Hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

Jeg har jobb, hus og barn. Er godt likt på jobb. 

På privaten så har jeg venner, noen få. De vil aldri finne på noe. De sender bare snapper. Jeg prøver å ta initiativ. Men det passer aldri. Ikke tid til en tlf samtale en gang. 

Føler meg kjedelig!  Føler meg så enormt ensom! 

Anonymkode: 7ae86...cfc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har jobb, hus og barn. Er godt likt på jobb. 

På privaten så har jeg venner, noen få. De vil aldri finne på noe. De sender bare snapper. Jeg prøver å ta initiativ. Men det passer aldri. Ikke tid til en tlf samtale en gang. 

Føler meg kjedelig!  Føler meg så enormt ensom! 

Anonymkode: 7ae86...cfc

Javel... 

Anonymkode: 93265...f6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Javel... 

Anonymkode: 93265...f6a

Jeg trenger egentlig trøst

 

Anonymkode: 7ae86...cfc

[Anonym bruker]

Her i Norge har vi en løsning på slikt: alkohol! Det er det mange skal bruke 17de mai til. Fra morgen til sein kveld. Da er ingen kjedelig. Klart, det er ikke så moro for den som ikke bruker alkohol. For eksempel så ler alle hvis noen hopper opp og danser på bordet, når alle er fulle. Men det er faktisk ikke særlig moro hvis noen gjør det når alle er edru. Den eneste grunnen til at folk ler er at alle er fulle. Det, og så er det forventet at en skal le av slikt når en er full. Men det er altså den norske løsningen, alkohol.

Anonymkode: 83269...bd6

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg Hi, selv om en har familie så kan en kjenne på intens ensomhet om vennenettverk ikke er der. Jeg kjente det velsig slik når jeg flyttet med mann og barn hit vi bor for 10 år siden. Jeg har virkelig måttet jobbe for å finne venner, jeg meldte meg inn i kor, meldte meg frivillig når det var behov for verv på skole, barnehage. Dette hjalp! Sakte fikk jeg venner, kommunikasjon via snap hjelper nok lite, møt andre fysisk, dann relasjoner på de arenaene først, så blir det kanskje til en gåtur etter et møtr osv, plutselig er det en venn. Ønsker deg lykke til, det kreves litt hard jobbing når 30+ å få nye venner. Men det er mulig😊

Anonymkode: d3cad...451

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner deg godt jeg Hi, selv om en har familie så kan en kjenne på intens ensomhet om vennenettverk ikke er der. Jeg kjente det velsig slik når jeg flyttet med mann og barn hit vi bor for 10 år siden. Jeg har virkelig måttet jobbe for å finne venner, jeg meldte meg inn i kor, meldte meg frivillig når det var behov for verv på skole, barnehage. Dette hjalp! Sakte fikk jeg venner, kommunikasjon via snap hjelper nok lite, møt andre fysisk, dann relasjoner på de arenaene først, så blir det kanskje til en gåtur etter et møtr osv, plutselig er det en venn. Ønsker deg lykke til, det kreves litt hard jobbing når 30+ å få nye venner. Men det er mulig😊

Anonymkode: d3cad...451

Rettelse, ser du skriver at du har noen venner, men lite initiativ fra dem. Syns du likevel skal satse på å utvide bekjenteskapene dine, som kanskje er mer interessert i å være sosiale enn dem du nevner.

Anonymkode: d3cad...451

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Rettelse, ser du skriver at du har noen venner, men lite initiativ fra dem. Syns du likevel skal satse på å utvide bekjenteskapene dine, som kanskje er mer interessert i å være sosiale enn dem du nevner.

Anonymkode: d3cad...451

De er sosial, bare ikke med meg

Anonymkode: 7ae86...cfc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg trenger egentlig trøst

 

Anonymkode: 7ae86...cfc

Det får du ikke av meg. Vi vet jo ikke hva som er galt med deg. Spør venninnene dine. 

Anonymkode: 93265...f6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De er sosial, bare ikke med meg

Anonymkode: 7ae86...cfc

Da må du nesten spørre dem, for det er jo umulig for oss å vite hvorfor de prioriterer andre, men ikke deg....

Om dere har små barn er det gjerne sånn i småbarnsfasen at dagene flyr og løse avtaler bare koker bort. Jeg har fire venninner med barn på samme alder og når vi hadde barnehagebarn opprettet vi en "syklubb" etter modell fra våre mødre igjen. Vi hverken syr eller strikker når vi er sammen, vi bare skravler. Men vi laget en klubb med lave skuldre, ikke noe middag, vin e.l., vi bare møtes første tirsdagen i hver måned kl 20, for da er alle ungene lagt og vi kan stikke ut av huset en stund eller ha noen over (vi rullerer på hvem som har det). Det har vi holdt på med i mange år nå, og for både oss og mennene våre er dette en avtale som blir prioritert og som det skal mye til å avlyse, første tirsdagen i måneden er mamma's dag!

For vår del er klubben en måte å prioritere vennskap på, det er en avtale som ikke koker bort for den er fast hver eneste måned.

Men om dine venner har kapasitet til å være sosiale med andre, bare ikke deg, da skjønner jeg at du lurer.

Anonymkode: 8e17c...93d

[Anonym bruker]

Venner kan komme og gå i løpet av livet, Hi. Det er også slik at noen venner kan man ha kontakt med i årevis, så kan "livet" gjøre at man ikke har særlig kontakt i flere år, men at man kan finne tilbake til hverandre og ha samme kontakten ettersom livet har endret seg igjen.

Sett deg et mål, at du fra nå og de neste årene skal utvide nettverket ditt. Ikke bare for å få flere venner, men for å få flere impulser, ha flere å spille på, gjøre nye ting osv.

Jeg har bygd opp mitt nettverk de siste årene, og har fått nye venner og interesser. Livet er mye mer givende nå. Det jeg har innsett er også det at det å ivareta eksisterende vennskap og å skaffe seg et bredere nettverk, det er egentlig et evigvarende prosjekt. Hvis ikke blir man veldig sårbar for endringer hvor venner mer eller mindre faller fra. Hvis man f.eks. har tre gode venner, en flytter og en blir syk og har lite energi til å møtes, da har man bare én igjen i nærmiljøet som man kan ha tettere kontakt med. Hva om denne plutselig bytter jobb, blir forelsket, opplever et tap, får barn, noe som endrer dennes liv slik at den heller ikke har overskudd til særlig annet enn å holde egen nese over vannet?

Nå har jeg en blanding av venner og bekjente, og har også nye interesser hvor jeg vet at jeg vil treffe flere i årene fremover. Men jeg innser at det å tenke fremover hva venner angår, det er noe man bør gjøre hele livet. Se bare på eldre mennesker som bare blir mer og mer ensomme fordi den ene etter den andre faller fra av venner. Jeg ser at de av dem som greier seg best, det er de som har et aktivt forhold til å bli kjent med nye mennesker, få venner, være aktive med interesser, frivillig arbeid m.m.

Det tar gjerne noe tid, men bare bestem deg for at du begynner her og nå for å utvide nettverket ditt, Hi!

Anonymkode: c69d2...05c