Autisme hos ex-partner med fellesbarn

[Anonym bruker]

Dere som har autisme selv eller har ex-partner med dette - hvordan blir forholdet til barna opprettholdt? Her er det en mor med autismeforstyrrelse som fungerte ok som mor i mange år etter bruddet. Så fikk mor ny kjæreste for noen år siden og etter dette har hun gått helt opp i den nye partneren. Barna er det veldig liten tid til. Er dette noe som kan endre seg eller bør man bare innfinne seg med det?

Anonymkode: 332b2...16f

[Anonym bruker]

Det trenger ikke ha noe med autisme å gjøre. Det er en hel del folk som blir overopptatt av en ny kjæreste. 

Jeg er autist, har både ny kjæreste og et godt forhold til min eks. Absolutt ikke plaget av at jeg ignorerer barna til fordel for kjæresten, liksom.  

Generelt vil jo konkrete spørsmål og oppfordringer i rolig samtale kunne være til hjelp. Hvordan har du tatt opp bekymringen din med henne? 

Anonymkode: b3c45...634

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Dere som har autisme selv eller har ex-partner med dette - hvordan blir forholdet til barna opprettholdt? Her er det en mor med autismeforstyrrelse som fungerte ok som mor i mange år etter bruddet. Så fikk mor ny kjæreste for noen år siden og etter dette har hun gått helt opp i den nye partneren. Barna er det veldig liten tid til. Er dette noe som kan endre seg eller bør man bare innfinne seg med det?

Anonymkode: 332b2...16f

Hun har nok fått hang up på kjæresten. Særinteresse 

Umulig for oss å svare om det er mulig å endre 

Anonymkode: 0f952...a77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det trenger ikke ha noe med autisme å gjøre. Det er en hel del folk som blir overopptatt av en ny kjæreste. 

Jeg er autist, har både ny kjæreste og et godt forhold til min eks. Absolutt ikke plaget av at jeg ignorerer barna til fordel for kjæresten, liksom.  

Generelt vil jo konkrete spørsmål og oppfordringer i rolig samtale kunne være til hjelp. Hvordan har du tatt opp bekymringen din med henne? 

Anonymkode: b3c45...634

Jeg vet jo ikke om det er autismen som gjør dette, men jeg oppfatter det som om hun får en veldig interesse og en slags skylappfokus på kjæresten som hun går all in for. Hun glemmer å ivareta andre områder og relasjoner og at hun glemmer behovene til de rundt. 

Jeg har ikke prøvd å ta det opp selv. Andre ikke har nådd frem. Selv om de snakker rolig og prøver å være nøytral og ikke kritisere går hun rett i forsvar og beskylder dem for å være misunnelig, prøve å ødelegge/snakke ned forholdet og ikke ønske at hun skal få ha det fint i denne kjærligheten. Hun er ikke åpen for kritikk eller uenighet på dette området og trekker seg unna venner og familie som ikke ukritisk applauderer valgene hennes. 

Anonymkode: 332b2...16f

[Anonym bruker]

Antagelig vil det være en bedre tilnærming å kun ta opp det som handler om barna, ikke hva hun fyller tiden med utover dem. Altså "Per og Pål blir lei seg når du ikke kommer på skolekonserten deres" uten å legge til "fordi du heller vil på middag med ny kjæreste." 

Anonymkode: b3c45...634

[Anonym bruker]

Jeg har autisme selv, og ADHD, og er nok litt preget av det i den forstand at det å opprettholde relasjoner er utfordrende. Jeg har alltid hatt en litt sånn "ute av syne, ute av sinn"- greie, så lenge jeg bare vet at de det gjelder har det bra. Barna er derimot et unntak. Rett nok har jeg inntrykk av at jeg er langt mer avslappet enn mange andre mødre når de har vært hos besteforeldre, tanter, onkler ol., men jeg slipper dem ikke ut av tankene heller. Eldste er nå 22 år og bodde to år i en annen by, og jeg hadde ikke noe problem med å holde kontakten da. Vi snappet mye, og jeg ringte minst en gang i uken, eller han ringte, og ellers ble det noen besøk. Jeg hadde aldri klart å "glemme" barna mine uansett hvor oppslukt jeg ville blitt, og jeg kan bli ekstremt oppslukt av interessene mine. Det du opplever er nok mest personlighet, men ja, autisme kan forsterke akkurat dette.

Anonymkode: e1352...b7d