Anonym bruker Skrevet 8. april #1 Skrevet 8. april Jeg er gift, og vi har et felles barn. Jeg hadde et barn fra fÞr. Vi skrev ikke noe om sÊreie da vi giftet oss. NÄr jeg dÞr, da vil vel begge barna arve meg. NÄr mannen dÞr, vil begge arve han da? Anonymkode: c30c3...e0d
Rhapsody in blue Skrevet 8. april #2 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Jeg er gift, og vi har et felles barn. Jeg hadde et barn fra fÞr. Vi skrev ikke noe om sÊreie da vi giftet oss. NÄr jeg dÞr, da vil vel begge barna arve meg. NÄr mannen dÞr, vil begge arve han da? Anonymkode: c30c3...e0d Ditt barn fra fÞr vil ikke arve ham nei. Fellesbarnet arver begge. Ditt barn fra fÞr arver sin egen far (om det har en far).
Anonym bruker Skrevet 8. april #3 Skrevet 8. april Rhapsody in blue skrev (3 minutter siden): Ditt barn fra fÞr vil ikke arve ham nei. Fellesbarnet arver begge. Ditt barn fra fÞr arver sin egen far (om det har en far). Hvordan kan vi gjÞre det for at mitt barn ogsÄ skal arve sin stefar? Anonymkode: c30c3...e0d
Anonym bruker Skrevet 8. april #4 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Hvordan kan vi gjÞre det for at mitt barn ogsÄ skal arve sin stefar? Anonymkode: c30c3...e0d Skrive testament, eventuelt mÄ han adoptere barnet, men da mÄ den biologiske faren skrive under pÄ at har frasier seg barnet fÞrst Anonymkode: 7fe53...dde
Anonym bruker Skrevet 8. april #5 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (12 minutter siden): Hvordan kan vi gjÞre det for at mitt barn ogsÄ skal arve sin stefar? Anonymkode: c30c3...e0d I dette tilfellet vil din arv skilles ut fÞrst og deles mellom ektefelle og barna. Alternativt sitter gjenlevende ektefelle i uskiftet bo og nÄr boet deles skal det skjevdeles slik at sÊrkullsbarnet arver deg og det andre barnet arver begge. Anonymkode: 942fb...a3a
Anonym bruker Skrevet 8. april #6 Skrevet 8. april Dersom stefar har verdier som overstiger pliktarven til eget barn, kan han fritt testamentere til ditt barn. Har han ikke sÄ store verdier, mÄ han adoptere for at det skal vÊre mulig. Det er ikke gjort i en hÄndvending. Anonymkode: 328a2...b9c
Anonym bruker Skrevet 8. april #7 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (4 timer siden): Hvordan kan vi gjÞre det for at mitt barn ogsÄ skal arve sin stefar? Anonymkode: c30c3...e0d Han mÄ testamentere det som evt overstiger pliktdelsarven til ditt barn fra tidligere. Han kan ikke testamentere bort pliktdelsarven, den skal etter loven gÄ til egne etterkommere. Adopterer han dit barn fÄr begge barna lik arverett, men det er ikke sÄ lett Ä fÄ adoptere andres barn. En ting er at fars biologiske far mÄ godkjenne det, men det mÄ ogsÄ godkjennes av staten. For om barnet blir adopterer mister det alle rettigheter i sin biologiske familie, og det kan jo vÊre bÄde en far, besteforeldre osv der ogsÄ. Anonymkode: 86236...aff
Rhapsody in blue Skrevet 8. april #8 Skrevet 8. april Han kan fritt testamentere bort den "frie tredjedel", uavhengig av pliktdelsarv.
Anonym bruker Skrevet 8. april #9 Skrevet 8. april Er barnet over 18 Är kan stefar adoptere han uten biologisk far sitt samtykke (tror jeg) men da mister han arven til sin biologiske far Anonymkode: eb5eb...0a4
Anonym bruker Skrevet 8. april #10 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Er barnet over 18 Är kan stefar adoptere han uten biologisk far sitt samtykke (tror jeg) men da mister han arven til sin biologiske far Anonymkode: eb5eb...0a4 Dette mÄ avgjÞres i en domstol og det skal svÊrt spesielle grunner for Ä adoptere en voksen. Ligger det arv som grunnlag bak kan en heller skrive testamente enn gÄ for adopsjon Anonymkode: eb5eb...0a4
Anonym bruker Skrevet 8. april #11 Skrevet 8. april Blir ikke dette urettferdig for fellesnavnet, som kun har en far Ă„ arve, mens det andre barnet i tilfellet arver to fedre? Anonymkode: cd795...8f3
Anonym bruker Skrevet 8. april #12 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (10 timer siden): Hvordan kan vi gjÞre det for at mitt barn ogsÄ skal arve sin stefar? Anonymkode: c30c3...e0d Testamente men husk deres felles barn har rett til Ä fÄ sin pliktdelsarv fÞrst (pliktdelsvern i arveloven). BelÞpet forandres pÄ for hvert Är og ligger vel pÄ 1,8 millioner nÄ. Man kan ikke disponere arven fritt hvis det gÄr ut over pliktdelsarven. Anonymkode: 12495...89d
Anonym bruker Skrevet 8. april #13 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (3 timer siden): Blir ikke dette urettferdig for fellesnavnet, som kun har en far Ä arve, mens det andre barnet i tilfellet arver to fedre? Anonymkode: cd795...8f3 Mitt fÞrste barn er nÄ 24 Är. Hans far dÞde da han var liten. Han arvet ingenting da hans far ikke hadde noe. Noen Är etterpÄ traff jeg mannen jeg nÄ er gift med, og har et felles barn med. Anonymkode: c30c3...e0d
Anonym bruker Skrevet 8. april #14 Skrevet 8. april Rhapsody in blue skrev (5 timer siden): Han kan fritt testamentere bort den "frie tredjedel", uavhengig av pliktdelsarv. Hei! đ Du har helt rett i at arvelater kan bestemme over den frie tredjedelen i testament â men det gjelder bare sĂ„ lenge pliktdelsarven til barna (eller barnebarn) er sikret fĂžrst. IfĂžlge arveloven § 50, har livsarvingene krav pĂ„ to tredjedeler av arven â det kalles pliktdelsarv, og det kan man ikke ta fra dem, verken i testament eller ved Ă„ gi bort store verdier i live. Den siste tredjedelen er det man stĂ„r fritt til Ă„ testamentere bort til f.eks. ett barn, en stiftelse, eller en annen man Ăžnsker Ă„ tilgodese. Hvis man gir sĂ„ mye til Ă©n arving at det gĂ„r pĂ„ bekostning av pliktdelsarven til de andre, kan det faktisk fĂžre til at det blir gjort om i ettertid. Dette har HĂžyesterett vĂŠrt tydelig pĂ„, blant annet i dommen HR-2022-2157-A, der retten slo fast at ogsĂ„ gaver i live kan vĂŠre en krenkelse av pliktdelsarven hvis det samlet sett skaper skjevhet. SĂ„ ja â det er en viss frihet, men den er ikke ubegrenset đ. Man mĂ„ bare passe pĂ„ at alle livsarvingene fĂ„r det minimum de har krav pĂ„ etter loven, sĂ„ stĂ„r man mer fritt med resten. Ville bare legge til det, i tilfelle noen ikke kjenner til den regelen đ Anonymkode: 12495...89d
Anonym bruker Skrevet 8. april #15 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (Akkurat nÄ): Mitt fÞrste barn er nÄ 24 Är. Hans far dÞde da han var liten. Han arvet ingenting da hans far ikke hadde noe. Noen Är etterpÄ traff jeg mannen jeg nÄ er gift med, og har et felles barn med. Anonymkode: c30c3...e0d Har han ingen farmor og farfar heller? Han vil jo arve disse om pappaen hans er dÞd. Da vil han arve sin fars del etter besteforeldrene. Anonymkode: 86236...aff
Rhapsody in blue Skrevet 8. april #16 Skrevet 8. april Anonym bruker skrev (19 minutter siden): Hei! đ Du har helt rett i at arvelater kan bestemme over den frie tredjedelen i testament â men det gjelder bare sĂ„ lenge pliktdelsarven til barna (eller barnebarn) er sikret fĂžrst. IfĂžlge arveloven § 50, har livsarvingene krav pĂ„ to tredjedeler av arven â det kalles pliktdelsarv, og det kan man ikke ta fra dem, verken i testament eller ved Ă„ gi bort store verdier i live. Den siste tredjedelen er det man stĂ„r fritt til Ă„ testamentere bort til f.eks. ett barn, en stiftelse, eller en annen man Ăžnsker Ă„ tilgodese. Hvis man gir sĂ„ mye til Ă©n arving at det gĂ„r pĂ„ bekostning av pliktdelsarven til de andre, kan det faktisk fĂžre til at det blir gjort om i ettertid. Dette har HĂžyesterett vĂŠrt tydelig pĂ„, blant annet i dommen HR-2022-2157-A, der retten slo fast at ogsĂ„ gaver i live kan vĂŠre en krenkelse av pliktdelsarven hvis det samlet sett skaper skjevhet. SĂ„ ja â det er en viss frihet, men den er ikke ubegrenset đ. Man mĂ„ bare passe pĂ„ at alle livsarvingene fĂ„r det minimum de har krav pĂ„ etter loven, sĂ„ stĂ„r man mer fritt med resten. Ville bare legge til det, i tilfelle noen ikke kjenner til den regelen đ Anonymkode: 12495...89d Du har mange gode poeng men du misset HOVEDPOENGET. Dersom arvelater kun har kr 900 000,- og har 2 stk barn, kan arvelater testamentere bort 1/3, dvs kr 300 000,-. Det er hele poenget med den frie tredjedel.
Anonym bruker Skrevet 8. april #17 Skrevet 8. april Rhapsody in blue skrev (12 minutter siden): Du har mange gode poeng men du misset HOVEDPOENGET. Dersom arvelater kun har kr 900 000,- og har 2 stk barn, kan arvelater testamentere bort 1/3, dvs kr 300 000,-. Det er hele poenget med den frie tredjedel. Hei igjen! đ Takk for presisering â og du har rett i regnestykket hvis vi tar utgangspunkt i at hele formuen er 900 000 kr og det er to barn. Da gjelder fortsatt hovedregelen i arveloven § 50: 2/3 skal gĂ„ til livsarvingene, og 1/3 kan testamenteres fritt, sĂ„ det stemmer at 300 000 kr kan disponeres. Men mitt spĂžrsmĂ„l var egentlig mer rettet mot hva som skjer hvis boet er stĂžrre. Da vil barna ha rett pĂ„ inntil 15 G hver i pliktdelsarv, og den frie tredjedelen reduseres tilsvarende. Det er der jeg mener pliktdelsarven âkommer fĂžrstâ â og det bekreftes i lovverket og i dommer som HR-2022-2157-A. SĂ„ vi har kanskje snakket litt forbi hverandre â for du har helt rett i eksempelet ditt, men det finnes ogsĂ„ grenser oppover, der den frie tredjedelen ikke alltid er en konkret tredjedel. Det varierer med stĂžrrelsen pĂ„ boet og antall barn đ Anonymkode: 12495...89d
Rhapsody in blue Skrevet 8. april #18 Skrevet 8. april (endret) Anonym bruker skrev (32 minutter siden): Hei igjen! đ Takk for presisering â og du har rett i regnestykket hvis vi tar utgangspunkt i at hele formuen er 900 000 kr og det er to barn. Da gjelder fortsatt hovedregelen i arveloven § 50: 2/3 skal gĂ„ til livsarvingene, og 1/3 kan testamenteres fritt, sĂ„ det stemmer at 300 000 kr kan disponeres. Men mitt spĂžrsmĂ„l var egentlig mer rettet mot hva som skjer hvis boet er stĂžrre. Da vil barna ha rett pĂ„ inntil 15 G hver i pliktdelsarv, og den frie tredjedelen reduseres tilsvarende. Det er der jeg mener pliktdelsarven âkommer fĂžrstâ â og det bekreftes i lovverket og i dommer som HR-2022-2157-A. SĂ„ vi har kanskje snakket litt forbi hverandre â for du har helt rett i eksempelet ditt, men det finnes ogsĂ„ grenser oppover, der den frie tredjedelen ikke alltid er en konkret tredjedel. Det varierer med stĂžrrelsen pĂ„ boet og antall barn đ Anonymkode: 12495...89d Jeg har nok ikke fĂ„tt med meg at du har stilt spĂžrsmĂ„l, har du det? 1/3 regelen er viktig i bo der arvelater ikke innehar nok midler til pliktdelsarven, bare sĂ„ det er sagt og forklart. Den frie 1/3 er ufravikelig. Du legger ellers ved interessant informasjon som jeg skal lese Endret 8. april av Rhapsody in blue !
Rhapsody in blue Skrevet 8. april #19 Skrevet 8. april Rhapsody in blue skrev (1 time siden): Jeg har nok ikke fĂ„tt med meg at du har stilt spĂžrsmĂ„l, har du det? 1/3 regelen er viktig i bo der arvelater ikke innehar nok midler til pliktdelsarven, bare sĂ„ det er sagt og forklart. Den frie 1/3 er ufravikelig. Du legger ellers ved interessant informasjon som jeg skal lese Har lest dommen du vedla, men den har jo ingen betydning for denne saken, ettersom den gjaldt uskifte og gaver fĂžr et skifte.Â
Anonym bruker Skrevet 9. april #20 Skrevet 9. april Anonym bruker skrev (9 timer siden): Har han ingen farmor og farfar heller? Han vil jo arve disse om pappaen hans er dÞd. Da vil han arve sin fars del etter besteforeldrene. Anonymkode: 86236...aff Nei, de dÞde da faren hans var liten. De etterlot seg ingen arv. Anonymkode: c30c3...e0d
Anonym bruker Skrevet 9. april #21 Skrevet 9. april Anonym bruker skrev (27 minutter siden): Nei, de dÞde da faren hans var liten. De etterlot seg ingen arv. Anonymkode: c30c3...e0d I og med at han ikke har noen familie i live pÄ biologisk side kan det hende mannen din fÄr lov Ä adoptere han. Vet om to tilfeller faktisk hvor de har fÄtt lov. Ene er en jente som har bodd i fosterhjem siden hun var 9 Är. Da hun ble 18 Är og barnevernet var ute av bildet ble hun adoptert av fosterfamilien. Biologisk mor lever, men i rus, sÄ de har ingen kontakt Andre er et donorbarn. Mor dro til Danmark og ble gravid med donor fordi den biologiske klokken nÊrmet seg siste sjanse. Da datteren gikk i barnehagen mÞtte hun han som ble hennes mann. Han fikk adoptere datteren etter noen Är. SÄ det er ikke helt umulig, selv om det kan vÊre vanskelig, og mÄ godkjennes av en domstol. Blir han adoptert fÄr han like arverettigheter som sitt halvsÞsken. GÄr ikke det mÄ dere skrive testamente. Anonymkode: 86236...aff
Anonym bruker Skrevet 9. april #22 Skrevet 9. april Rhapsody in blue skrev (11 timer siden): Har lest dommen du vedla, men den har jo ingen betydning for denne saken, ettersom den gjaldt uskifte og gaver fĂžr et skifte. Du har helt rett i at den dommen jeg henviste til gjelder uskifte, og at det i utgangspunktet ikke er helt det samme som i denne saken. Men grunnen til at jeg nevnte den, er fordi den sier noe viktig om hvordan arveretten faktisk fungerer â spesielt nĂ„r det gjelder pliktdelsarv og hvordan gaver eller andre disposisjoner kan pĂ„virke fordelingen mellom arvinger. Selv om faktum i den saken var annerledes, handler dommen om at retten skal se pĂ„ realiteten bak det som skjer, ikke bare pĂ„ papirene. AltsĂ„: Hvis noen fĂ„r verdier i gave, eller gjennom andre former, som gjĂžr at andre arvinger mister det de egentlig hadde krav pĂ„ â sĂ„ kan det fĂ„ betydning. Dette gjelder ogsĂ„ etter et skifte, ikke bare i uskiftebo. Poenget mitt var ikke at dommen avgjĂžr denne saken direkte, men at den illustrerer hvordan domstolene tenker nĂ„r det oppstĂ„r spĂžrsmĂ„l om skjevfordeling, forskudd pĂ„ arv eller gaver som kanskje egentlig burde vĂŠrt avkortet. SĂ„ jeg er helt enig med deg i at vi mĂ„ skille mellom ulike typer saker â men samtidig mener jeg at slike dommer gir et nyttig innblikk i hvordan rettssystemet vurderer slike situasjoner mer generelt đ Anonymkode: 12495...89d
Anonym bruker Skrevet 9. april #23 Skrevet 9. april Anonym bruker skrev (PÄ 8.4.2025 den 11.27): Hvordan kan vi gjÞre det for at mitt barn ogsÄ skal arve sin stefar? Anonymkode: c30c3...e0d Da mÄ stefar skrive det i sitt testamente Anonymkode: c2506...813
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere
Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nÄ