Kroppsfokus, selvkontroll og å holde seg tynn etter 50

[Anonym bruker]

Jeg er nå 55 og merker jeg nesten har et enda større kroppsfokus enn da jeg var yngre. I utgangspunktet har jeg et naturlig forhold til kropp og har sjeldent måtte tenke på vekta i livet mitt, bare levd naturlig og beveget meg mye. Nå, etter overgangsalder er jeg blitt veldig opptatt av å ikke bli overvektig. Jeg har et indre bilde av selvkontroll og selvdisiplin og vil virkelig ikke ese ut. Men, føler det er dobbelmoralsk, for jeg synes alt naturlig også er bra. Likevel passer jeg vekta nøye og trener og spiser sunt og ser på alle jevnaldrende damer i smug. Jeg får sikkert kjeft for denne posten, men jeg er interessert i hvordan dere andre damer over 50 tenker rundt dette med kropp og selvkontroll.

Anonymkode: 0a86a...b23

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn som aldri har vært tynn. Ikke som barn heller. Det har selvfølgelig dratt med seg en del dårlige erfaringer, mange slankekurer og mye bekymringer, men noen ganger syns jeg faktisk det kan være en fordel. Jeg sliter ikke med slike tanker som du har, identiteten min er ikke knyttet til å ha en tynn (og pen?) kropp, det har jeg aldri hatt og det kommer jeg aldri til å få. Jo eldre jeg blir jo mindre føler jeg at det er verdt å slite for å bli tynnere.

Anonymkode: 81764...582

[Anonym bruker]

Etter overgangsalderen legger man i snitt på seg 5 kg, og helt ærlig synes jeg det er penere å veie 5 kg mer enn 5 kg mindre når man blir "gammel".

Mager og middelaldrende er rett og slett ikke pent, da er det bedre å ha "litt å gå på" som bestemor alltid sa 😉

Jeg var som ung (20 årene) mager, helt i nedre grense av normalvektig bmi. Som voksen (30 og 40 årene) var jeg normalvektig og nå som jeg er ferdig med overgangsalderen har vekten stabilisert seg noen kg høyere og jeg synes det er helt greit. Jeg er normalvektig og normalt sunn. Stresser lite med dette, for meg betyr utseende på kroppen veldig lite 

Jeg har vært alvorlig syk og kunne dødd, at jeg lever og er normalt sunn er det viktigste.

Jeg er forøvrig 174 cm høy, og da jeg ble sammen med mannen i midten av 20 årene veide jeg 56-57 kg. I midten av 30 årene var jeg 63-64 kg, og nå er jeg 68 kg.

Anonymkode: 80720...085

[Anonym bruker]

Jeg har hele livet vært på den nedre delen av normalvektig, til tider undervektig. Jeg skulle mer enn gjerne lagt på meg og får store psykiske plager hvis jeg blir for tynn. Har et skrudd syn på kroppen min, hvor jeg ser et sykelig skjelett, mens vekta viser mer enn på lenge. Jeg liker ikke kroppen min om dagen og skulle ønske det var like lett å finne "fetekurer" som slankekurer. 

Er riktignok ikke bikket 50 enda, har 5 år igjen. Men kropp og vekt har alltid vært et ømtålelig tema for meg. Mye fordi jeg ble mobbet som liten og alltid har fått mye kommentarer på hvor tynn jeg var/er. 

Anonymkode: 1215c...1d3

[Anonym bruker]

Jeg er 45 og like opptatt av å være tynn som jeg har vært siste 30 årene. Jeg vipper stadig mellom undervektig og normalvektig nedre sjikt, og synes helt seriøst det er finest når jeg kan se knoklene mine tydelig.

Anonymkode: a9b1d...4ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er nå 55 og merker jeg nesten har et enda større kroppsfokus enn da jeg var yngre. I utgangspunktet har jeg et naturlig forhold til kropp og har sjeldent måtte tenke på vekta i livet mitt, bare levd naturlig og beveget meg mye. Nå, etter overgangsalder er jeg blitt veldig opptatt av å ikke bli overvektig. Jeg har et indre bilde av selvkontroll og selvdisiplin og vil virkelig ikke ese ut. Men, føler det er dobbelmoralsk, for jeg synes alt naturlig også er bra. Likevel passer jeg vekta nøye og trener og spiser sunt og ser på alle jevnaldrende damer i smug. Jeg får sikkert kjeft for denne posten, men jeg er interessert i hvordan dere andre damer over 50 tenker rundt dette med kropp og selvkontroll.

Anonymkode: 0a86a...b23

Tenker at svært tynne damer over 50 enten er det pga sykdom, eller har en spiseforstyrrelse. En god balanse mellom helse og nyte det gode livet har å by på, tenker jeg er best, dvs. både søtsaker og en del trening.

Anonymkode: 87527...106

[Anonym bruker]

 Å sulte seg er for øvrig ikke et tegn på kontroll og selvdisiplin, det er tegn på spiseforstyrrelse og selvmishandling. 

Anonymkode: 87527...106

[Anonym bruker]

Jeg har vært overvektig i store deler av mott voksne liv, selv om jeg ser på bilder at jeg var helt normal da jeg først startet å føle meg tykk. 
 

Jeg er nå over 50, veier 100 kg og er ganske tilpass i kroppen min. Jeg prøver å holde meg aktiv hver dag,kler meg etter kroppsfasong og er glad for at jeg er frisk. Mange rundt meg er slanke og noen er i mine øyne for tynne, når huden mister spensten er det penere når det er litt fylde under. En av mine kollegaer, som trener og har en flott figur i en alder av 56 innrømmer at hun aldri tillater seg å være mett! Da lurer jeg på om figuren faktisk er verd det, når man aldri klarer å slippe opp i frykt for å få i seg for mange kalorier. 
 

Andre trener hardt til tross for at kroppen skriker etter hvile. Det er smerter i ben, rygg og ledd, men likevel styres livet av pulsklokke og skritteller. 
 

Jeg har absolutt en spiseforstyrrelse selv, men tror kanskje at jeg likevel har et litt mer avslappet forhold til min aldrende kropp enn dem som ikke takler å eldes og kjemper mot med alle midler. Vi lever bare en gang og å pine kroppen for å oppfylle et ideal er litt trist. 
 

Helsemessig har jeg tro på at ti kilo for mye er sunnere enn ti kilo for lite selv om man selvsagt bør unngå fedme. 

Anonymkode: 1af06...f23

[prekæs]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg er nå 55 og merker jeg nesten har et enda større kroppsfokus enn da jeg var yngre. I utgangspunktet har jeg et naturlig forhold til kropp og har sjeldent måtte tenke på vekta i livet mitt, bare levd naturlig og beveget meg mye. Nå, etter overgangsalder er jeg blitt veldig opptatt av å ikke bli overvektig. Jeg har et indre bilde av selvkontroll og selvdisiplin og vil virkelig ikke ese ut. Men, føler det er dobbelmoralsk, for jeg synes alt naturlig også er bra. Likevel passer jeg vekta nøye og trener og spiser sunt og ser på alle jevnaldrende damer i smug. Jeg får sikkert kjeft for denne posten, men jeg er interessert i hvordan dere andre damer over 50 tenker rundt dette med kropp og selvkontroll.

Anonymkode: 0a86a...b23

Jeg tenker du  gjør et helt greit valg ved å tenke på trening og vekt. Tenker også du overdriver (unnskyldl) ved å tenke på å ta vare på helsen og styrken sin, som dobbeltmoralsk. Du blir enda eldre og da vil en trent kropp, hjelpe deg å takle hverdagen. Se heller lyst på livet, vær glad for den du er, og ikke lulle deg inn i tanker om negativitet og dobbeltmoral.

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er så uvanlig. Det er stor forskjell på hvordan kvinner som ses på som attraktive og kvinner som ikke ses på som attraktive behandles. Når en eldes blir en mindre attraktiv generelt sett, da blir kanskje vekten en siste skanse en lener seg på?

Anonymkode: e0673...f7a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er stor forskjell på å ville føle seg sterk og frisk, og å være tynn for utseendet sin skyld. Det er deilig med en kropp som fungerer. Det er herlig å ha energi og kraft. Når det gjelder utseendet, så har jeg et meget avslappet forhold til det. Jeg er glad for hver dag jeg får på denne jord, sammen med de jeg er glad i. Jeg spiser 80% for helse og energi og 20% for sjelen. Gidder ikke å bruke energi på kroppsfokus og å være tynn. Det er ikke det som betyr noe. 

Anonymkode: dd719...d37

[Anonym bruker]

Å være slank og veltrent er også naturlig.

Jeg er som deg hi, trener og holder meg slank (men muskuløs). Jeg har aldri hatt så god kondis eller vært så sterk som jeg er nå midt i livet. For meg handler det om å være frisk og ha en kropp som er sterk nok til å takle belastningene jeg utsetter den for (jeg elsker å gå laaaange turer i fjellet). Jeg har alltid trent, men mer sporadisk og ikke så systematisk. Etter at jeg begynte å få smerter i knær og rygg, som begrenset meg i å gjøre de tingene jeg hadde lyst til å gjøre, så begynte jeg å trene for alvor. Nå elsker jeg å trene, og det går ikke en dag uten at jeg gjør noe aktivt.

En slank og fin kropp er en hyggelig bonus, men ikke hovedårsaken til fokus på kosthold og trening. Jeg har kolleger som er 15 år yngre enn meg som blir svette og tungpustne av å gå trapp i to etasjer. Sånn har ikke jeg lyst til å være.

Anonymkode: d4f26...9fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg er 45 og like opptatt av å være tynn som jeg har vært siste 30 årene. Jeg vipper stadig mellom undervektig og normalvektig nedre sjikt, og synes helt seriøst det er finest når jeg kan se knoklene mine tydelig.

Anonymkode: a9b1d...4ba

Altså syk. 

Anonymkode: ac6de...33d

[sug lut]

Det er viktig å være sunn, bekvem, sterk, bevegelig, lengelevende og frisk, noe av dette kan man påvirke og resten er flaks og gener, så det er mitt fokus å påvirke der jeg kan, samt at jeg er glad i klærne mine og ikke vil bytte dem ut.

[Anonym bruker]

HI her, tusen takk for mange spennende og varierte svar!

Jeg føler ikke jeg sulter meg eller har en spiseforstyrrelse, men, om jeg sier ja takk til alt som blir tilbudt meg og spiser is, kake, eller drikker en øl hver gang jeg har lyst på, eser jeg ut. Det er der selvkontrollen kommer inn, jeg avstår ofte, men unner meg selvsagt iblant. Og, det er vel et vestlig verden-fenomen? Vi har så overflod av alt og det er fristelser overalt. For min mamma om vokste opp under krigen, er dette normalen, men for meg krever det selvdisiplin å motstå fristelser som kulturen vår er full av.

Det er jo også noe med å bli middelaldrende, at man mister oppmerksomhet fra menn i stor grad. Man blir "usynlig" på en ganske ubehagelig måte, slik jeg opplever det. Har alltid "hatt draget", men nå har interessen av åpenbare årsaker dalt drastisk. Derfor blir det å være sterk og slank og ta vare på seg selv, noe jeg kan gjøre noe med. Det aller beste med trening er jo at det hjelper veldig på overgangsalder-plager. Jeg sover bedre og har mye bedre konsentrasjon, hjernetåken er borte. Men, utseende spiller også inn, det er derfor jeg ville diskutere med dere damer.

God påske!

 

 

Anonymkode: 0a86a...b23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

HI her, tusen takk for mange spennende og varierte svar!

Jeg føler ikke jeg sulter meg eller har en spiseforstyrrelse, men, om jeg sier ja takk til alt som blir tilbudt meg og spiser is, kake, eller drikker en øl hver gang jeg har lyst på, eser jeg ut. Det er der selvkontrollen kommer inn, jeg avstår ofte, men unner meg selvsagt iblant. Og, det er vel et vestlig verden-fenomen? Vi har så overflod av alt og det er fristelser overalt. For min mamma om vokste opp under krigen, er dette normalen, men for meg krever det selvdisiplin å motstå fristelser som kulturen vår er full av.

Det er jo også noe med å bli middelaldrende, at man mister oppmerksomhet fra menn i stor grad. Man blir "usynlig" på en ganske ubehagelig måte, slik jeg opplever det. Har alltid "hatt draget", men nå har interessen av åpenbare årsaker dalt drastisk. Derfor blir det å være sterk og slank og ta vare på seg selv, noe jeg kan gjøre noe med. Det aller beste med trening er jo at det hjelper veldig på overgangsalder-plager. Jeg sover bedre og har mye bedre konsentrasjon, hjernetåken er borte. Men, utseende spiller også inn, det er derfor jeg ville diskutere med dere damer.

God påske!

 

 

Anonymkode: 0a86a...b23

Det er nok en gradsforskjell. Jeg spiser heller ikke alt jeg blir tilbudt, men skal jeg bli tynn må jeg gå sulten hele tiden og tenke på lite annet enn mat. Måle, veie, regne og styre. (Har gjort det før, vet at det er det som må til, ingen snarveier fungerer for meg.) Det gidder jeg rett og slett ikke lenger.

Mindre oppmerksomhet fra menn får man uansett med tiden, selv om man holder seg tynn. Det må man bare akseptere, men akkurat det er nok lettere for en som aldri har hatt draget i utgangspunktet. 

Anonymkode: 81764...582

[Anonym bruker]

Om man er så avhengig av oppmerksomhet fra menn i en alder av 50 + så bør man vel ta seg en realitetsjekk.

Å ha en sunn kropp, unngå fedme om man kan, og bevege seg er bra, men å leve livet i forsakelse fordi man ikke takler å bli eldre er bare trist. 

Hvordan ser de ut disse mennene dere er avhengig av oppmerksomhet fra? De blir vel eldre i samme takt som dere. 

 

 

Anonymkode: 21c56...600

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Om man er så avhengig av oppmerksomhet fra menn i en alder av 50 + så bør man vel ta seg en realitetsjekk.

Å ha en sunn kropp, unngå fedme om man kan, og bevege seg er bra, men å leve livet i forsakelse fordi man ikke takler å bli eldre er bare trist. 

Hvordan ser de ut disse mennene dere er avhengig av oppmerksomhet fra? De blir vel eldre i samme takt som dere. 

 

 

Anonymkode: 21c56...600

haha, vel, det er ikke så mye dette med seksuell oppmerksomhet, men rett og slett å bli tatt på alvor, hørt på og regnet med. Denne "usynligheten" som vederfares aldrende kvinner kan gi seg utslag på mange nivåer om områder. Har du ikke merket det, hvis du er over 50? Du kan si det er vel andre kvaliteter enn utseende som gjelder i f.eks profesjonelle sammenhenger, men etter min erfaring spiller dette inn her og. Jeg jobber i et kunstnerisk felt der synlighet er en del av jobben, så her blir det jo også svært tydelig hvor få aldrende kvinner som holder koken.

Jeg takler absolutt å bli eldre (alternativet er jo nitrist), men jeg synes det er mange tematikker forbundet med det som er interessante å reflektere over, i fellesskap. Vi kommer jo aldri unna at det første vi møter med et menneske er hvordan det ser ut. 

Anonymkode: 0a86a...b23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

haha, vel, det er ikke så mye dette med seksuell oppmerksomhet, men rett og slett å bli tatt på alvor, hørt på og regnet med. Denne "usynligheten" som vederfares aldrende kvinner kan gi seg utslag på mange nivåer om områder. Har du ikke merket det, hvis du er over 50? Du kan si det er vel andre kvaliteter enn utseende som gjelder i f.eks profesjonelle sammenhenger, men etter min erfaring spiller dette inn her og. Jeg jobber i et kunstnerisk felt der synlighet er en del av jobben, så her blir det jo også svært tydelig hvor få aldrende kvinner som holder koken.

Jeg takler absolutt å bli eldre (alternativet er jo nitrist), men jeg synes det er mange tematikker forbundet med det som er interessante å reflektere over, i fellesskap. Vi kommer jo aldri unna at det første vi møter med et menneske er hvordan det ser ut. 

Anonymkode: 0a86a...b23

Og, det er ikke nødvendigvis oppmerksomhet fra menn, men oppmerksomhet fra verden, fra alle, kvinner OG menn. En bekreftelse på at man har en betydning, at man gjør noe, er noe.....  Dette synes jeg er betraktelig sunket med alderen, selv om jeg er dyktigere i jobben, har mer erfaring osv. Tror det har noe med det å være kvinne å gjøre. Hva er deres erfaring?

Anonymkode: 0a86a...b23

[Anonym bruker]

Alle tenker vel på fremtoning. 
Jeg bryr meg ikke mye om vekt. Litt pluss eller minus spiller ingen rolle. 
Ekstrem, uansett om det er tynn eller tykk er ikke bra. 
Personlig synes jeg damer over 50 er finere med litt ekstra. Uten underhudsfett ser huden mye eldre ut. 
Er 52 nå og 171 og 75. Trives i egen kropp men vet jeg kunne veid litt mindre. Det bryr jeg meg ikke om. 
Viktigste er at kroppen virker. 

Anonymkode: a4b64...bfe