Forholdet mitt er slutt - siste gang jeg skriver

[seropa]

Jeg er veldig trist at forholdet mitt er slutt. Jeg har vært så dum og avskum, at jeg har ødelagt alt.

Jeg har hatt vanskelig barndom med dårlig råd. Mannen min ga meg selvtillit. Han er en priviligert mann med god økonomi og kontaktnettverk. Vi gikk på fine ferier sammen, koste oss, og jeg fikk mange nye venner. Det er dog stor aldersforskjell mellom oss.

Så flyttet hans 16 år gammel datter til oss (nå snart 18) da hun mistet sin mor. Jeg ble sjalu på hennes vakre utseende, fine personligheten, og at hun var så elsket av alle.

Hun var fantastisk mot meg også. Viste omsorg. Hun visste jeg er sjalu, og sa til sin far, at han må skryte av meg, og ikke skryte av henne foran meg.

Jeg var likevel sjalu. Hun delte sine følelser med meg om sitt vanskelig forhold med sin far. Jeg misbrukte hennes tillit og løy hva hun hadde sagt.

Faren ble forbannet på henne. Hun ble knust og syk. Hun sluttet å snakke og isolerte seg. Hun fikk fysiske smerter.  

Faren angret skikkelig og ble veldig lei seg. Hun fikk enda mer oppmerksomhet fra faren og familien.

Etter dette har jeg prøvd å gjøre det bra.  Har prøvd å være skikkelig snill, men hun har ignorert meg. En gang sa hun at hun tilgir meg, men hun vil bli knust hvis jeg skuffer henne. Men etter noen dager etter ignorerte hun meg igjen. Jeg skjønte ikke.

Hun har vært så moden og innerst inne syntes synd på meg at hun ikke har fortalt dette til sin far eller noen i familien.  Hun er skikkelig moden og omsorgsfull.

Det er nå jeg forstår at ikke rart at alle bryr seg om henne. Hun er ikke bare fysisk pen, men oser av omsorg for andre.

Men hele familien skjønte likevel at det må være min feil, og de har aldri likt meg.

Jeg tvunget henne og gråt, og spurte henne, når vil hun tilgi meg. Normalt ignorerer hun meg. Denne gangen svarte hun at hun ikke har tillit til meg. Hun viser meg respekt kun fordi hun synes synd og at jeg er kona til faren.

Hun gråt og spurte om jeg kan forsvinne. Etter noen dager valgte jeg å skrive sannheten til mannen min da han var på reise.

Hans første reaksjon var at det finner vi ut av.  Etter noen dager ble hans reaksjon raseri. Han var rasende for løgn og det jeg hadde utsatt hans datter for.  Han ba meg forsvinne før han kom tilbake igjen fra en annen reise.

Han har særeie og jeg har blitt forlatt alene tilbake til min stusselige standard. 

Så nå lover jeg at jeg aldri mer vil skrive. Jeg tror dessuten jeg mulig har blitt gjenkjent. Jeg bryr meg ikke lengre. Alt er over uansett. Jeg synes det er befriende å dele tanker her.

Men jeg lover å aldri skrive mer.

 

 

[Anonym bruker]

Det er godt han endelig fikk kastet deg ut. Er virkelig glad på datterens vegne.

Du er et fryktelig menneske. 

Anonymkode: 9974b...7ec

[Anonym bruker]

seropa skrev (44 minutter siden):

Jeg er veldig trist at forholdet mitt er slutt. Jeg har vært så dum og avskum, at jeg har ødelagt alt.

Jeg har hatt vanskelig barndom med dårlig råd. Mannen min ga meg selvtillit. Han er en priviligert mann med god økonomi og kontaktnettverk. Vi gikk på fine ferier sammen, koste oss, og jeg fikk mange nye venner. Det er dog stor aldersforskjell mellom oss.

Så flyttet hans 16 år gammel datter til oss (nå snart 18) da hun mistet sin mor. Jeg ble sjalu på hennes vakre utseende, fine personligheten, og at hun var så elsket av alle.

Hun var fantastisk mot meg også. Viste omsorg. Hun visste jeg er sjalu, og sa til sin far, at han må skryte av meg, og ikke skryte av henne foran meg.

Jeg var likevel sjalu. Hun delte sine følelser med meg om sitt vanskelig forhold med sin far. Jeg misbrukte hennes tillit og løy hva hun hadde sagt.

Faren ble forbannet på henne. Hun ble knust og syk. Hun sluttet å snakke og isolerte seg. Hun fikk fysiske smerter.  

Faren angret skikkelig og ble veldig lei seg. Hun fikk enda mer oppmerksomhet fra faren og familien.

Etter dette har jeg prøvd å gjøre det bra.  Har prøvd å være skikkelig snill, men hun har ignorert meg. En gang sa hun at hun tilgir meg, men hun vil bli knust hvis jeg skuffer henne. Men etter noen dager etter ignorerte hun meg igjen. Jeg skjønte ikke.

Hun har vært så moden og innerst inne syntes synd på meg at hun ikke har fortalt dette til sin far eller noen i familien.  Hun er skikkelig moden og omsorgsfull.

Det er nå jeg forstår at ikke rart at alle bryr seg om henne. Hun er ikke bare fysisk pen, men oser av omsorg for andre.

Men hele familien skjønte likevel at det må være min feil, og de har aldri likt meg.

Jeg tvunget henne og gråt, og spurte henne, når vil hun tilgi meg. Normalt ignorerer hun meg. Denne gangen svarte hun at hun ikke har tillit til meg. Hun viser meg respekt kun fordi hun synes synd og at jeg er kona til faren.

Hun gråt og spurte om jeg kan forsvinne. Etter noen dager valgte jeg å skrive sannheten til mannen min da han var på reise.

Hans første reaksjon var at det finner vi ut av.  Etter noen dager ble hans reaksjon raseri. Han var rasende for løgn og det jeg hadde utsatt hans datter for.  Han ba meg forsvinne før han kom tilbake igjen fra en annen reise.

Han har særeie og jeg har blitt forlatt alene tilbake til min stusselige standard. 

Så nå lover jeg at jeg aldri mer vil skrive. Jeg tror dessuten jeg mulig har blitt gjenkjent. Jeg bryr meg ikke lengre. Alt er over uansett. Jeg synes det er befriende å dele tanker her.

Men jeg lover å aldri skrive mer.

 

 

Du har tatt ansvar og gjort det riktige. Jeg ønsker deg for første gang noe godt for tiden fremover. 

Anonymkode: b73e3...a8b

[Anonym bruker]

Av hele mitt hjerte: jeg håper du klarer å jobbe deg gjennom dette og ta lærdom. Bruk denne erfaringen til å bli bedre. Jeg tror du kan.  Lykke til, jeg håper det går bra for deg. 

Anonymkode: 6aeee...227

[Anonym bruker]

Bra du omsider var ærlig med din mann.

Nå som du må ta ansvar for deg selv bør du også oppsøke legen din og be om psykologbehandling slik at du får bearbeidet de traumene du har som får deg til å ville ødelegge andre mennesker, selv barn.

Ta ansvar for ditt eget liv og din egen helse, skaff deg behandling! Gjør du det så kan du få et godt liv videre, men du må ta dette på alvor, hvis ikke kommer du til å ødelegge både andre og deg selv på nytt og på nytt.

Lege og psykolog!

Anonymkode: cd5d3...905

[Anonym bruker]

seropa skrev (1 time siden):

Jeg er veldig trist at forholdet mitt er slutt. Jeg har vært så dum og avskum, at jeg har ødelagt alt.

Jeg har hatt vanskelig barndom med dårlig råd. Mannen min ga meg selvtillit. Han er en priviligert mann med god økonomi og kontaktnettverk. Vi gikk på fine ferier sammen, koste oss, og jeg fikk mange nye venner. Det er dog stor aldersforskjell mellom oss.

Så flyttet hans 16 år gammel datter til oss (nå snart 18) da hun mistet sin mor. Jeg ble sjalu på hennes vakre utseende, fine personligheten, og at hun var så elsket av alle.

Hun var fantastisk mot meg også. Viste omsorg. Hun visste jeg er sjalu, og sa til sin far, at han må skryte av meg, og ikke skryte av henne foran meg.

Jeg var likevel sjalu. Hun delte sine følelser med meg om sitt vanskelig forhold med sin far. Jeg misbrukte hennes tillit og løy hva hun hadde sagt.

Faren ble forbannet på henne. Hun ble knust og syk. Hun sluttet å snakke og isolerte seg. Hun fikk fysiske smerter.  

Faren angret skikkelig og ble veldig lei seg. Hun fikk enda mer oppmerksomhet fra faren og familien.

Etter dette har jeg prøvd å gjøre det bra.  Har prøvd å være skikkelig snill, men hun har ignorert meg. En gang sa hun at hun tilgir meg, men hun vil bli knust hvis jeg skuffer henne. Men etter noen dager etter ignorerte hun meg igjen. Jeg skjønte ikke.

Hun har vært så moden og innerst inne syntes synd på meg at hun ikke har fortalt dette til sin far eller noen i familien.  Hun er skikkelig moden og omsorgsfull.

Det er nå jeg forstår at ikke rart at alle bryr seg om henne. Hun er ikke bare fysisk pen, men oser av omsorg for andre.

Men hele familien skjønte likevel at det må være min feil, og de har aldri likt meg.

Jeg tvunget henne og gråt, og spurte henne, når vil hun tilgi meg. Normalt ignorerer hun meg. Denne gangen svarte hun at hun ikke har tillit til meg. Hun viser meg respekt kun fordi hun synes synd og at jeg er kona til faren.

Hun gråt og spurte om jeg kan forsvinne. Etter noen dager valgte jeg å skrive sannheten til mannen min da han var på reise.

Hans første reaksjon var at det finner vi ut av.  Etter noen dager ble hans reaksjon raseri. Han var rasende for løgn og det jeg hadde utsatt hans datter for.  Han ba meg forsvinne før han kom tilbake igjen fra en annen reise.

Han har særeie og jeg har blitt forlatt alene tilbake til min stusselige standard. 

Så nå lover jeg at jeg aldri mer vil skrive. Jeg tror dessuten jeg mulig har blitt gjenkjent. Jeg bryr meg ikke lengre. Alt er over uansett. Jeg synes det er befriende å dele tanker her.

Men jeg lover å aldri skrive mer.

 

 

Jippi! For en lykke dag! 

 Endelig ble de kvitt deg

Anonymkode: 1c347...88b

[Anonym bruker]

Troll. 

Akkurat som resten av trådene om dette. 

Anonymkode: 8919c...521

[Anonym bruker]

Nå har du sjansen til å starte på nytt. Skape deg et liv der du har betydning for det du gjør og ikke bare i kraft av å være armheng på en rik mann. Forholdet til denne mannen og datteren hans var ikke liv laga, det tror jeg alle her inne har forstått lenge. Lykke til. Livet er mer enn flotte ferier og rike menn. 

Anonymkode: 54d01...53d

[Anonym bruker]

Er du russisk? Kjenner flere slike som deg dessverre

Anonymkode: 0181a...c68