om begge er i jobb.  Akkurat det er jo valg folk må ta og det ene er ikke riktigere eller galere enn det andre.  Og om jeg hadde sagt at jeg ikke gadd å jobbe, hadde han selvfølgelig hatt full rette til å nekte å dele sin lønn med meg.  

Anonymkode: 0a132...4f7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tjente også dobbelt så mye som min samboer, til tross for at han ikke gjorde en dritt hjemme. Han hverken bidro eller deltok. Hos oss var likevel hans jobb viktigst og jeg måtte alltid være fleksibel for å tilpasse meg ham og hans jobb selv om der betød å stå opp tidlig for å få ungene i bhg og jobbe natt etter jeg hadde lagt barna. For at han kunne jobbe sine skift uforstyrret. Det ble også forventet at jeg betalte for alt og ordnet med alt. Pengene jeg tjente var like mye hans i følge ham.

ALDRI MER. Lever aldri mer slik og lar en annen person spise opp pengene mine og meg. Har man en dårlig betalt jobb så er ikke det den andres "problem". Jeg har jobbet og slitt for min utdanning og min jobb. I tillegg til å ta alt med hus og barn. Nå lever jeg fritt og kan puste, og slipper å ha en snyltende parasitt i hus. Delt økonomi er nok veien å gå om man må bo med noen. 

Anonymkode: af13b...6dd

Jeg skjønner at ting kan være veldig annerledes enn hos oss altså, men jeg har faktisk lenger utdanning enn mannen min selv om jeg bare tjener halvparten. Han driver for seg selv og tjener mye mer enn meg.

Her er jeg heller ingen parasitt. Mannen jobber i høysesong 7 dager i uken, det kunne han selvfølgelig ikke gjort om ikke jeg var villig til å gå med på det. Vi har vært sammen i snart 30 år og drifter familien sammen veldig bra, han tjener mest penger, jeg tar det meste hjemme. Kombinasjonen gjør at vi begge lever et komfortabelt liv.

Om fordelingen ikke blir rettferdig, om noen blir utnyttet osv blir det selvfølgelig noe helt annet.

Og selv om mannen tjener dobbelt så mye som meg tjener jeg ikke dårlig, men min offentlige stilling kan aldri nå opp til hans i det private.

Anonymkode: e5fe6...45b

[Anonym bruker]

Kjære deg

Ta en skikkelig prat om økonomien fra et overordnet sted. På forhånd, innhent vanlige modeller for felles økonomi. For eksempel modellen at man betaler til felleskonto en lik prosent eller på en eller annen måte i forhold til det man tjener. 

Så kommer dette med å gå hjemme ulønna eller miste lønn og pensjon ifm barn. Her har den andre parten en plikt til å utjevne. Barn fås og "driftes" av fellesskapet, det er ikke kvinnens jobbe eller økonomiske ansvar!!!! Hallo, vi er i 2025!!!

Sparing bør man også gjøre på fellesen. Jeg sparer i fond til pensjon, men det er jo til både mannen min og meg. Jeg tjener mer enn ham, men tenker at alle pengene er våre. 

Selvsagt har vi egne konti og egne behov med penger, men store avgjørelser tas i fellesskap

Lykke til! Oppdater oss da!

 

 

Anonymkode: aa868...436

[Anonym bruker]

Min manntjener en god million i årslønn, og jeg tjener mye mindre, ca 1/3 av han da jeg jobber deltid og har mest ansvar for barn og hjem. Hos oss flyter alt i en enste saus, og mitt er ditt og omvendt. Selv om han tjener mye mere enn meg, kommer jeg snart til å overta en verdifull eiendom i hovedstaden (type 15. 000.000) etter mine foreldre. Da deler vi på det også selvsagt. Kanskje det er uvanlig å ha det sånn, men fremstår helt utenkelig for meg med "dette er mitt" og "dette er ditt".

Anonymkode: 40da4...c96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg har akkurat gått fra mannen min. Har vært et helvete å få innsyn i hans økonomi i forhold til oppgjøret. Hvordan dere fordeler utgifter osv må dere jo bli enige om, men innsyns har du faktisk rett på. Han kan ikke gjøre karriere mens du er hjemme med felles barn, for så å nekte å dele med deg. 

Anonymkode: 25149...ee4

Jo, det kan han faktisk... 

Anonymkode: 2240f...2c9

[Anonym bruker]

Alt vårt er vårt selv om den ene tjener mer enn den andre. Vi har både felleskontoer og separate kontoer men er begge disponent på hverandres konti. 

Anonymkode: a7342...609