Anonym bruker Skrevet 10. april #1 Skrevet 10. april Usikker på hva jeg burde gjort. 11 åringen ville ikke gjøre lekser, han ville ut. Jeg sa han kunne gå ut etter at han hadde gjort lekser. Det ble noen blåmerker på meg. Jeg prøvde å holde han fast slik at han skulle roe seg ned. Han roa seg etterhvert og gjorde leksene. Usikker på om jeg holdt han for fast, må på en måte holde for at han ikke skal springe ut, ødelegge noe. Skulle ønske jeg bare kunne sagt det og så høyrte han etter. Anonymkode: 71f2b...4ff
Anonym bruker Skrevet 10. april #2 Skrevet 10. april Det er jo vanskelig å vite hvordan dynamikken dere mellom, eller i denne situasjonen er/var. Men det kan høres ut som at han har noen utfordringer som både du og han trenger hjelp med. Det er ikke normalt at barn reagerer så voldsomt at foreldre får merker på kroppen etterpå. Snakk med skole og/ eller fastlege. Men fint at han til slutt faktisk gjør lekser. Pass på å gi han god tilbakemelding på det når han kommer inn, uten å nevne det strevsomme rett før. Anonymkode: 61b42...88e
Anonym bruker Skrevet 10. april #3 Skrevet 10. april Skjønner at dette er vanskelig ja. Hva er grunnen til at han reagerer så voldsomt at det blir en voldelig situasjon? Får du god hjelp med oppfølgingen av han? Når man har barn med spesielle behov kreves det ofte en litt annen oppdragerstil enn med helt A4-barn, så du må være litt forsiktig med slike innlegg som dette. For folk som har barn helt uten utfordringer vil svare at du gjør alt feil 🙈 Det er jo ikke vanlig at barn på 11 år må holdes fast på den måten, og det har ikke med din evne som mamma å gjøre. Anonymkode: 98126...fea
Anonym bruker Skrevet 10. april #4 Skrevet 10. april Takk for gode svar. Han har egentlig ikke spesielle behov og følger klassen sin fint i alle fag. Han har en storebror i 8. Klasse med spesielle behov som enda ikke kan lese og skrive. Han har ikke lekser og har ikke hatt det på mange år. Forstår at lillebror synes det ikke er rettferdig. Fikk snakka med han om det når han roa seg at han er heldig som klarer å følge klassen og at han vil få det lettere med å få seg jobb når han blir voksen og at det egentlig er han som er heldig som klarer seg så greit på skolen osv. Etter hvert gikk han med på å gjøre lekser og jeg fikk klem da han gikk ut. Men veldig tøft når det står på og usikker på om jeg burde gitt meg og latt han gå eller stå i det slik jeg gjorde 🤔. HI Anonymkode: 71f2b...4ff
Anonym bruker Skrevet 10. april #5 Skrevet 10. april Det var riktig å stå i det❤️ Anonymkode: 61b42...88e
Anonym bruker Skrevet 10. april #6 Skrevet 10. april Når jeg leser det du skriver tenker jeg først ADHD. Dersom dette er noe dere bør ta opp med fastlegen og få en henvisning til BUP. Når det er sagt, du er alt annet enn en dårlig mor. Du stod i det, og hjalp han med å roe seg. Anonymkode: 117dd...542
Anonym bruker Skrevet 10. april #7 Skrevet 10. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Takk for gode svar. Han har egentlig ikke spesielle behov og følger klassen sin fint i alle fag. Han har en storebror i 8. Klasse med spesielle behov som enda ikke kan lese og skrive. Han har ikke lekser og har ikke hatt det på mange år. Forstår at lillebror synes det ikke er rettferdig. Fikk snakka med han om det når han roa seg at han er heldig som klarer å følge klassen og at han vil få det lettere med å få seg jobb når han blir voksen og at det egentlig er han som er heldig som klarer seg så greit på skolen osv. Etter hvert gikk han med på å gjøre lekser og jeg fikk klem da han gikk ut. Men veldig tøft når det står på og usikker på om jeg burde gitt meg og latt han gå eller stå i det slik jeg gjorde 🤔. HI Anonymkode: 71f2b...4ff Du må stå i det, er du gal. Anonymkode: 02f66...58d
Anonym bruker Skrevet 10. april #8 Skrevet 10. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Takk for gode svar. Han har egentlig ikke spesielle behov og følger klassen sin fint i alle fag. Han har en storebror i 8. Klasse med spesielle behov som enda ikke kan lese og skrive. Han har ikke lekser og har ikke hatt det på mange år. Forstår at lillebror synes det ikke er rettferdig. Fikk snakka med han om det når han roa seg at han er heldig som klarer å følge klassen og at han vil få det lettere med å få seg jobb når han blir voksen og at det egentlig er han som er heldig som klarer seg så greit på skolen osv. Etter hvert gikk han med på å gjøre lekser og jeg fikk klem da han gikk ut. Men veldig tøft når det står på og usikker på om jeg burde gitt meg og latt han gå eller stå i det slik jeg gjorde 🤔. HI Anonymkode: 71f2b...4ff En 11 åring som oppfører seg sånn har spesielle behov, ADHD? Anonymkode: a2f84...4fe
Anonym bruker Skrevet 10. april #9 Skrevet 10. april Anonym bruker skrev (3 minutter siden): En 11 åring som oppfører seg sånn har spesielle behov, ADHD? Anonymkode: a2f84...4fe Nei, det trenger han absolutt ikke å ha. Han kan godt være en helt normal elleveåring som er frustrert, lei seg sint, oppgitt, føler at det er urettferdig at storebror får gjøre ting som lillebror ikke får gjøre. Det er være søsken til barn med ekstrabehov kan også være frustrerende og vanskelig i seg selv. Godt du fikk snakket med ham på en god måte, HI. Anonymkode: 6c892...e98
Anonym bruker Skrevet 10. april #10 Skrevet 10. april Anonym bruker skrev (16 minutter siden): Nei, det trenger han absolutt ikke å ha. Han kan godt være en helt normal elleveåring som er frustrert, lei seg sint, oppgitt, føler at det er urettferdig at storebror får gjøre ting som lillebror ikke får gjøre. Det er være søsken til barn med ekstrabehov kan også være frustrerende og vanskelig i seg selv. Godt du fikk snakket med ham på en god måte, HI. Anonymkode: 6c892...e98 Nei, det er ingenting normalt med en 11 åring som påfører moren sånne blåmerker. Det er virkelig ikke noe som skal normaliseres. Anonymkode: b945d...9ba
Anonym bruker Skrevet 10. april #11 Skrevet 10. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Nei, det trenger han absolutt ikke å ha. Han kan godt være en helt normal elleveåring som er frustrert, lei seg sint, oppgitt, føler at det er urettferdig at storebror får gjøre ting som lillebror ikke får gjøre. Det er være søsken til barn med ekstrabehov kan også være frustrerende og vanskelig i seg selv. Godt du fikk snakket med ham på en god måte, HI. Anonymkode: 6c892...e98 Han trenger ikke å ha noen diagnose, men en 11 åring som har så lite respekt for mor trenger absolutt oppfølging! Hva skjer når han blir for stor for mor å holde? En annen ting er om det var nødvendig med fysisk makt, å ikke ville gjøre lekser kvalifiserer ikke til å bli holdt fast. Anonymkode: d7532...132
Anonym bruker Skrevet 10. april #12 Skrevet 10. april Om du ikke har tatt tak i problemet før, må du ihvertfall gjøre det nå! Ring legen og få time hos BUP! Jeg synes det er sykt merkelig at du ikke virker til å ha sett dette før, det var vel ikke i dag dette oppstod? Det har skjedd over tid! Om du ikke håndterer denne gutten nå, skjer det heller ikke om et år! Skjerp deg! Anonymkode: 6e01f...5a5
Iiiiik Skrevet 10. april #13 Skrevet 10. april Dette understreker jo at det å møte barn med fysisk makt er en dårlig strategi. Når barnet blir større, blir det sterkere, og man må bruke mye krefter for å holde eller vinne kampen. Da blir barnet sint fordi det får vondt, og så eskalerer det. Mulig dere trenger hjelp for å snu en ond sirkel, HI. Å satse på at den sterkeste vinner, vil nok gjøre at du taper. Barnet må lære seg at det er du som bestemmer, og du må lære deg å bestemme uten å måtte «slåss».
Anonym bruker Skrevet 11. april #14 Skrevet 11. april Dette må du i aller høyeste grad stå i. Det er jo en del av oppdragelsen. At han ikke har gjort det til en vane å gjøre lekser før han går ut når har er 11 år er jo litt rart. Anonymkode: 4bb91...eb2
Anonym bruker Skrevet 11. april #15 Skrevet 11. april Iiiiik skrev (5 timer siden): Barnet må lære seg at det er du som bestemmer, og du må lære deg å bestemme uten å måtte «slåss». Dette er helt riktig. Å dette gjelder flere foreldre her inne, bare så det er sagt... Anonymkode: 4bb91...eb2
Pobie Skrevet 11. april #16 Skrevet 11. april Maktkamper er ingen tjent med. Noen ganger trenger de den pausen ute for å komme i riktig modus for å kunne gjøre lekser. Det er en fin tanke i teorien at leksene skal gjøres før de får gjøre noe gøy de har lyst til, men i praksis har de vært på skolen hele dagen og mange barn, og spesielt de med spesielle behov, *trenger* pausen før de begynner med lekser. Jeg hadde ikke fysisk holdt igjen en 11-åring som vil ut. Han ville fått gå ut, tatt den pausen han trenger, og så prøve leksene på nytt igjen senere. Evt diskutert med han hvaslags system som fungerer, la han være med å bestemme. Og hvis han virkelig nekter å gjøre lekser får han ta konsekvensen av det på skolen. Da ville jeg også skrudd av internett hjemme slik at han ikke fikk sitte med skjerm før det var gjort. Men fysisk kamp passer seg ikke for en 11-åring synes jeg. Men du er ikke dårlig mor, du gjør ditt beste og vil det beste for barna dine. Noen ganger må man bare finne nye strategier.
Anonym bruker Skrevet 11. april #17 Skrevet 11. april Anonym bruker skrev (10 timer siden): Takk for gode svar. Han har egentlig ikke spesielle behov og følger klassen sin fint i alle fag. Han har en storebror i 8. Klasse med spesielle behov som enda ikke kan lese og skrive. Han har ikke lekser og har ikke hatt det på mange år. Forstår at lillebror synes det ikke er rettferdig. Fikk snakka med han om det når han roa seg at han er heldig som klarer å følge klassen og at han vil få det lettere med å få seg jobb når han blir voksen og at det egentlig er han som er heldig som klarer seg så greit på skolen osv. Etter hvert gikk han med på å gjøre lekser og jeg fikk klem da han gikk ut. Men veldig tøft når det står på og usikker på om jeg burde gitt meg og latt han gå eller stå i det slik jeg gjorde 🤔. HI Anonymkode: 71f2b...4ff Han har rettigheter som pårørende til en bror med vansker. Har han hatt pårørendesamtale? Det er ganske vanskelig for barn å ha søsken med diagnose, og det er lett å glemme at de kan ha store behov, de også. Jeg har to barn, den yngste har autisme. Vi prøver å være veldig bevisst på eldstemann oppi alt. Ha fine samtaler og opplevelser alene. Hjelpe han til å sette ord på at det i blant er tøft etc. Men det er ikke lett, og spesielt når den som ikke har diagnose må ta så mye hensyn til broren sin. Anonymkode: 04908...e4d
Anonym bruker Skrevet 11. april #18 Skrevet 11. april Anonym bruker skrev (9 timer siden): Du må stå i det, er du gal. Anonymkode: 02f66...58d Hva er vitsen med å skrive det? Er du gal. Forståelig at hun tviler når situasjonen eskalerer såpass. Å være i tvil gjør deg ikke gal, det betyr at du er reflektert. Ingen er født ferdig utlært som foreldre, alle gjør det her for første gang i livet når en får barn. De kommer med forskjellige utfordringer. Jeg ville oppsøkt profesjonell hjelp. Han er 11 år, kommer til å bli sterkere, de trenger en bedre strategi for å håndtere dette fremover. Anonymkode: 6f0f9...3d0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå