Kjenner jeg ble skuffet over gjensynet

[Anonym bruker]

Min kjære mann har vært borte i lengre tid mens jeg har vært alene med barna. Det har vært slitsomt, men samtidig veldig fint og harmonisk.
Min mann har meninger om hvordan ting skal være hjemme, og kan være veldig bestemt, og alle uenigheter kan bli slitsomme fordi vi er to sjefer i hjemmet. Det kan være snakk om hva barna skal spise til frokost, hva som er bra og dårlig mat, bruk av solkrem, hvilken type etc. Minstemann er bleiebarn. For meg er det logisk med helt tørr hud etter vask før man tar på salve, som eksempel. Våt hud gir eksem. Vaske ansikt hver morgen er logisk for meg før man drar. Å lure i et kresent barn mat, krever litt kreativitet eller såkalt « kvinnelist». Han sender de avgårde på tom mage etter mye diskusjon. Å kle seg godt selv om solen skinner nå i april er for meg logisk. Å ikke gå barbeint på kaldt gulv med lungebetennelse er logisk. Å kjøpe klær er noe jeg kan gjøre med det blotte øyet, fordi jeg ser hva som passer. Mannen kjøper alltid feil størrelse.Jeg er flinkere med barna, enkelt og greit. Så kommer mannen hjem fra langtur, og det første han gjør er å vekke barna som nettopp har klart å sovne. Minsten er syk og var utfordrende å legge. I dag tidlig skal han hjelpe til og vekker barna tidlig som så absolutt burde sovet litt lenger for å ikke få en dårlig dag. Selv ble jeg også vekket etter nettopp å ha sovnet igjen på morgenkvisten. Det blir skirking og krangling. Han tiner brødskiver, og vi har plutselig dobbelt opp fordi jeg allerede har tint brød. Vi er rett tilbake til bråk og uro.

Jeg forstår at pirking og kritikk ikke er en hyggelig velkomst, men slik ble det. På grunn av dårlig søvn på barna, har morgenen vært rake motsetningen av harmonisk. Han blir fly forbannet over kritikken og svarer med stonewalling hele morgenen. 

Han skal bestemme mye, men setter da i større grad seg selv først som ferieplaner, middager, bil. Jeg forhandler alltid på vegne av barna og oppfattes som vanskelig og at det er meg alle skal ta hensyn til.

Andre i samme situasjon? Hvordan få tilbake arbeidsro på hjemmebane?

Anonymkode: ed58d...914

[Anonym bruker]

Han merker lang vei at du mener du er flinkere og er den som gjør alt rikitg, noe som må være utrolig demoyiverende. Når til og med det at han tiner brødskiver blir galt, så ikke rart han blir frustret, han er ikke gjesti eget hjem altså. Alt må ikke gjøres på din måte.

Anonymkode: 4a184...f18

[Anonym bruker]

Han vekker sovende barn? Det er psyko i min bok. 

Det er som du sier, to sjefer i hjemmet deres. Får barna med seg alt dette? 

At man må vaske ansiktet før man går ut, hvilken type solkrem som er best, ikke få lov til å gå barbeint osv.. 

Barn får med seg alt. De speiler dere, og tar etter dere. Hvordan de er mot venner og kjærester etterhvert- har de lært av dere.  Høres ut som dere har lav takhøyde for hverandre. ❤️

Høres ut som du bestemmer mye. Og ja, jeg kan være enig i at det er vi mammaer som " vet best", fordi vi er mest sammen med barna. 

Virker som veldig mange regler. Og mannen som vekker barna.. For hva? For at de skal si:" Papppa! Så fint å se deg igjen." ? De kommer til å tenke at det er dårlig gjort å brå våkne på natten- for ingenting. Har han dårlig selvtilitt? 

Dere må gi og ta. Samarbeide. Snakke sammen om dette her. Virker som du får pes for å ta opp dette, og det er feil av han. Du må bruke riktige strategier. Ikke blame han, men bruk ord som jeg og vi. 

Anonymkode: 10d83...603

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen, men ikke like ille. Mannen her har jobbet mye på båt, og har gjerne hatt flere ukers fravær tre ganger i året gjennom mange år. Jeg har over tid merket at jeg faktisk synes det er lettere med barn og hjem når han er vekke. Da må jeg kjøre veldig klare rutiner, og det meste er på stell. Når han kommer hjem, roter han og tar ut frossent brød selv om vi alt har i skuffen, setter skoene midt i gangen etc.. vi har åpen dialog om at selv om det er deilig å se hverandre igjen, så er det krevende for logistikken at han kommer og går. Tror det er veldig vanlig i en sånn situasjon.  

For min del bare prøver jeg å huske hvor god han er ellers, og svelge de andre kamelene

Anonymkode: dfb74...80d

[MissSaigon]

Jeg kjenner litt til at det er irriterende når mannen kommer hjem fra 14 dager på plattform og lager "rot" i mitt system, men så må man ta seg sammen og innse at vi jo er to voksne som må finne ut av ting sammen. 

Det virker som du har et behov for å ha full kontroll på alt, og det skjønner jeg blir irriterende. La de små tingene som dobbelt brød, sko i gangen og merke på solkrem gå og ha heller fokus på at trette barn må få sove og at de blir sendt avgårde med mat i magen.

Her tror jeg at du har minst like mye å gå på som mannen din for å få et harmonisk hjem. 

[Anonym bruker]

Min mann jobber heldigvis ikke borte men har mye av det samme. Han bare durer på hele tiden og skjønner ikke at forskjell i detaljer gir forskjell i resultat.. et eksempel som ikke har med barna å gjøre; han vasket panoramavinduet i stua forrige uke men glemte altandøra på sida. Han bemerket det selv denne uka og sa “men vinduet er i alle fall rent”. Jeg svarte at det ikke er rent, vi sto og så på det i sollyset og det var helt grusomt skittent og skjoldete…jeg er ikke pirkete på sånt overhodet så det var ille,  han sa igjen “joda, det er rent”. Det han mener er at han har vasket det, for han er bare opptatt av å utføre oppgaven når han gjør noe praktisk, ikke å oppnå et resultat som rent vindu. 

Når det gjelder barna er det mer det at han syns det er mindre mas å gjøre alt for dem enn å veilede dem til å klare ting selv. Så blir han utslitt fordi han løper rundt og bruker masse energi på ting som hadde vært unødvendig om han hadde hatt litt tålmodighet mens de lærte å ta ansvaret selv, og forventer at jeg skal ta over og gjøre ting på hans måte. Om det er litt friksjon fordi jeg til eksempel mener at tolvåringen kan finne frem sine egne klær, er det jeg som feiler. Jeg tenker langsiktig og han tenker fem minutter frem hele tiden.

 

Anonymkode: 651da...d5e

[Pobie]

Det virker egentlig som du vil ha ståkontroll på alt og pirker veldig. Mange av tingene du nevner er ting man må godta at andre mennesker gjør annerledes enn seg selv.

Han har vært borte lenge og ville se barna sine. Greit, da kan han legge dem igjen etterpå, jeg hadde bare gått og lagt meg. De går barbeint inne i huset? I alle dager, det er jo et ikke-problem. Klær i feil størrelse kan byttes. Brød som nettopp er tint kan legges i fryseren igjen.

Jeg hadde blitt sprø om mannen min mente han var flinkest med barna og skulle kontrollere alt på dette nivået. Folk er ulike og du kan ikke forvente han skal følge alle dine regler. Han er likestilt forelder til barna deres. 

[Anonym bruker]

Jeg i Stavanger, så jeg har flere venninner med menn i nordsjøen. Det er helt vanlig med en innkjøringsdag eller to når han kommer hjem.

Når man er eneste vokne i huset lager man seg rutiner, også er man plutselig to og den som har vært borte roter til rutinene man har alene.

Men, du må jo akseptere at når han er tilbake så gjelder ikke alle dine alene-rutiner lenger. Hans meninger og hans måte å gjøre ting på er også greit. Du må gi rom for han.

Tenk å komme hjem til familien sin og føle seg som et forstyrrende element.

Ta et skritt tilbake et par dager, la han ta plass. Om ting gjøres litt annerledes er virkelig ingen krise. Det er ikke ting som går på helsa løs noe av dette.

Anonymkode: 6cde0...7d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Han merker lang vei at du mener du er flinkere og er den som gjør alt rikitg, noe som må være utrolig demoyiverende. Når til og med det at han tiner brødskiver blir galt, så ikke rart han blir frustret, han er ikke gjesti eget hjem altså. Alt må ikke gjøres på din måte.

Anonymkode: 4a184...f18

Tenker det samme. Og særlig dette med barbent på kalde gulv. Nei, barn blir ikke syk av det, gamle damer blir syke av det.

Det er ingenting som heter "er logisk" eller "jeg er en bedre forelder fordi jeg gjør de tingene som JEG mener er logisk".

Du høres ut som et absolutt mareritt, HI.

Anonymkode: dc0c2...8a2

[pele]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Min kjære mann har vært borte i lengre tid mens jeg har vært alene med barna. Det har vært slitsomt, men samtidig veldig fint og harmonisk.
Min mann har meninger om hvordan ting skal være hjemme, og kan være veldig bestemt, og alle uenigheter kan bli slitsomme fordi vi er to sjefer i hjemmet. Det kan være snakk om hva barna skal spise til frokost, hva som er bra og dårlig mat, bruk av solkrem, hvilken type etc. Minstemann er bleiebarn. For meg er det logisk med helt tørr hud etter vask før man tar på salve, som eksempel. Våt hud gir eksem. Vaske ansikt hver morgen er logisk for meg før man drar. Å lure i et kresent barn mat, krever litt kreativitet eller såkalt « kvinnelist». Han sender de avgårde på tom mage etter mye diskusjon. Å kle seg godt selv om solen skinner nå i april er for meg logisk. Å ikke gå barbeint på kaldt gulv med lungebetennelse er logisk. Å kjøpe klær er noe jeg kan gjøre med det blotte øyet, fordi jeg ser hva som passer. Mannen kjøper alltid feil størrelse.Jeg er flinkere med barna, enkelt og greit. Så kommer mannen hjem fra langtur, og det første han gjør er å vekke barna som nettopp har klart å sovne. Minsten er syk og var utfordrende å legge. I dag tidlig skal han hjelpe til og vekker barna tidlig som så absolutt burde sovet litt lenger for å ikke få en dårlig dag. Selv ble jeg også vekket etter nettopp å ha sovnet igjen på morgenkvisten. Det blir skirking og krangling. Han tiner brødskiver, og vi har plutselig dobbelt opp fordi jeg allerede har tint brød. Vi er rett tilbake til bråk og uro.

Jeg forstår at pirking og kritikk ikke er en hyggelig velkomst, men slik ble det. På grunn av dårlig søvn på barna, har morgenen vært rake motsetningen av harmonisk. Han blir fly forbannet over kritikken og svarer med stonewalling hele morgenen. 

Han skal bestemme mye, men setter da i større grad seg selv først som ferieplaner, middager, bil. Jeg forhandler alltid på vegne av barna og oppfattes som vanskelig og at det er meg alle skal ta hensyn til.

Andre i samme situasjon? Hvordan få tilbake arbeidsro på hjemmebane?

Anonymkode: ed58d...914

Synest han er meget spesiell. Spesielt å vekke barna på kvelden og for tidlig om morgon. Eg hadde hatt problem med at min hadde hatt så sterke meninger om mye. Kanskje bedre å bo aleine.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Det er utrolig slitsomt. Men anbefaler deg å jobbe med det. Ikke gå i fella at alt må gjøres på din måte, da sitter du igjen med alt arbeidet om kort tid. Han bidrar nå i det minste. 

Anonymkode: 73d2a...93c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Min kjære mann har vært borte i lengre tid mens jeg har vært alene med barna. Det har vært slitsomt, men samtidig veldig fint og harmonisk.
Min mann har meninger om hvordan ting skal være hjemme, og kan være veldig bestemt, og alle uenigheter kan bli slitsomme fordi vi er to sjefer i hjemmet. Det kan være snakk om hva barna skal spise til frokost, hva som er bra og dårlig mat, bruk av solkrem, hvilken type etc. Minstemann er bleiebarn. For meg er det logisk med helt tørr hud etter vask før man tar på salve, som eksempel. Våt hud gir eksem. Vaske ansikt hver morgen er logisk for meg før man drar. Å lure i et kresent barn mat, krever litt kreativitet eller såkalt « kvinnelist». Han sender de avgårde på tom mage etter mye diskusjon. Å kle seg godt selv om solen skinner nå i april er for meg logisk. Å ikke gå barbeint på kaldt gulv med lungebetennelse er logisk. Å kjøpe klær er noe jeg kan gjøre med det blotte øyet, fordi jeg ser hva som passer. Mannen kjøper alltid feil størrelse.Jeg er flinkere med barna, enkelt og greit. Så kommer mannen hjem fra langtur, og det første han gjør er å vekke barna som nettopp har klart å sovne. Minsten er syk og var utfordrende å legge. I dag tidlig skal han hjelpe til og vekker barna tidlig som så absolutt burde sovet litt lenger for å ikke få en dårlig dag. Selv ble jeg også vekket etter nettopp å ha sovnet igjen på morgenkvisten. Det blir skirking og krangling. Han tiner brødskiver, og vi har plutselig dobbelt opp fordi jeg allerede har tint brød. Vi er rett tilbake til bråk og uro.

Jeg forstår at pirking og kritikk ikke er en hyggelig velkomst, men slik ble det. På grunn av dårlig søvn på barna, har morgenen vært rake motsetningen av harmonisk. Han blir fly forbannet over kritikken og svarer med stonewalling hele morgenen. 

Han skal bestemme mye, men setter da i større grad seg selv først som ferieplaner, middager, bil. Jeg forhandler alltid på vegne av barna og oppfattes som vanskelig og at det er meg alle skal ta hensyn til.

Andre i samme situasjon? Hvordan få tilbake arbeidsro på hjemmebane?

Anonymkode: ed58d...914

Du sparer ut gubben, da blir det ro. Jeg gjorde det og angrer ikke et sekund. Livet er så mye bedre uten det mennesket. Barna også fortjener det, sånn kan man jo ikke ha det.

Anonymkode: 35da9...8a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2025 den 8.28):

stonewalling

Seriøst...? Norsk, kvinne, norsk. 

Anonymkode: 83f90...339

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.4.2025 den 8.37):

Han merker lang vei at du mener du er flinkere og er den som gjør alt rikitg, noe som må være utrolig demoyiverende. Når til og med det at han tiner brødskiver blir galt, så ikke rart han blir frustret, han er ikke gjesti eget hjem altså. Alt må ikke gjøres på din måte.

Anonymkode: 4a184...f18

Riktig. Enig. 

Anonymkode: 83f90...339