Utbrent?

[Anonym bruker]

Jeg har levd i unntakstilstand i 7 måneder. Har hverken vært sosial eller vært på jobb. Har aldri følt meg så fjern som nå. Hukommelsen er dårlig og går med indre uro hele tiden. Til og med synet ruller. Ser dårlig. Dette kommer av en kropp som går i alarmberedskap og høyt stress over lang tid. Ville bare dele 

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Jeg er på 6. året….

Anonymkode: 621fc...426

[Anonym bruker]

Blir dere friskere av å gå hjemme? Hjelper det?

Ikke rart man føler seg fjern, rar, asosial og dårlig hukommelse når man aldri møter andre mennesker. 
Hadde det vært en idé å komme seg ut i arbeidslivet igjen?

Anonymkode: 0c2d5...f58

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Blir dere friskere av å gå hjemme? Hjelper det?

Ikke rart man føler seg fjern, rar, asosial og dårlig hukommelse når man aldri møter andre mennesker. 
Hadde det vært en idé å komme seg ut i arbeidslivet igjen?

Anonymkode: 0c2d5...f58

Jeg er ikke hi, men kom tilbake til jobb i november etter å ha vært sykemeldt pga utbrenthet i nesten ett år. Å gå på jobb i den perioden var faktisk fysisk umulig selv om sykdommen ‘bare’ satt i hodet. En kropp i full shut down kan ikke overses, og man kan ta seg like lite sammen som om man ligger med brukket rygg. 
 

Mitt mål på det verste var å stå opp med ungene og klare å være litt til stede om ettermiddagen. Det var ikke alltid det gikk, og jeg fikk knapt med meg en kamp eller foreldremøte. Alle krefter gikk med til å klare å leve.

Kommentarer som din viser bare hvor uvitende og/eller empatiløs du er. 
 

Hi, hold ut, sjansen for at det snart blir bedre er stor. Hos meg gikk det sakte over av seg selv, og jeg klarte å fungere mer og mer. Startet i jobb i 20 % først og etter jul var jeg tilbake i 100 %. Jeg blir fremdeles raskere overveldet og trenger flere pauser i hverdagen, men jeg fungerer både på jobb og fritid, og jeg setter pris på hver dag! 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg har levd i unntakstilstand i 7 måneder. Har hverken vært sosial eller vært på jobb. Har aldri følt meg så fjern som nå. Hukommelsen er dårlig og går med indre uro hele tiden. Til og med synet ruller. Ser dårlig. Dette kommer av en kropp som går i alarmberedskap og høyt stress over lang tid. Ville bare dele 

Anonymkode: b331c...9dc

Var der selv. Babytid med unge som ikke finner roen? Jeg så nesten ikke hvem som gikk forbi meg, turte ikke kjøre bil. Jeg stod i det. Det mest provoserende er at jeg har stått i så mye og aldri fått sympati fra verken partner eller familie. Var på felgen, men kom meg ovenpå. Så sitter det folk hjemme og soler seg med pils i hånden fordi de ikke takler den minste motstand og «må finne seg sjæl». Og disse, som i all hovedsak er hjemme fordi de har trodd at livet dreier seg om dem, ressursterke mennesker som ikke orker livet de selv har skapt seg pga. ego og statusjag skal hyperfokusere enda mer på seg selv. Beklager utblåsningen, men syns alle er utbrente. Det høres virkelig ut som om du er det, så gjaldt ikke deg

Anonymkode: 312bf...60e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Var der selv. Babytid med unge som ikke finner roen? Jeg så nesten ikke hvem som gikk forbi meg, turte ikke kjøre bil. Jeg stod i det. Det mest provoserende er at jeg har stått i så mye og aldri fått sympati fra verken partner eller familie. Var på felgen, men kom meg ovenpå. Så sitter det folk hjemme og soler seg med pils i hånden fordi de ikke takler den minste motstand og «må finne seg sjæl». Og disse, som i all hovedsak er hjemme fordi de har trodd at livet dreier seg om dem, ressursterke mennesker som ikke orker livet de selv har skapt seg pga. ego og statusjag skal hyperfokusere enda mer på seg selv. Beklager utblåsningen, men syns alle er utbrente. Det høres virkelig ut som om du er det, så gjaldt ikke deg

Anonymkode: 312bf...60e

Så DU var utbrent på ordentlig, mens andre bare vil finne seg selv?

Empati har du ikke klart å opparbeide deg gjennom din egen kamp, i hvert fall. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Var der selv. Babytid med unge som ikke finner roen? Jeg så nesten ikke hvem som gikk forbi meg, turte ikke kjøre bil. Jeg stod i det. Det mest provoserende er at jeg har stått i så mye og aldri fått sympati fra verken partner eller familie. Var på felgen, men kom meg ovenpå. Så sitter det folk hjemme og soler seg med pils i hånden fordi de ikke takler den minste motstand og «må finne seg sjæl». Og disse, som i all hovedsak er hjemme fordi de har trodd at livet dreier seg om dem, ressursterke mennesker som ikke orker livet de selv har skapt seg pga. ego og statusjag skal hyperfokusere enda mer på seg selv. Beklager utblåsningen, men syns alle er utbrente. Det høres virkelig ut som om du er det, så gjaldt ikke deg

Anonymkode: 312bf...60e

Babytid kan være ekstremsport når du får lite søvn og babyen ikke finner roen. Det er babyen som bestemmer når du kan sove og den som styrer hele dagen. Men det blir bedre etterhvert, selv om en ikke ser det så godt når en står i det. Jeg har stått i store utfordringer i 3 år, så har det eskalert siste 7 månedene. Har en god fastlege og en psykolog som hjelper. Til vanlig er jeg en multitasker som er effektiv på jobb og får ting gjort. Er sosial og rastløs. Nå kommer jeg ikke i gang med noen ting. Setter meg et mål om å tømme hengeren, men så utsetter jeg bare- tanken på det er nok. Stått i ukesvis. 
jeg handler mat, vasker hus og sitter i sofaen stort sett. Orker ikke gå tur en gang

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Så DU var utbrent på ordentlig, mens andre bare vil finne seg selv?

Empati har du ikke klart å opparbeide deg gjennom din egen kamp, i hvert fall. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

Hun var nok rett i at mange gjør dette. Men kanskje folk er flinkere til å sette på bremsen tidligere og få en time out for å unngå smellen. En del situasjoner og belastninger kan man velge å unngå, mens andre har du ikke noe valg. Har man en baby med kolikk kan man ikke ta seg et par dager pause, da står du i det 24/7 det er mange som står i situasjoner man ikke kan kontrollere. Det i seg selv er ekstremt maktesløst. Så er det ikke alt som vises utenpå. Om det er sol og fint vær er det naturlig å sette seg ut i sola, det koster ikke mye krefter det. Der får man også D vit og hjelper seg selv med å komme seg ovenpå igjen. 

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Så DU var utbrent på ordentlig, mens andre bare vil finne seg selv?

Empati har du ikke klart å opparbeide deg gjennom din egen kamp, i hvert fall. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

Ja, noen finner på dette. At følelsene er reelle i det de får « diagnosen», det tviler jeg ikke på,  men mange leter etter vondter og overtenker veldig i en slags illusjon om at livet skal være bra hele tiden, at de skal ha god inntekt, god helse osv. Livet består av oppturer, nedturer, gode valg og dårlige valg. Noen tar dårlige valg, påtar seg for mye, og istedenfor å rydde opp i eget liv, skal NAV betale. Istedenfor å takle at hunden dør og kjæresten var utro, skal NAV betale. Noen har absolutt for mye å gjøre og for store emosjonelle belastninger, men flere av de jeg kjenner takler ikke helt normale liv og forstår ikke hvor privilegerte de er. De klarer ikke å komme seg på jobb fordi de mangler struktur og selvdisiplin, og med en gang de mister kontroll skal de skylde på traumer å ha fri. Hadde vi ikke hatt NAV, hadde mange tatt seg sammen eller lagt opp livene sine annerledes. Det hadde vært slutt på så til de grader stor selvgranskning og selvplageri. Spør jeg om se vurderer å gå fra mannen som skaper problemene, er svaret nei. Spør jeg om de skal skiftes jobb når det er jobben som utløser problemene, er svaret nei. Og bytter de jobb, går de tilbake i samme sporet.

Anonymkode: 312bf...60e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Var der selv. Babytid med unge som ikke finner roen? Jeg så nesten ikke hvem som gikk forbi meg, turte ikke kjøre bil. Jeg stod i det. Det mest provoserende er at jeg har stått i så mye og aldri fått sympati fra verken partner eller familie. Var på felgen, men kom meg ovenpå. Så sitter det folk hjemme og soler seg med pils i hånden fordi de ikke takler den minste motstand og «må finne seg sjæl». Og disse, som i all hovedsak er hjemme fordi de har trodd at livet dreier seg om dem, ressursterke mennesker som ikke orker livet de selv har skapt seg pga. ego og statusjag skal hyperfokusere enda mer på seg selv. Beklager utblåsningen, men syns alle er utbrente. Det høres virkelig ut som om du er det, så gjaldt ikke deg

Anonymkode: 312bf...60e

Er det noe jeg har lært meg av å være syk, så er det at man kan ikke se hvordan andre egentlig har det.

Anonymkode: 936b5...8c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, noen finner på dette. At følelsene er reelle i det de får « diagnosen», det tviler jeg ikke på,  men mange leter etter vondter og overtenker veldig i en slags illusjon om at livet skal være bra hele tiden, at de skal ha god inntekt, god helse osv. Livet består av oppturer, nedturer, gode valg og dårlige valg. Noen tar dårlige valg, påtar seg for mye, og istedenfor å rydde opp i eget liv, skal NAV betale. Istedenfor å takle at hunden dør og kjæresten var utro, skal NAV betale. Noen har absolutt for mye å gjøre og for store emosjonelle belastninger, men flere av de jeg kjenner takler ikke helt normale liv og forstår ikke hvor privilegerte de er. De klarer ikke å komme seg på jobb fordi de mangler struktur og selvdisiplin, og med en gang de mister kontroll skal de skylde på traumer å ha fri. Hadde vi ikke hatt NAV, hadde mange tatt seg sammen eller lagt opp livene sine annerledes. Det hadde vært slutt på så til de grader stor selvgranskning og selvplageri. Spør jeg om se vurderer å gå fra mannen som skaper problemene, er svaret nei. Spør jeg om de skal skiftes jobb når det er jobben som utløser problemene, er svaret nei. Og bytter de jobb, går de tilbake i samme sporet.

Anonymkode: 312bf...60e

Og du er den som vet alt om alle? 
 

Jeg aner konturene om hvilke type du er. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og du er den som vet alt om alle? 
 

Jeg aner konturene om hvilke type du er. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

Javel. Jeg har selv vært i starten av 30-årene og vært « utbrent». Med litt mer erfaring og motgang, utenlandske inngifte i familien, så ser jeg at jeg kun var uhyre bortskjemt og selvsentrert. Det er greit å føle det, men å få staten til å betale for bagateller,har jeg liten respekt for. Jeg sikter ikke til de som virkelig oppfyller alle kriterier, men de som jeg kjenner godt nol til å si at har hatt for enkle liv og fått en unsunn fokus på seg selv med urealistiske tanker om hva livet innebærer.

Anonymkode: 312bf...60e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Javel. Jeg har selv vært i starten av 30-årene og vært « utbrent». Med litt mer erfaring og motgang, utenlandske inngifte i familien, så ser jeg at jeg kun var uhyre bortskjemt og selvsentrert. Det er greit å føle det, men å få staten til å betale for bagateller,har jeg liten respekt for. Jeg sikter ikke til de som virkelig oppfyller alle kriterier, men de som jeg kjenner godt nol til å si at har hatt for enkle liv og fått en unsunn fokus på seg selv med urealistiske tanker om hva livet innebærer.

Anonymkode: 312bf...60e

Men tror du ikke at deres følelse av utbrenthet er like reell som din, selv om du mener at du har stått i mer enn dem?

Forskjellige mennesker har forskjellig tålegrense og jeg syns ikke at man skal begynne å sammenligne og konkurrere om hvem som har/har hatt det tyngst. 
 

Man kan gli gjennom livet på en rosa sky og likevel oppleve at livet snur og ting blir uutholdelig. Det hjelper ikke at man har hatt et enkelt liv før om katastrofe, ulykke eller sykdom rammer en. 
 

Det verste jeg vet er mennesker som deg som føler at du er i posisjon til å bedømme andres liv på den måten du gjør. Det er verre enn å kanskje gi seg over litt for raskt. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

[Anonym bruker]

Hallooo – er det noen som husker at jeg startet denne tråden? Føler meg litt som hun som inviterte til fest og endte opp med at gjestene begynte å krangle i stua… Hva med å svare på mitt innlegg også?

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Blir dere friskere av å gå hjemme? Hjelper det?

Ikke rart man føler seg fjern, rar, asosial og dårlig hukommelse når man aldri møter andre mennesker. 
Hadde det vært en idé å komme seg ut i arbeidslivet igjen?

Anonymkode: 0c2d5...f58

Jeg tenkte lenge at jeg hadde godt av å være i jobb, presset meg altfor lenge, hadde noen korte sykmeldinger som ikke hjalp for noe, gjorde det bare verre egentlig. Til slutt hadde jeg ikke annet valg enn å ta en lengre sykmelding. men jeg måtte stå på mitt, fikk først 3 mnd 100 %(fikk kun 2 uker i slengen) deretter 3 mnd i 50% og så 2 mnd med 30 % sykmelding før tilbake fullt. Jeg fikk lite tilbud om hjelp, så har søkt mye informasjon og jobbet mye med meg selv.

Hos meg lå mye av problemet hjemme. Et barn med adhd som fungerer dårlig, mistanke om adhd hos et annet barn og hos mannen. Svært mye faller på meg hjemme. I tillegg hadde jeg et nært familiemedlem med alvorlig sykdom som krevde sitt. 

Når energien og overskuddet forsvant ble også prestasjonen på jobb dårligere og jeg følte veldig på presset derfra om å yte mer og prestere bedre, til slutt ble jobben en stressfaktor også.

For meg handlet det ikke bare om å være trøtt og sliten til slutt. Jeg var i konstant alarmberedskap, stresset, urolig og oppjaget, klarte ikke å slappe av samme hvor mye jeg prøvde. Samt at jeg fikk tegn på angst. Så for meg ble det nødvendig å trekke skikkelig i bremsen, alternativet kunne nok blitt ute av arbeidslivet for godt.

I disse dager er det 1 år siden jeg ble sykemeldt og når jeg tenker tilbake på hvordan jeg hadde det da og hvor mye bedre jeg har det nå så var en lengre sykmelding absolutt riktig. men for meg var det å være sykmeldt også en belastning, den dårlige samvittigheten lå å gnagde konstant og i høst når debattene om det høye sykefraværet kom, så følte jeg at jeg gjorde noe galt.

Jeg er betydelig bedre, men ikke bra og det vet jeg heller ikke om jeg blir, jeg må fortsatt jobbe mye med meg selv for å håndtere hverdagen.

Anonymkode: ea8d1...068

[Anonym bruker]

Tror neppe man blir bedre av å gå hjemme i joggebuksen 100% og sulle hele dagene. Være i jobb er bra for psyken. Greier man ikke 100% så iallefall 50%. 

Anonymkode: aadce...e33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tror neppe man blir bedre av å gå hjemme i joggebuksen 100% og sulle hele dagene. Være i jobb er bra for psyken. Greier man ikke 100% så iallefall 50%. 

Anonymkode: aadce...e33

Du tror neppe det er bra, tenk om du visste sånn at du var sikker. Erfaring er den beste læring.

Anonymkode: ea8d1...068

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tror neppe man blir bedre av å gå hjemme i joggebuksen 100% og sulle hele dagene. Være i jobb er bra for psyken. Greier man ikke 100% så iallefall 50%. 

Anonymkode: aadce...e33

Lett å mene at jobb er løsningen når man selv har overskudd. Men for mange som brenner lyset i begge ender – med omsorgsoppgaver hjemme og helsa på felgen – så er det ikke akkurat “sulling i joggebukse” som skjer.

Å komme seg ut i jobb er ikke et universalmiddel. For noen er det faktisk en ekstra belastning, ikke en løsning. Litt mer forståelse og mindre moralisering hadde vært fint.

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du tror neppe det er bra, tenk om du visste sånn at du var sikker. Erfaring er den beste læring.

Anonymkode: ea8d1...068

Da sier jeg igjen. Å gå hjemme å sulle hele dagene er ikke bra. Man greier jobbe litt og det er bra å komme seg ut og føle at man bidrar i samfunnet. Ellers kan kan jo teste å være hjemmeværende uten lønn da er nok «utbrent» ikke så poppis mer. 

Anonymkode: aadce...e33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Tror neppe man blir bedre av å gå hjemme i joggebuksen 100% og sulle hele dagene. Være i jobb er bra for psyken. Greier man ikke 100% så iallefall 50%. 

Anonymkode: aadce...e33

Utrolig at leger med medisinsk kompetanse sykmelder folk som er syke da

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Da sier jeg igjen. Å gå hjemme å sulle hele dagene er ikke bra. Man greier jobbe litt og det er bra å komme seg ut og føle at man bidrar i samfunnet. Ellers kan kan jo teste å være hjemmeværende uten lønn da er nok «utbrent» ikke så poppis mer. 

Anonymkode: aadce...e33

Interessant hvor hardt du dømmer andres situasjon uten å vite noe som helst om hva de står i. Utbrenthet handler ikke om å “sulle hjemme” – det handler om at kroppen og hodet sier stopp. Det er ikke svakhet. Det er overbelastning.

Og det med å være hjemme uten lønn – hvem bestemmer det? Det er ikke folk selv som plutselig bestemmer seg for å bli syke eller utmattet. Man får ikke sykepenger fordi man “ikke gidder”. Det krever vurdering fra leger, NAV, og strenge kriterier.

Å være syk handler ikke om komfort. Det handler om å klare å stå opp. Klare å dusje. Klare å være noe for seg selv og kanskje noen andre. Hvis du tror det er ferie, burde du virkelig revurdere perspektivet ditt.

Anonymkode: b331c...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Utrolig at leger med medisinsk kompetanse sykmelder folk som er syke da

Anonymkode: b331c...9dc

Hva står det på sykmeldingen når man er utbrent om jeg tør spørre?

Anonymkode: aadce...e33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Da sier jeg igjen. Å gå hjemme å sulle hele dagene er ikke bra. Man greier jobbe litt og det er bra å komme seg ut og føle at man bidrar i samfunnet. Ellers kan kan jo teste å være hjemmeværende uten lønn da er nok «utbrent» ikke så poppis mer. 

Anonymkode: aadce...e33

Jeg har erfart begge deler, presset meg i flere år. Ble "reddet" av nedstengingen i mars 2020, var ganske på felgen da, men bare utsatte å gå til legen. Ble permittert i 6 uker, det hjalp det, men kjøret fortsatte så fort jeg var i jobb igjen, men jeg stod i det, altfor lenge. 

Jeg hadde som jeg skrev i innlegget mitt over mye dårlig samvittighet for å være sykmeldt. Noe som er helt vanlig når man ikke har noe fysisk å vise til. Jeg satt flere ganger med oppsigelsen og vurderte å gi meg i jobb for  å slippe presset og kravene fra bl a Nav.

Jeg blir nok neppe sykmeldt igjen. Det blir heller å gi seg i arbeidslivet, like feigt det sånn egentlig for da bidrar jeg jo ingenting, er jeg sykemeldt betaler jeg i det minste skatt. 

 

Anonymkode: ea8d1...068

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hallooo – er det noen som husker at jeg startet denne tråden? Føler meg litt som hun som inviterte til fest og endte opp med at gjestene begynte å krangle i stua… Hva med å svare på mitt innlegg også?

Anonymkode: b331c...9dc

Du stiller ingen spørsmål, så hva skal man svare på direkte? 
 

Det er jo mange gode og engasjerte innlegg som følger tema i hi, folk deler sin erfaring. Og noen kommer med gruff, men de må man også regne med. 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Da sier jeg igjen. Å gå hjemme å sulle hele dagene er ikke bra. Man greier jobbe litt og det er bra å komme seg ut og føle at man bidrar i samfunnet. Ellers kan kan jo teste å være hjemmeværende uten lønn da er nok «utbrent» ikke så poppis mer. 

Anonymkode: aadce...e33

Sier du det samme til kreftsyke også? Ikke alle greier å jobbe litt, om du ikke vet det så vet du nok ikke så mye ellers heller. 

Anonymkode: 3c5ca...7f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Blir dere friskere av å gå hjemme? Hjelper det?

Ikke rart man føler seg fjern, rar, asosial og dårlig hukommelse når man aldri møter andre mennesker. 
Hadde det vært en idé å komme seg ut i arbeidslivet igjen?

Anonymkode: 0c2d5...f58

Sånne som deg håper jeg faktisk opplever det HI opplever en gang. For sånt idioti kunne jeg også si før jeg en dag var der selv. Uvitende kaller man sånt. 

Anonymkode: 41d54...f31