Lei av at mannen ødelegger alle ferier og helger

[Anonym bruker]

Med å sutre og krangle om mangel på alenetid og hvor sliten han er for så å skylde alt på meg.

I dag skulle jeg forstått at han trengte alenetid, uten at han sa noe, men gikk for å ta seg en pils. Jeg sendte barna opp til han for å komme i mål med all klesvasken som måtte brettes. Det lå som et tårn og det var ikke plass til mer klesvask. Dette var visst rene sviket. Jeg merket at det var noe da han satt apatisk og så på at jeg brettet mengder med klær mens barna ville ha meg med på en lek. Jeg sa « mamma er opptatt med klesvasken. Dere kan jo hjelpe meg». Mannen hadde gjort sitt for dagen, tydeligvis. Han hadde virkelig gjort mye ig hatt barna mye, men det hadde jo jeg også. Han kunne blitt med i leken eller overtatt vasken om han var så lei barna, men istedenfor skulle han surmule og se død ut fordan alle. Å ødelegge hele kvelden med sure miner, banning og jamring når jeg ber han ta seg sammen. En virkelighetsoppfatning som helt forskrudd. 
 

Nok en utblåsning etter noe som minnet om en hyggelig ferie i hele 2 dager

Anonymkode: 6eb91...22b

[Anonym bruker]

Lag planer med familien, uten å inkludere han! La han kjenne på hva han går glipp av når han bare sutrer.

Anonymkode: a9e66...958

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Lag planer med familien, uten å inkludere han! La han kjenne på hva han går glipp av når han bare sutrer.

Anonymkode: a9e66...958

Slike folk føler ikke de går glipp av noe, de slipper, så en slik straffbar jo belønning for ham.

Anonymkode: c6a57...2f9

[Anonym bruker]

gi et spark i ræv, han må delta mye mer når det kommer til unger og hus arbeid

han har valgt selv og stifte en familie da kan man ikke bare sitte på ræve og ikke gidde og gjøre noe som helst

Anonymkode: 6dd36...b4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Slike folk føler ikke de går glipp av noe, de slipper, så en slik straffbar jo belønning for ham.

Anonymkode: c6a57...2f9

Jeg tror du har rett i det. 
 

Slike folk reiser man fra. Så kan de sitte der å surmule i fred, da slipper man i hvert fall det, på toppen av alt som skal gjøres. 

Anonymkode: b2101...987

[Gladjente00]

Hvis han ønsket å være i fred og nyte en pils så kunne han overtatt klesvasken så dere kunne gått ut f eks. Han kan jo ikke bare sette seg ned når det er barn og ting som må gjøres.. isåfall må det være en avtale om at dere får 1 time f eks i fred og ro hver for dere men da skal det gå begge veier

[Anonym bruker]

Og du er sammen med han fordi???

Sånn blir det når man får barn med en egoist. Dette burde du vel sett før du valgte han som barnefar. 
Enten skjerper han seg eller så kan han jo få bare egentid. 
Småbarnsperioden er slitsom, det er lite egentid de første årene. Skjønner han ikke det så er han dum. 
Når det er sagt, ungene har ikke vondt av å kjede seg. Finn på noe alene, man må ikke underholde de. 
Maser de om en lek, så kan de leke den alene. Å lære de selvstendig lek kan gjøre litt vondt. 
Du har åpenbart flere barn, hvorfor leker de ikke med hverandre?

Anonymkode: 2b78c...5a2

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at dere setter dere ned og snakker skikkelig sammen. Rett og slett avklarer hvilke forventninger dere har til hverandre og hvordan dere begge kan tilrettelegge for at begge får litt tid til å hente seg inn igjen.

Man kommer ofte utrolig langt med kommunikasjon, men det må gjøres med de kjørereglene at dere legger vekt på deres opplevelse av situasjoner, og ikke en anklage overfor den andre. Bare ta en kikk på disse to:

1. Sagt med irritert/oppgitt tonefall: Den måten du ble sur på i dag da jeg måtte brette klær, er skikkelig ødeleggende for alle, skjønner du ikke det. Hva med å bidra litt i stedet?

Og

2. Sagt med rolig og nøytralt tonefall: I dag da jeg måtte få unna brettingen av klær, ble det vanskelig med ungene rundt meg samtidig, så jeg tenkte du kunne ta dem da. Derfor ble jeg litt irritert da det jeg så at det ikke fungerte så godt, og så ble det kjipt for oss begge. Hvordan kan vi løse slike situasjoner bedre i framtiden?

Poenget er bare at det er veldig greit å ha en plan, avklare litt hva som forventes, og ikke minst - aldri anta noe! Spør, fortell, forklar, ikke anta at partneren din er tankeleser, og det samme gjelder motsatt. Han burde ha sagt til deg "Du, beklager, men jeg er helt utslitt nå. Er det greit at jeg setter meg ned en halvtimes tid i fred med pils?", og da kunne du respondert deretter, eventuelt omvendt kunne du sagt "Du, jeg må bare få unna denne bunken med klær. Kan du bare ta ungene litt i mellomtiden, så kan jeg heller ta dem med å xx etterpå?". Uansett, hvis dere øver dere på slike ting, vil det nok spare dere begge for mye irritasjon i framtiden. 

Anonymkode: 91007...19d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg foreslår at dere setter dere ned og snakker skikkelig sammen. Rett og slett avklarer hvilke forventninger dere har til hverandre og hvordan dere begge kan tilrettelegge for at begge får litt tid til å hente seg inn igjen.

Man kommer ofte utrolig langt med kommunikasjon, men det må gjøres med de kjørereglene at dere legger vekt på deres opplevelse av situasjoner, og ikke en anklage overfor den andre. Bare ta en kikk på disse to:

1. Sagt med irritert/oppgitt tonefall: Den måten du ble sur på i dag da jeg måtte brette klær, er skikkelig ødeleggende for alle, skjønner du ikke det. Hva med å bidra litt i stedet?

Og

2. Sagt med rolig og nøytralt tonefall: I dag da jeg måtte få unna brettingen av klær, ble det vanskelig med ungene rundt meg samtidig, så jeg tenkte du kunne ta dem da. Derfor ble jeg litt irritert da det jeg så at det ikke fungerte så godt, og så ble det kjipt for oss begge. Hvordan kan vi løse slike situasjoner bedre i framtiden?

Poenget er bare at det er veldig greit å ha en plan, avklare litt hva som forventes, og ikke minst - aldri anta noe! Spør, fortell, forklar, ikke anta at partneren din er tankeleser, og det samme gjelder motsatt. Han burde ha sagt til deg "Du, beklager, men jeg er helt utslitt nå. Er det greit at jeg setter meg ned en halvtimes tid i fred med pils?", og da kunne du respondert deretter, eventuelt omvendt kunne du sagt "Du, jeg må bare få unna denne bunken med klær. Kan du bare ta ungene litt i mellomtiden, så kan jeg heller ta dem med å xx etterpå?". Uansett, hvis dere øver dere på slike ting, vil det nok spare dere begge for mye irritasjon i framtiden. 

Anonymkode: 91007...19d

Det er forskjell på “jeg-budskap” og ta på seg alt ansvar. Problemer med menn som han i HI er at de syns de kommunikasjon er dritt. De skjønner ikke at man må snakke sammen, planlegge og avklare forventninger. De tar utgangspunkt i seg selv og opplever at de har gjort “nok” når de er slitne, uavhengig av hva andre har gjort og hva som gjenstår. De har også oftest svært lite forståelse for eget og andres følelsesliv og skjønner derfor ikke ar de kan være overstimulert og irritabel uten at det er partnerens skyld eller ansvar. Altså er reaksjoner som den som beskrives her ikke nødvendigvis gjennomtenkte.

Å tro at det kan fikses ved at kvinnen tar enda mer ansvar for kommunikasjon, er ganske urealistisk. Han blir nok bare irritert fordi hun maser.

Anonymkode: 292f9...6b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Med å sutre og krangle om mangel på alenetid og hvor sliten han er for så å skylde alt på meg.

I dag skulle jeg forstått at han trengte alenetid, uten at han sa noe, men gikk for å ta seg en pils. Jeg sendte barna opp til han for å komme i mål med all klesvasken som måtte brettes. Det lå som et tårn og det var ikke plass til mer klesvask. Dette var visst rene sviket. Jeg merket at det var noe da han satt apatisk og så på at jeg brettet mengder med klær mens barna ville ha meg med på en lek. Jeg sa « mamma er opptatt med klesvasken. Dere kan jo hjelpe meg». Mannen hadde gjort sitt for dagen, tydeligvis. Han hadde virkelig gjort mye ig hatt barna mye, men det hadde jo jeg også. Han kunne blitt med i leken eller overtatt vasken om han var så lei barna, men istedenfor skulle han surmule og se død ut fordan alle. Å ødelegge hele kvelden med sure miner, banning og jamring når jeg ber han ta seg sammen. En virkelighetsoppfatning som helt forskrudd. 
 

Nok en utblåsning etter noe som minnet om en hyggelig ferie i hele 2 dager

Anonymkode: 6eb91...22b

Jeg tenker han ikke kan forlange at du skal forstå at han trener alenetid uten at han tydelig har kommunisert dette. 
 

På samme måte er det ganske urimelig at du forventer at han automatisk skal forstå at du MÅTTE brette klesvasken akkurat da. Hvorfor kunne ikke den vente til barna var i seng?

Poenget er at dere begge trenger å kommunisere tydlige forventninger til hverandre. I ferier og helger kan det være lurt å legge en plan kvelden før for hva morgendagen skal inneholde. Skal dere prioritere husarbeid, tur med ungene eller lek i hagen? Skal dere dele dere? Hvem skal lage middag eller handle? Hvem trenger alenetid osv. 

Anonymkode: e7e5e...efa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Med å sutre og krangle om mangel på alenetid og hvor sliten han er for så å skylde alt på meg.

I dag skulle jeg forstått at han trengte alenetid, uten at han sa noe, men gikk for å ta seg en pils. Jeg sendte barna opp til han for å komme i mål med all klesvasken som måtte brettes. Det lå som et tårn og det var ikke plass til mer klesvask. Dette var visst rene sviket. Jeg merket at det var noe da han satt apatisk og så på at jeg brettet mengder med klær mens barna ville ha meg med på en lek. Jeg sa « mamma er opptatt med klesvasken. Dere kan jo hjelpe meg». Mannen hadde gjort sitt for dagen, tydeligvis. Han hadde virkelig gjort mye ig hatt barna mye, men det hadde jo jeg også. Han kunne blitt med i leken eller overtatt vasken om han var så lei barna, men istedenfor skulle han surmule og se død ut fordan alle. Å ødelegge hele kvelden med sure miner, banning og jamring når jeg ber han ta seg sammen. En virkelighetsoppfatning som helt forskrudd. 
 

Nok en utblåsning etter noe som minnet om en hyggelig ferie i hele 2 dager

Anonymkode: 6eb91...22b

Flytt for deg selv, problem løst. 

Anonymkode: efa50...57f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

gi et spark i ræv, han må delta mye mer når det kommer til unger og hus arbeid

Haha, ja, det funker nok😂

Anonymkode: efa50...57f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er forskjell på “jeg-budskap” og ta på seg alt ansvar. Problemer med menn som han i HI er at de syns de kommunikasjon er dritt. De skjønner ikke at man må snakke sammen, planlegge og avklare forventninger. De tar utgangspunkt i seg selv og opplever at de har gjort “nok” når de er slitne, uavhengig av hva andre har gjort og hva som gjenstår. De har også oftest svært lite forståelse for eget og andres følelsesliv og skjønner derfor ikke ar de kan være overstimulert og irritabel uten at det er partnerens skyld eller ansvar. Altså er reaksjoner som den som beskrives her ikke nødvendigvis gjennomtenkte.

Å tro at det kan fikses ved at kvinnen tar enda mer ansvar for kommunikasjon, er ganske urealistisk. Han blir nok bare irritert fordi hun maser.

Anonymkode: 292f9...6b7

Vet du alt dette, eller dikter du det opp fordi det passer med din egen erfaring fra menn? Det kan godt være at mannen til HI ikke ser noe poeng i å kommunisere, og i så fall tenker jeg at HI kanskje bør revurdere forholdet dersom dette er et stort og gjennomgående problem. Men det kan også være at HI og mannen over tid har kommet inn i en negativ spiral der begge har begynt å oppføre seg på måter de egentlig ikke liker selv en gang, og at det faktisk er mulig å gjøre noe med det. Det finnes faktisk ganske mange forhold der ute som har opplevd ganske dype bølgedaler, men likevel har blitt reddet og gode igjen fordi man har klart å bryte den onde sirkelen med bedre kommunikasjon og forståelse overfor hverandre. Når det er barn i bildet synes i hvert fall jeg at det er verdt et forsøk. 

Anonymkode: 91007...19d

[Anonym bruker]

En må prøve å se begge sine sider. Noen vil holde hjula i gang hele tiden, og finne noe å gjør med både husarbeid og ting. 
Kanskje mannen trenger å bare sette seg ned og ta en øl uten noe form for mas. Det er lov det også 

Anonymkode: 71f10...2f9

[Anonym bruker]

Har et nylig eksempel til. Jeg skulle underholde barna så han kunne lage middag til oss alle. Det var avtalt. Jeg tok de med meg til en park. Dro hjem til avtalt tid. Barna løp inn og skulle umiddelbart til pappa. Jeg hadde ikke fått av meg klærne mine og hadde skitt på hendene akkurat som barna. Jeg lot de løpe for å få av meg klær, ta en dotur og få vasket hender. Ser det er fullt rot på spisebordet, så tar unna slik at vi i det hele tatt får spist, i full fart. Han kommet med matem og er potte sur og kaster nesten bestikket på bordet og mener maten ble understekt fordi jeg lot de løpe til han som stod med middags forberedelser. Det var snakk om 5 minutter før middagen var avtalt servert, og jeg hadde virkelig prøvd å time. Hadde vi kommet for sent, hadde ikke det vært akseptabelt heller. Han hadde uansett ikke klart å servere noe mat fordi bordet var bombet. Dette var nok til å få han i skikkelig dårlig humør Selv hadde jeg bakt muffins med de tidligere på dagen. Det blir kaos og er ikke så gøy, men fem minutter så jeg får av meg klærne og kommer meg på toalettet må da være greit

Anonymkode: 6eb91...22b

[Anonym bruker]

Tror dere må ta dere en tur til parterapeut, Hi!

Hva som er din manns problemer, det vet jeg ikke, men noe synes det å være.

Ikke greier å han å kommunisere, han virker å være avlogget på flere måter, synes å ikke se følger av ulike handlinger, samt lite vilje til ansvarstakning.

Deprimert? Diabetes? Adhd? Annet? Eller bare en mann med elendige holdninger som er så negativ at det i praksis blir psykisk vold mot deg og barna?

Om parterapi ikke fungerer, ikke la barna dine vokse opp full tid hos en mann som ødelegger så mye. Å gå fra ham kan også gjøre at han får et helt annet forhold til det å ta ansvar for barna og alt som hører med det, siden han ikke har deg til å ordne opp for seg.

 

Anonymkode: 87272...f20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Har et nylig eksempel til. Jeg skulle underholde barna så han kunne lage middag til oss alle. Det var avtalt. Jeg tok de med meg til en park. Dro hjem til avtalt tid. Barna løp inn og skulle umiddelbart til pappa. Jeg hadde ikke fått av meg klærne mine og hadde skitt på hendene akkurat som barna. Jeg lot de løpe for å få av meg klær, ta en dotur og få vasket hender. Ser det er fullt rot på spisebordet, så tar unna slik at vi i det hele tatt får spist, i full fart. Han kommet med matem og er potte sur og kaster nesten bestikket på bordet og mener maten ble understekt fordi jeg lot de løpe til han som stod med middags forberedelser. Det var snakk om 5 minutter før middagen var avtalt servert, og jeg hadde virkelig prøvd å time. Hadde vi kommet for sent, hadde ikke det vært akseptabelt heller. Han hadde uansett ikke klart å servere noe mat fordi bordet var bombet. Dette var nok til å få han i skikkelig dårlig humør Selv hadde jeg bakt muffins med de tidligere på dagen. Det blir kaos og er ikke så gøy, men fem minutter så jeg får av meg klærne og kommer meg på toalettet må da være greit

Anonymkode: 6eb91...22b

Det her blir nesten absurd å lese. At to voksne mennesker ikke skal være i stand til å tilberede en middag engang. Du underholder ungene for at han skal klare å lage en middag, ikke engang det er nok? Han virker jo helt hjelpesløs. 5 minutter får hele middagen til å rakne? 
 

Det prosjektet der tror jeg faktisk ikke jeg ville tatt meg bryet med å forsøke å redde engang. Det får være måte på hvor mye voksne folk skal holdes i handa for å mestre helt elementære ting i livet. 
 

 

Anonymkode: b2101...987