Datter på 13 som «tester» bulimi

[Anonym bruker]

Jeg har tatt henne et par ganger i å kaste opp etter måltid, og konfrontert henne med det. Spurt hvorfor, hvor lenge, hva hun holder på med. Jeg tok henne med til legen for blodprøver, og luftet det for henne at jeg har tatt henne i å kaste opp etter måltider. Legen lyttet bare, spurte henne litt om forholdet til mat og kropp, og ville se henne igjen i juni. Blodprøvene viste noen mangler. 
 

Men hva bør jeg gjøre videre? Snakke om det? Fortelle henne om alvoret og konsekvensene? Late som ingenting?

Anonymkode: b395e...45a

[Anonym bruker]

Legen burde jo sendt henvisning til BUP.

Anonymkode: 09c05...3e4

[Anonym bruker]

Dette ville jeg tatt på største alvor, det er viktig det tas i starten! Jeg ville krevd henvisning til bup omgående! Du må ikke la det få festet seg. Kontakt legen asap på tirsdag!

Anonymkode: 5f9d5...a7a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Dette ville jeg tatt på største alvor, det er viktig det tas i starten! Jeg ville krevd henvisning til bup omgående! Du må ikke la det få festet seg. Kontakt legen asap på tirsdag!

Anonymkode: 5f9d5...a7a

Ja, jeg rives mellom dette (lett panikk) og fullstendig ro. Mulig hun bare tester meg, vil ha oppmerksomhet. Legen virket rolig da vi var der sist, men hun ville se henne igjen i juni for oppfølging. Hun målte og veide henne, og tok blodprøver. Med andre ord, hun tok det ganske rolig. Ingen henvisning til bup. 
 

HI

Anonymkode: b395e...45a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg rives mellom dette (lett panikk) og fullstendig ro. Mulig hun bare tester meg, vil ha oppmerksomhet. Legen virket rolig da vi var der sist, men hun ville se henne igjen i juni for oppfølging. Hun målte og veide henne, og tok blodprøver. Med andre ord, hun tok det ganske rolig. Ingen henvisning til bup. 
 

HI

Anonymkode: b395e...45a

Selv om hun per nå bare tester, så er dette noe som kan være avhengighetsskapende og gi alvorlig sykdom. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt tak i det nå. 

Anonymkode: 5f9d5...a7a

[Anonym bruker]

Og hvordan vet du at hun kun tester, og ikke gjør dette regelmessig?

Anonymkode: 5f9d5...a7a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg rives mellom dette (lett panikk) og fullstendig ro. Mulig hun bare tester meg, vil ha oppmerksomhet. Legen virket rolig da vi var der sist, men hun ville se henne igjen i juni for oppfølging. Hun målte og veide henne, og tok blodprøver. Med andre ord, hun tok det ganske rolig. Ingen henvisning til bup. 
 

HI

Anonymkode: b395e...45a

For  en sløv lege. Det burde vel tas tak i med en gang, før det blir et problem.

Anonymkode: a4bbe...789

[Anonym bruker]

Det er jo veldig vanskelig å vite hvor alvorlig det er, men uansett skjønner jeg godt at du blir redd. Jeg tenker at noe av det aller viktigste her er at din datter kjenne tillit og fortrolighet til deg, sånn at hun faktisk prater med deg. Så jeg ville hatt mye fokus på å opprettholde den. 

Jeg synes det var veldig lenge til neste legetime. Legen burde fulgt tettere opp. Jeg ville fremskyndet timen.

Så kan du jo også ringe ROS senter for spiseforstyrrelser, og drøfte med dem.

https://nettros.no/

 

Anonymkode: d469c...7e3

[Iiiiik]

Det er vanskelig å være foreldre når barnet strever, særlig når strevet er knyttet til mat. Forsøk på å hjelpe vil ofte virke mot sin hensikt. Fastlegen tenker nok at det er dumt å dramatisere hvis det ikke er kritisk. Vis jenta di at du er der, og prøv å stille åpne spørsmål. Å henvise til hjelp kan fort gjøre noe med hvordan hun tenker om seg selv. Hvis hun får hjelp for spiseforstyrrelse, har hun spiseforstyrrelse og handler som om hun har det. 

[Anonym bruker]

Anbefaler å chatte med organisasjonen Rådgivning for spiseforstyrelse ROS

https://nettros.no/chat/

ROS er en norsk ideell organisasjon som tilbyr støtte og rådgivning både til personer som sliter med et anstrengt forhold til mat/kropp/vekt og pårørende.

Dette er jo en chat datteren din kan bruke også. Ingen stikker fingeren i halsen uten at det er noe. Hvis hun er ute etter oppmerksomhet så er det en grunn, da er det noe som føles vanskelig. Hvis hun bruker mat for å dempe annen smerte, så er det en årsak. Hvis hun er redd for å bli overvektig, så er det en årsak.

En annen innfallsvinkel kan være å ta kontakt med Helsesykepleier på skolen. Hun eller han vet hvor du kan henvende deg for hjelp. Og de kan tilby datteren din samtaler i en periode.
 

Jeg forstår gått at du startet med å være streng og bra at du tok henne til legen. Men forsøk å ha dialog med henne som ikke bare er faktabasert.

Og ja jeg vet det ikke er lett å nå gjennom. Fordi hun er tenåring, og helst ikke vil ha innblanding. Hvis hun er lik min tenåringsjente så benekter hun at det er noe som helst galt og vil helst du skal slutte å bry deg. Og det skal du jo ikke. 
 

En inngang kan være å fortelle henne om denne chatten. Eller en annen chat du googler deg frem til. Det finnes flere, både for mental helse og for ungdommer som har behov for støtte av flere slag. Ikke sikkert hun gjør det med en gang. Men dette kverner jo i hennes hode også, og på et eller annet tidspunkt kan det være godt å skrive til noen anonymt. 

 

Anonymkode: 2aae7...5e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.4.2025 den 15.46):

Dette ville jeg tatt på største alvor, det er viktig det tas i starten! Jeg ville krevd henvisning til bup omgående! Du må ikke la det få festet seg. Kontakt legen asap på tirsdag!

Anonymkode: 5f9d5...a7a

BUP tar ikke inn noen på så tynt grunnlag. Men en ny legetime i juni virker lenge til. Legen burde sette opp en ny time om noen uker. 
 

Du har fått flere forslag om å kontakte ROS. Det synes jeg er en god ide. Det kan også være lurt å koble på helsesykepleier. Kontakt gjerne helsestasjonen. 

Anonymkode: d7269...ffd

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle! ❤️

HI

Anonymkode: b395e...45a

[Gladjente00]

Vi hadde det samme med vår jente på den alderen. Bare hun ikke kastet opp. Her sa hun at hun hadde vondt i magen og klarte ikke spise så mye.. og vi så at hun ble tynnere. Vi gikk også til fastlegen for dette og legen sa da til henne om viktigheten med mat osv. målte og veide henne også. Ble henvist til sykehuset med tanke på magesmertene ( hun har slitt med magen i alle år) for å utelukke ting der. Både fastlegen og gastro legen fortalte henne om viktigheten om mat. Men det er kjempe vanlig for jenter i denne alderen med å eksperimentere med dette og kroppsbilde sitt. Bare så du vet det, de er i en fase der kroppen forandre seg og de ser nøyere og konkurrer med andre jenter. Her innrømmer vår til slutt det med at hun følte hun hadde stor mage, noe hun ikke har i det hele tatt. Hun er tynn som ei flis og har ingenting å gå på. Og heldigvis gikk det over litt etter litt. Jeg lot henne spise det hun ville ha, bare for å få mer fettrik mat. Viktig og å ikke fokusere for mye på det, men ha ett øye med hva hun får i seg. Å ikke la henne gå på toalettet etter mat

[LME1001]

Jeg eksperimenterte med bulimi da jeg var 13 og 14 år. Spiste kun middag (for mamma tvang meg), og den spydde jeg opp igjen. Endte opp med å få dun/hår på hele kroppen. Hårene på armene var skjemmende. Heldigvis at alt dunet var lyst. Pleide tidvis å epilere armene for å få det vekk.
Anbefaler din datter å starte å spise igjen, for å slippe leie bieffekter.