Autisme i voksen alder

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Greia er vel at mange menn lever greit med sine utfordringer så lenge de ikke har andre de må ivareta. De er gjerne veldig intelligente på felt som interesserer dem, får gode jobber osv 

Men når de får barn og en hel familie som stiller krav til dem på hjemmebane blir det for overveldende.

Som ekskonen til en av mennene i min familie sier så så hun jo at han hadde noen særheter da de ble sammen, men det gjorde ingenting da det var bare de to. Han var søt og hun for ung til å forstå at dette kunne bli problematisk på sikt. For problematisk ble det egentlig først da de fikk barn. Barn er uforutsigbare og rare på en måte som ble vanskelig å forene med den voksne mannen med autisme. Han hadde heller ingen diagnose da de ble sammen, han ble utredet etter at de fikk barn med lignende utfordringer, for det er jo arvelig dette.

Skjønner godt hvor vanskelig dette er for deg, og om du kan leve med det er egentlig bare opp til deg selv å finne ut av. Han blir ikke annerledes, kan du leve med det?

Anonymkode: bea70...d17

Ja, kjenner meg igjen i mye her… jeg hadde barn fra før som han deltok fint med. Så fikk vi felles barn som ikke krevde noe som helst, og jeg lot han leve sitt liv med trening og jobb osv. Jeg ser i etterkant at det begynte å rakne når vi fikk sistemann som krevde mye, og som ikke var helt forenelig med at han kunne dyrke egne interesser og jobbe så mye som han gjorde…

en del av meg vil så gjerne at han skal endre seg! Men fornuften i meg sier jo at det ikke skjer. Jeg vet jo det. Innerst inne. Men det er fryktelig vondt å innse 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Greia er vel at mange menn lever greit med sine utfordringer så lenge de ikke har andre de må ivareta. De er gjerne veldig intelligente på felt som interesserer dem, får gode jobber osv 

Men når de får barn og en hel familie som stiller krav til dem på hjemmebane blir det for overveldende.

Som ekskonen til en av mennene i min familie sier så så hun jo at han hadde noen særheter da de ble sammen, men det gjorde ingenting da det var bare de to. Han var søt og hun for ung til å forstå at dette kunne bli problematisk på sikt. For problematisk ble det egentlig først da de fikk barn. Barn er uforutsigbare og rare på en måte som ble vanskelig å forene med den voksne mannen med autisme. Han hadde heller ingen diagnose da de ble sammen, han ble utredet etter at de fikk barn med lignende utfordringer, for det er jo arvelig dette.

Skjønner godt hvor vanskelig dette er for deg, og om du kan leve med det er egentlig bare opp til deg selv å finne ut av. Han blir ikke annerledes, kan du leve med det?

Anonymkode: bea70...d17

Ja. Er det som er problemet. Når de får barn da kommer problemene 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Ja. Er det som er problemet. Når de får barn da kommer problemene 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Det gjelder både menn og oss kvinner. Jeg vet om mange andre kvinner som fikk diagnose sent, hvor det var en kamp før barna kom (men man trodde man var dum, udugelig etc) men når de fikk barn ble det helt uoverkommelig. (Derfor er det viktig å få diagnosen tidlig, så man kan forstå og tilrettelegge. Veldig mange kvinner krasjer totalt, får diagnose, og blir deretter uføre). 

Anonymkode: 57cc9...206

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det gjelder både menn og oss kvinner. Jeg vet om mange andre kvinner som fikk diagnose sent, hvor det var en kamp før barna kom (men man trodde man var dum, udugelig etc) men når de fikk barn ble det helt uoverkommelig. (Derfor er det viktig å få diagnosen tidlig, så man kan forstå og tilrettelegge. Veldig mange kvinner krasjer totalt, får diagnose, og blir deretter uføre). 

Anonymkode: 57cc9...206

Samme med menn. 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Autisme handler mer om evnen til å vise empati, autister mangler ikke empati. 
 

Ja, det kan læres som alt annet i livet. 

Anonymkode: 6e1b8...0ed

Nei, empati kan ikke "læres" i voksen alder. Empati er delvis medfødt (noen har medfødt nedsatt empatievne) og delvis et resultat av læring ved å selv ha blitt møtt med empati i barndomsårene der dette utvikles. 

Empati er heller ikke statisk, men vil variere gjennom livsløpet for mennesker flest. Nedsatt empati er et av de første tegnene på utbrenthet, og mennesker som trer inn i maktstillinger skårer merkbart lavere på empati etter et halvt år. 

Autister har egne følelser, men nedsatt evne til å legge merke til eller forstå andres. De har det som kalles en empatiforstyrrelse. De vil kunne forstå at de har såret andre, men sjeldnere forstå hvorfor. Selv om de ikke kan lære empati, så kan lære å uttrykke medfølelse. 

Anonymkode: 4cea9...fa1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Nei, det gjør man selvsagt ikke. Å mangle empati ville da være å utføre handlingen selv om man vet at man sårer andre, fordi man ikke bryr seg. Når man ikke vet eller forstår at andre blir såret, er det ikke empati som mangler, men sosiale evner.

Det som er, eller i hvert fall kan være, vanskelig ved autisme, er at mange med autisme ikke har samme evne til erfaringsoverføring som nevrotypiske. Det vil si at man kan for eksempel lære seg at noen blir lei seg hvis man påpeker at klærne de har på seg er stygge. Der andre underforstått da skjønner at dette vil være like gjeldende hvis man da påpeker at frisyren til noen ikke er helt kledelig, vil gjerne en med autisme ikke ta denne koblingen og derfor kunne påpeke frisyren, men avstå fra å si noe om klærne (husker at det med klær ikke er ok, men forstår ikke intuitivt at frisyren er like sårende).

Anonymkode: ea962...344

Å ikke forstå hvorfor andre blir såret, betyr nettopp at de mangler evne til å sette seg inn i andres følelser og se noe fra andres perspektiv. Dvs empati. 

 

Anonymkode: 4cea9...fa1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Å ikke forstå hvorfor andre blir såret, betyr nettopp at de mangler evne til å sette seg inn i andres følelser og se noe fra andres perspektiv. Dvs empati. 

 

Anonymkode: 4cea9...fa1

Empati kan deles inn i undergrupper. Autister har affektiv empati, men har ofte svekket kognitiv empati. De har masse med empati med noen om de bare forstår at de har det vondt. De klarer ikke nødvendigvis lese følelser slik andre ofte har lært seg automatisk. Vi vet ikke at vi har lært det en gang - innlæringen god oss er ubevisst. En autist må ofte lære dette eksplisitt. Dette fordi de har utfordringer med å forstå følelseuttrykk og skifte i persoektiv og kontekst - altså utfordringer med kognitiv empati. 

Psykopater er motsatt. De har ingen problemer med kognitiv empati. De vet når andre er lei seg, blir såret osv.  Men de skårer lavt på affektiv empati (de bryr seg ikke følelsesmessig om det). 

Det er viktig å merke seg at en på autisme-spekteret ofte har det veldig høyt stressnivå. Det skal dermed mindre til for at de passerer sin funksjonsgrense. De ligger så tett på hva de mestrer av stress at om noe uventet skjer, kan de settes ut.

Autister bruker mye tid og krefter på å prøve å fungere i en verden som ikke helt passer dem. Mange har også et lavere filter for sanseinntrykk enn det vi har. Vi kan filtrere ut andres samtaler i et bråkete rom og fokusere på egen. En med autisme kan ha problemer med å klare dette og vil forstyrres, stresses og trettes ut av slike situasjoner. 

Får de barn, som jo er uforutsigbare, vil mange slite med å fungere - også med ting som tidligere gikk greit. Dette fordi de nå er i en stressone hvor det er vanskelig å fungere og tenke klart og raskt.

Mannen din må ha tydelige beskjeder. De bør inneholde en aksjon. Han vil nok alltid ha problemer med å gjøre noe om du bare sier at du er sliten selv om du har sagt før at det betyr at han må ta barna. Du må si, slik en annen sitter at "Jeg er sliten, når må du ta med barna på lekeplassen". 

En utfordring mange autister har, er å se hva neste oppgave er. Støter de på noe uventet kan alt stoppe opp. Jeg jobbet en gang med en autist. Han hadde vanlig jobb og fungerte fint i jobben, men skjedde noe uventet stoppet han bare å jobbe. Da måtte noen gå bort, få overblikk over situasjonen og forklare hva neste naturlige steg var. Da kunne han jobbe videre. 

HI - Det er ikke det at mannen ikke ser deg, men han har ikke evnen til å se deg så automatisk som du ønsker. Det at du må være mer eksplisitt betyr ikke at han er mindre glad i deg enn en mann som forstår dette av seg selv. Du må gi tydelige beskjeder, lage arbeidslister eller ukeplaner for oppgaver han skal gjøre. Ting må være enkle og basert på ting han også kan se - ikke "lag mat når barna er sultne, men ikke for tett på treningen. Da må du lage en rask middag", men heller "start på middagen onsdag klokken 15:30". Du må innta en arbeidslederoppgave.

HI - du må ta en fot i bakken. Klarer du å leve et liv der du må ha klar og tydelig kommunikasjon? Klarer du å ha en partner som ikke kan agere på subtil informasjon? Klarer du å leve med en partner du må være arbeidsleder for angående oppgaver med hus og hjem? Hvis ikke har dere nok kommet til et punkt der det er naturlig å gå hver til sitt.

Anonymkode: 916ab...ddd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Empati kan deles inn i undergrupper. Autister har affektiv empati, men har ofte svekket kognitiv empati. De har masse med empati med noen om de bare forstår at de har det vondt. De klarer ikke nødvendigvis lese følelser slik andre ofte har lært seg automatisk. Vi vet ikke at vi har lært det en gang - innlæringen god oss er ubevisst. En autist må ofte lære dette eksplisitt. Dette fordi de har utfordringer med å forstå følelseuttrykk og skifte i persoektiv og kontekst - altså utfordringer med kognitiv empati. 

Psykopater er motsatt. De har ingen problemer med kognitiv empati. De vet når andre er lei seg, blir såret osv.  Men de skårer lavt på affektiv empati (de bryr seg ikke følelsesmessig om det). 

Det er viktig å merke seg at en på autisme-spekteret ofte har det veldig høyt stressnivå. Det skal dermed mindre til for at de passerer sin funksjonsgrense. De ligger så tett på hva de mestrer av stress at om noe uventet skjer, kan de settes ut.

Autister bruker mye tid og krefter på å prøve å fungere i en verden som ikke helt passer dem. Mange har også et lavere filter for sanseinntrykk enn det vi har. Vi kan filtrere ut andres samtaler i et bråkete rom og fokusere på egen. En med autisme kan ha problemer med å klare dette og vil forstyrres, stresses og trettes ut av slike situasjoner. 

Får de barn, som jo er uforutsigbare, vil mange slite med å fungere - også med ting som tidligere gikk greit. Dette fordi de nå er i en stressone hvor det er vanskelig å fungere og tenke klart og raskt.

Mannen din må ha tydelige beskjeder. De bør inneholde en aksjon. Han vil nok alltid ha problemer med å gjøre noe om du bare sier at du er sliten selv om du har sagt før at det betyr at han må ta barna. Du må si, slik en annen sitter at "Jeg er sliten, når må du ta med barna på lekeplassen". 

En utfordring mange autister har, er å se hva neste oppgave er. Støter de på noe uventet kan alt stoppe opp. Jeg jobbet en gang med en autist. Han hadde vanlig jobb og fungerte fint i jobben, men skjedde noe uventet stoppet han bare å jobbe. Da måtte noen gå bort, få overblikk over situasjonen og forklare hva neste naturlige steg var. Da kunne han jobbe videre. 

HI - Det er ikke det at mannen ikke ser deg, men han har ikke evnen til å se deg så automatisk som du ønsker. Det at du må være mer eksplisitt betyr ikke at han er mindre glad i deg enn en mann som forstår dette av seg selv. Du må gi tydelige beskjeder, lage arbeidslister eller ukeplaner for oppgaver han skal gjøre. Ting må være enkle og basert på ting han også kan se - ikke "lag mat når barna er sultne, men ikke for tett på treningen. Da må du lage en rask middag", men heller "start på middagen onsdag klokken 15:30". Du må innta en arbeidslederoppgave.

HI - du må ta en fot i bakken. Klarer du å leve et liv der du må ha klar og tydelig kommunikasjon? Klarer du å ha en partner som ikke kan agere på subtil informasjon? Klarer du å leve med en partner du må være arbeidsleder for angående oppgaver med hus og hjem? Hvis ikke har dere nok kommet til et punkt der det er naturlig å gå hver til sitt.

Anonymkode: 916ab...ddd

Takk for godt, langt og informativt svar! 

Jeg har forsøkt å lage lister med små punkt, men jeg tror han er så fastlåst i alt han ikke får til at det er vanskelig. Han syns det er ett nederlag å måtte ha lister, selv om jeg forklarer at det kan være lurt for enhve. Forsøker å dra paralleller til jobb, om han ville syntes det var ett nederlag der, noe han ikke ville syntes… han er så opptatt av hva han ikke får til, at det blir overveldende å prøve noe annet. Han er så fastlåst og helt umulig å snu. Jeg anser meg selv som rimelig pedagogisk anlagt, samt i overkant tålmodig. Og selv om jeg forstår nå hvorfor han er sånn, så klarer jeg ikke å kjøpe at han ikke engang kan gjøre det jeg skriver på en liste. Det er snakk om små ting. Ikke store ting som har rom for tolkning, men «dra på Maxbo, kjøp pussepapir 120». 
Så skal han ta det til helga, sammen med alt annet han skal ta til helga, og Vipps så er det for mye som skal tas til helga og han blir helt paralysert…

og svaret er nei. Jeg kan ikke leve sånn. Jeg har hatt barn i 21 år og vært dems leder. Jeg trenger å bli ledet nå. Jeg er sliten. Jeg er deprimert, jeg sover ikke på natta, jeg klarer ikke spise det jeg må, jeg har dårlig konsentrasjon. Alle tegn på casaandra syndrome for de som vet hva det er. Jeg forklarte mannen min at alle disse tingene kommer pga han. Det forsto han ikke. Og han lot seg hvertfall ikke affisere av det på noe vis. 

Hadde han bare sagt «Oij. Shit. Det har aldri vært meningen»… men den kommunikasjonen får jeg aldri

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Hadde han bare sagt «Oij. Shit. Det har aldri vært meningen»… men den kommunikasjonen får jeg aldri

Det kommer du aldri til å få ! Jeg trodde også at min mann kunne lære seg dette. Bare glem det!

Jeg vet veldig godt hva kasandra syndrom er! Helt forferdelig!  Men husk, han føler det også sånn. Det er bare TRIST! TRIST! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Så leit å høre om dine negative erfaringer. 

I vårt tilfelle så vet jeg, og jeg er tålmodig, jeg lytter og forstår. Men jeg har også behov som trenger å dekkes og det er her vi kommer litt til kort. 
 

Er det ikke mulig å lære seg andres behov? Om jeg sier «når jeg er sliten trenger jeg at du tar barnet med ut», hvorfor læres ikke dette? Eller jeg sier at jeg trenger å komme hjem til ferdig middag én gang i uka. Hvorfor skjer ikke det? Og hvorfor er det ingen forståelse når jeg sier at jeg blir skuffa av fraværet?

Jeg forstår at ting er anderledes, jeg forstår bare ikke hvordan det ikke går an å lære 

Anonymkode: 5f019...f77

Erfaring fra nær venninne med autistisk mann: han må få beskjed hver gang, og har langt høyere tålegrense for å få det enn mange andre. «Du må lage middag på onsdag» og «nå er jeg sliten, ta med barna ut». Han ser ingenting selv, men gjør det hun forteller at han må gjøre. Min mann er ikke autist men har klare (dokumenterte) trekk, derfor sliter han veldig med å omstille seg om han har sett for seg noe. Han gjør mye for egen maskin hele tiden, men møter ofte ikke mine (eller familiens) behov fordi han har andre planer han ikke har kommunisert og ikke klarer å se at noe annet er viktigere før det er for sent. Han har mentaliseringsutfordringer men tåler i motsetning til min venninnes mann dårlig å få innspill.

Anonymkode: 3d2f3...f06

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer du aldri til å få ! Jeg trodde også at min mann kunne lære seg dette. Bare glem det!

Jeg vet veldig godt hva kasandra syndrom er! Helt forferdelig!  Men husk, han føler det også sånn. Det er bare TRIST! TRIST! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Jeg forestår at han og føler det sånn, men han er den eneste i denne relasjonen som kan endre på det. Jeg kan ikke det for han. Jeg kan kun endre meg selv 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Erfaring fra nær venninne med autistisk mann: han må få beskjed hver gang, og har langt høyere tålegrense for å få det enn mange andre. «Du må lage middag på onsdag» og «nå er jeg sliten, ta med barna ut». Han ser ingenting selv, men gjør det hun forteller at han må gjøre. Min mann er ikke autist men har klare (dokumenterte) trekk, derfor sliter han veldig med å omstille seg om han har sett for seg noe. Han gjør mye for egen maskin hele tiden, men møter ofte ikke mine (eller familiens) behov fordi han har andre planer han ikke har kommunisert og ikke klarer å se at noe annet er viktigere før det er for sent. Han har mentaliseringsutfordringer men tåler i motsetning til min venninnes mann dårlig å få innspill.

Anonymkode: 3d2f3...f06

Ja, men når onsdag kommer har han glemt det… når jeg ber han ta med ungene sier han at de nok ikke kommer til å ville…Hans default er nei. Det er å være negativ og passiv. Han har også ekstreme vansker for å se for seg noe annet enn egne valg. Jeg kan f.eks. si «ikke gjør det på den måten, det går ikke», men han stoler ikke på meg nok til å ikke prøve. Han sier selv at han MÅ prøve sin egen måte gjerne 2-3 ganger først, selv om han på første forsøk ser det ikke går… 

Mentaliseringsutfordringer høres ut som enda en ting jeg må lese om 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Ja, men når onsdag kommer har han glemt det… når jeg ber han ta med ungene sier han at de nok ikke kommer til å ville…Hans default er nei. Det er å være negativ og passiv. Han har også ekstreme vansker for å se for seg noe annet enn egne valg. Jeg kan f.eks. si «ikke gjør det på den måten, det går ikke», men han stoler ikke på meg nok til å ikke prøve. Han sier selv at han MÅ prøve sin egen måte gjerne 2-3 ganger først, selv om han på første forsøk ser det ikke går… 

Mentaliseringsutfordringer høres ut som enda en ting jeg må lese om 

Anonymkode: 5f019...f77

GI OPP ! Du ødelegger bare deg selv ! Jeg var i samme situasjon som deg! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

GI OPP ! Du ødelegger bare deg selv ! Jeg var i samme situasjon som deg! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Vi har barn som kommer til å lide, vi har hus sammen, vi har delt ett halvt liv. Det er ikke bare å gi opp. Da fratar jeg barna mine muligheten til å ha en god relasjon med sin far 

fikk du hjelp noe sted? Pårørendegrupper? Samtaler med en behandler? Fikk mannen din hjelp til å takle livet?

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Vi har barn som kommer til å lide, vi har hus sammen, vi har delt ett halvt liv. Det er ikke bare å gi opp. Da fratar jeg barna mine muligheten til å ha en god relasjon med sin far 

fikk du hjelp noe sted? Pårørendegrupper? Samtaler med en behandler? Fikk mannen din hjelp til å takle livet?

Anonymkode: 5f019...f77

Vi har og barn ! Men far skader jo de og ! Hjelp nei. Har stått i et helvette hvor ingen trodde meg.! 

Men etter flere år med kjemping gikk far med på å utrede seg og jeg hadde rett. Han har fått myyye hjelp takket være meg ! Tror du han takker meg og sier unnskyld for alt han har gjort mot meg og barna?  Neeeeei. Fuck autisme og han ! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Vi har og barn ! Men far skader jo de og ! Hjelp nei. Har stått i et helvette hvor ingen trodde meg.! 

Men etter flere år med kjemping gikk far med på å utrede seg og jeg hadde rett. Han har fått myyye hjelp takket være meg ! Tror du han takker meg og sier unnskyld for alt han har gjort mot meg og barna?  Neeeeei. Fuck autisme og han ! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Skjønner at du er bitter og såret , med god grunn. Men jeg er ute etter noen tips og triks til hvordan det kan håndteres, hvilke instanser som kan hjelpe og om det potensielt kan bli bedre 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner at du er bitter og såret , med god grunn. Men jeg er ute etter noen tips og triks til hvordan det kan håndteres, hvilke instanser som kan hjelpe og om det potensielt kan bli bedre 

Anonymkode: 5f019...f77

Det blir IKKE bedre ! Tro meg! Jeg har virkelig prøvd AAAAAAAAALT ! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Så leit å høre om dine negative erfaringer

I vårt tilfelle så vet jeg, og jeg er tålmodig, jeg lytter og forstår. Men jeg har også behov som trenger å dekkes og det er her vi kommer litt til kort. 
 

Er det ikke mulig å lære seg andres behov? Om jeg sier «når jeg er sliten trenger jeg at du tar barnet med ut», hvorfor læres ikke dette? Eller jeg sier at jeg trenger å komme hjem til ferdig middag én gang i uka. Hvorfor skjer ikke det? Og hvorfor er det ingen forståelse når jeg sier at jeg blir skuffa av fraværet?

Jeg forstår at ting er annerledes, jeg forstår bare ikke hvordan det ikke går an å lære 

Anonymkode: 5f019...f77

Autisme eller ikke.  Jeg tror vi kvinner generelt trenger å trene på å bli mer direkte i talen vår.  Og med fare for å være "diskriminerende", så er min erfaring, etter å ha jobbet flere år i et mannsdominert miljø, at menn generelt kommuniserer bedre med direkte tale enn kvinner.  De er mye mindre flinke til å "lese (eller skulle man sagt høre) mellom linjene. Det finnes selvfølgelig unntak, det er menn som er kjempegode til det og kvinner som ikke klarer det.  

"Når jeg er sliten trenger jeg....  Jeg trenger ferdig middag en gang i uka...."  Det er greit å ha sagt det på generell basis som en informasjon.  Men når dagen er der, bør vi bruke direkte tale:  "Jeg er sliten i dag, du må lage middag"  eller "I morgen vet jeg at det blir det en hard dag på jobb, så da må du lage middag."  eller "Da må du lage middag eller vi får hente noe take-away"  

Det går selvfølgelig til en viss grad an på å lære seg å se andres behov, men med fare for å være diskriminerende, så tror jeg at kvinner generelt er bedre enn menn til det - eller kanskje er det i ferd med å ligne seg ut etter hvert som det blitt mindre forskjeller på oppdragelsens og forventningene til gutter og jenter. Jeg har en god venn som er ekstremt god til å lese meg,  det holder nesten bare å si "hei", så vet han hvordan det står til....  

Oj, det ble et langt svar - men for å svare deg helt direkte (selv om jeg er kvinne...) - Ikke alle klarer å lære andres behov ved indirekte signaler / tale.  Men alle kan lære seg å snakke med direkte, selv om det kan føles litt vanskelig noen ganger. 

Anonymkode: dc685...c95

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det blir IKKE bedre ! Tro meg! Jeg har virkelig prøvd AAAAAAAAALT ! 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Jeg er ikke helt der du er enda, men takk for engasjementet 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Autisme eller ikke.  Jeg tror vi kvinner generelt trenger å trene på å bli mer direkte i talen vår.  Og med fare for å være "diskriminerende", så er min erfaring, etter å ha jobbet flere år i et mannsdominert miljø, at menn generelt kommuniserer bedre med direkte tale enn kvinner.  De er mye mindre flinke til å "lese (eller skulle man sagt høre) mellom linjene. Det finnes selvfølgelig unntak, det er menn som er kjempegode til det og kvinner som ikke klarer det.  

"Når jeg er sliten trenger jeg....  Jeg trenger ferdig middag en gang i uka...."  Det er greit å ha sagt det på generell basis som en informasjon.  Men når dagen er der, bør vi bruke direkte tale:  "Jeg er sliten i dag, du må lage middag"  eller "I morgen vet jeg at det blir det en hard dag på jobb, så da må du lage middag."  eller "Da må du lage middag eller vi får hente noe take-away"  

Det går selvfølgelig til en viss grad an på å lære seg å se andres behov, men med fare for å være diskriminerende, så tror jeg at kvinner generelt er bedre enn menn til det - eller kanskje er det i ferd med å ligne seg ut etter hvert som det blitt mindre forskjeller på oppdragelsens og forventningene til gutter og jenter. Jeg har en god venn som er ekstremt god til å lese meg,  det holder nesten bare å si "hei", så vet han hvordan det står til....  

Oj, det ble et langt svar - men for å svare deg helt direkte (selv om jeg er kvinne...) - Ikke alle klarer å lære andres behov ved indirekte signaler / tale.  Men alle kan lære seg å snakke med direkte, selv om det kan føles litt vanskelig noen ganger. 

Anonymkode: dc685...c95

Jeg er helt enig med deg. Og dette har jeg øvd på, trent på, brukt helt bevisst. Men når jeg f.eks. lager en liste over 5 ting som må gjøres, med beskjed om å «se på lista» hver eneste dag, så er det fryktelig frustrerende når det ikke er gjennomført på 5 måneder. Som ett eksempel skal vi handle en ting for å få ferdig ett prosjekt. Jeg har funnet en side, sjekket at de har i butikk, funnet ut hvilken vi skal ha, og bedt mannen dra å handle. Det ønsker han ikke, fordi mitt engasjement er ødeleggende for han fordi det minner han på hvor ubrukelig han er (hans ord).

Så han finner heller på en masse unnskyldninger, som f.eks. økonomi (det koster 1200 kroner og skulle vært handlet i 2018. Han kunne spart om det var så dårlig stelt) istedenfor å innse at han ikke klarte å få det til. Eller la meg handle. 

finnes det virkelig ikke hjelp å få? Av noen? Dette går jo utover han, meg og barna. 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg. Og dette har jeg øvd på, trent på, brukt helt bevisst. Men når jeg f.eks. lager en liste over 5 ting som må gjøres, med beskjed om å «se på lista» hver eneste dag, så er det fryktelig frustrerende når det ikke er gjennomført på 5 måneder. Som ett eksempel skal vi handle en ting for å få ferdig ett prosjekt. Jeg har funnet en side, sjekket at de har i butikk, funnet ut hvilken vi skal ha, og bedt mannen dra å handle. Det ønsker han ikke, fordi mitt engasjement er ødeleggende for han fordi det minner han på hvor ubrukelig han er (hans ord).

Så han finner heller på en masse unnskyldninger, som f.eks. økonomi (det koster 1200 kroner og skulle vært handlet i 2018. Han kunne spart om det var så dårlig stelt) istedenfor å innse at han ikke klarte å få det til. Eller la meg handle. 

finnes det virkelig ikke hjelp å få? Av noen? Dette går jo utover han, meg og barna. 

Anonymkode: 5f019...f77

Det finnes ikke hjelp ! Han er den han er ! Evt søk om en assistent til han. Det du vil? En annen voksen som tar hans rolle ? Så kan du ha sex med din mann mens assistenten hans trøster deg og kjøper inn det dere trenger!?

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det finnes ikke hjelp ! Han er den han er ! Evt søk om en assistent til han. Det du vil? En annen voksen som tar hans rolle ? Så kan du ha sex med din mann mens assistenten hans trøster deg og kjøper inn det dere trenger!?

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Beklager, men du virker litt manisk her. Han trenger på ingen måte en assistent, og det har jeg heller ikke gitt utrykk for. 

Anonymkode: 5f019...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Beklager, men du virker litt manisk her. Han trenger på ingen måte en assistent, og det har jeg heller ikke gitt utrykk for. 

Anonymkode: 5f019...f77

Hva ønsker du da? At han skal endre seg? Han kommer aldri til å bli enda annen 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hva ønsker du da? At han skal endre seg? Han kommer aldri til å bli enda annen 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

*en

Anonymkode: 3f8a9...d7c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva ønsker du da? At han skal endre seg? Han kommer aldri til å bli enda annen 

Anonymkode: 3f8a9...d7c

Jeg ønsker å høre om folk har erfaring med hjelp for den det gjelder og pårørende rundt. Terapi, behandling, kurs, verktøy for å fungere bedre i hverdagen… 

Anonymkode: 5f019...f77