Gå til innhold

Må tenåringene deres være med i bursdag til familien?


Anbefalte innlegg

Nevøen min har bursdag og jeg og mine tre ungdommer er invitert, men de vil ikke gå. Jeg kan forstå det, men likevel så blir jeg litt skuffa. Jeg har ingen mann, så jeg føler meg litt ensom når jeg kommer alene. Tror ungdommene så at jeg ble litt lei meg. De er 12, 13 og 16 år. Er det krise at de så at jeg ble skuffet? Vil ikke at de skal ta ansvar for mine følelser, men noen ganger klarer jeg ikke å skjule at jeg blir lei meg. 

Anonymkode: 72f6d...053

Fortsetter under...

Ungene fikk velge selv i 15 årsalder. De er med til besteforeldre uansett, men kan ellers velge. Søskenbarna er mye mindre, på alder med minste min, så han er med ennå, er 14 år.

Vil ikke tvinge, da blir det bare surt..

Anonymkode: f28b7...53d

Der er med hvis de kan. Dvs at f.eks kamper går foran, det dame hvis de er på hyttetur hele helgen el. Tilfeldige avtaler med kompiser går ikke foran. Heldigvis har det forståelse for at søskenbarn og besteforeldrene syns det er hyggelig med besøk og at bursdager går foran det meste. 

Anonymkode: 3168e...01b

Familie er viktig, så feiringer i familien blir prioritert, så de har så godt som alltid vært med i selskap i familien. Om det har vært på en lørdag så har de ev. gått litt tidlig om de har skullet på fester eller annet. Det skal være gode grunner for å ikke bli med. Det har ikke holdt at de heller vil være hjemme. Nå skal det sies at vi har ganske morsomme selskaper på min side av familien. Mange søskenbarn, liv og røre og gjerne noen aktiviteter, quiz, spill ol underveis og alle kommer. Mannens side har ikke så mange selskaper og der har dessuten søskenbarna "fått slippe" å delta, selv i eget bursdagsselskap (!), så da slipper mine å bli med også om de ikke vil. Besteforeldrene på den siden foretrekker også selskap uten barnebarn, selv når de barnebarna er voksne. 

Anonymkode: f3356...f89

1 hour ago, Anonym bruker said:

Nevøen min har bursdag og jeg og mine tre ungdommer er invitert, men de vil ikke gå. Jeg kan forstå det, men likevel så blir jeg litt skuffa. Jeg har ingen mann, så jeg føler meg litt ensom når jeg kommer alene. Tror ungdommene så at jeg ble litt lei meg. De er 12, 13 og 16 år. Er det krise at de så at jeg ble skuffet? Vil ikke at de skal ta ansvar for mine følelser, men noen ganger klarer jeg ikke å skjule at jeg blir lei meg. 

Anonymkode: 72f6d...053

Hvorfor er det krise at de ser at du blir skuffet og lei deg? Er bra å lære at man noen ganger må gjøre ting man selv ikke har lyst til for å glede andre.

Men hadde ikke tvunget de med i den alderen hvis de absolutt ikke vil, men hadde sagt at jeg håper at i vert fall en blir med meg da jeg føler meg ensom når jeg må dra alene

Anonymkode: 7a8e5...8a2

Annonse

Jeg har en jente som er yngre enn både søskenbarn og våre venners barn. 
Vi drar jo i alle bursdager vi blir invitert til, så hun har jo vært med å feire alle de andre da de var 7, 8, 9 til 15, 16 år. Hun elsker alle disse store barna, men det er jo også fordi vi har gjort noe ut av at det er viktig å feire andre.


Så det var helt komplett umulig for henne å forstå når de etterhvert droppet å komme i hennes bursdager. 
Og jeg synes at foreldrene deres gjorde den en bjørnetjeneste, for ungdommen lærte aldri å se andre enn seg selv. «Han kjeder seg så fort vet du…». Ja, alle ungdommer gjør det, men i lengden så er det bra å lære seg sosiale koder i sammenhenger de selv ikke ville ha oppsøkt.
 

Og det er faktisk mengdetrening som skal til for å skape familiefølelse over tid. En ungdom som alltid slipper å gå, vil til slutt fjerne seg så langt fra familien at han/hun ikke føler seg hjemme der, eller ikke tør å ta kontakt igjen når tenåringsfasen er over og de egentlig vil ha kontakt igjen.

Og det går an å finne en løsning. «Du må være med i en time, si hei til bursdagsbarnet, spise litt, og så dra videre».

Anonymkode: 55031...270

Så lenge de bor hjemme så blir de med, med mindre de skal noe annet som er viktigere. Henge med kompiser er ikke viktig. Han på 12 får da vitterlig ikke bestemme sånt selv. Han på 17 har jobb og andre forpliktelser, men han må være med om det ikke kræsjer 

Anonymkode: 2aaec...9cc

Spørs litt. Flere av våre "gamle" som kommer i selskapet, setter stor pris på å se barnebarn og oldebarn i slike selskaper og har sagt til ungene at den tiden kan de fint klare å "ofre" seg for eldre mennesker som er glad i dem.

De får velge selv, men har egentlig aldri opplevd at de ikke prioriterer det. Men søskenbarn bor så langt unna at vi aldri har blitt bedt i bursdager til dem da, det er bare snakk om besteforeldre så det er ikke mange bursdager i året liksom.

Det har jo hendt jobb, fotballkamper o.l har måttet prioriteres, men ikke så ofte.

De er nå fra 16 til 24 år.

Anonymkode: da12f...6d6

Det har faktisk aldri vært en konflikt hos oss. Tre barn som nå er 12, 15 og 17 og passer det så er de med i selskap. Skulle en av dem si at de blir hjemme er det også greit, det er jo det samme med meg. Jeg går ikke i selskap om det ikke passer eller om jeg ikke er i form. 
 

Men hi, sier du at barna aldri ser deg tris eller sint? Hva tror du de lærer av å se at mor ikke har et følelsesregister? Når så store barn gjør en handling som gjør deg lei deg så er det både viktig og riktig at de ser at det påvirker deg.

Dette gjelder selvsagt de selv kan styre, og ikke ting som er vemodig pga naturlig utvikling, så det er sagt før noen arresterer meg på det. 

Anonymkode: 27d14...ea9

Annonse

De måtte være med en stund i hvert fall til de ble 15-16 år, da fikk de velge mer selv. Det ble litt lite noen år på to av dem, tredje var alltid med, men nå som de har blitt over 20 år kommer de på det meste igjen. Jeg husker det var slik selv da jeg var 15-19 år, at familien ble mindre spennende, men så søkte jeg meg tilbake. Det de aldri får velge bort er større begivenheter, som konfirmasjon ol.

Anonymkode: 1b542...e6f

Om det ikke er slik at de har veldig mange søskenbarn så synes jeg det er en merkelig problemstilling. Da jeg var ungdom og nå da mine er ungdom så er det aldri noen som tenker at man ikke skal gå i bursdag til søskenbarn. En slik bursdag er jo noe man deltar på for å glede den som har bursdag, ikke nødvendigvis for at det blir så gøy og spennende. Ettersom mine har samme syn på bursdager så har det aldri vært noen diskusjon. Er vi invitert blir de med om de kan. Har de viktige forpliktelser de ikke kommer fra (som jobb og kamp) så er det selvsagt greit å melde avbud til hele eller deler av besøket, men ikke fordi det er kjedelig eller fordi man heller vil være med venner. 

Anonymkode: 1a63b...3ab

Aldri vært noe problem her, her vil de bli med når det er bursdager og andre familietilstelninger. De ringer å spør når er festen for xx? Ok om jeg kommer direkte eller vil dere at jeg kommer hjem ført å drar med dere? De kjøper gaver på eget initiativ, eller kommer med innspill på hva de små kan ønske seg. 

Det hadde ikke vært noe alternativ om de rynket på nesen og "ikke vil"

Endret av frk Nilsen

Ja, de er med. Selvfølgelig kan det kollidere med andre ting som gjør at det ikke passer.  Men "har ikke lyst" er ikke et av de kollisjonspunktene.

Familie er viktig å ta vare på.  Både for egen og for de andres del.  Både for nåtiden og tiden som kommer. Ingen vet hva fremtiden bringer, så plutselig en dag kan denne kontakten med tanter og onkler og søskenbarn være gull verdt. Det vil alltid være tider man har mindre kontakt, men da ligger grunnlaget der. Det er mye man må gjøre i livet selv om det ikke er det gøyeste man vet.  Dette dreier seg bare om noen timer.  

Anonymkode: fbd8c...1ad

Jeg har spurt dem om de syntes det var viktig at andre kom i deres selskap da de var yngre. Alle måtte innrømme at det hadde det vært. Da syntes jeg de skulle tenke på yngre nevøer/nieser og hvor viktig bursdag er. De er stort sett med om ikke andre ting kommer i veien. De kommer, men går ofte litt før oss andre.

Anonymkode: 46ada...f17

De må ikke, men de pleier å bli med helt frivillig. Hvis det kommer i veien for noe spesielt som er viktig for dem hender det at de ikke blir med og det synes jeg er helt greit. Hvis de ikke hadde villet så hadde jeg forsøkt å prate med dem og spurt hvorfor og oppmuntret til å bli med, men jeg ville ikke ha krevd det for det er ingen hyggelig opplevelse verken for ungdommen selv eller for de andre når noen er tvunget med.

Anonymkode: c4bdd...930

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...