Arv i dette tilfellet:

[Anonym bruker]

Jeg er gift, og vi har et felles barn. Jeg hadde et barn fra før. Vi skrev ikke noe om særeie da vi giftet oss. Når jeg dør, da vil vel begge barna arve meg. Når mannen dør, vil begge arve han da? 

Anonymkode: c30c3...e0d

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er gift, og vi har et felles barn. Jeg hadde et barn fra før. Vi skrev ikke noe om særeie da vi giftet oss. Når jeg dør, da vil vel begge barna arve meg. Når mannen dør, vil begge arve han da? 

Anonymkode: c30c3...e0d

Ditt barn fra før vil ikke arve ham nei. Fellesbarnet arver begge. Ditt barn fra før arver sin egen far (om det har en far).

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (3 minutter siden):

Ditt barn fra før vil ikke arve ham nei. Fellesbarnet arver begge. Ditt barn fra før arver sin egen far (om det har en far).

Hvordan kan vi gjøre det for at mitt barn også skal arve sin stefar?

Anonymkode: c30c3...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan kan vi gjøre det for at mitt barn også skal arve sin stefar?

Anonymkode: c30c3...e0d

Skrive testament, eventuelt må han adoptere barnet, men da må den biologiske faren skrive under på at har frasier seg barnet først

Anonymkode: 7fe53...dde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan kan vi gjøre det for at mitt barn også skal arve sin stefar?

Anonymkode: c30c3...e0d

I dette tilfellet vil din arv skilles ut først og deles mellom ektefelle og barna. Alternativt sitter gjenlevende ektefelle i uskiftet bo og når boet deles skal det skjevdeles slik at særkullsbarnet arver deg og det andre barnet arver begge.

Anonymkode: 942fb...a3a

[Anonym bruker]

Dersom stefar har verdier som overstiger pliktarven til eget barn, kan han fritt testamentere til ditt barn. 

Har han ikke så store verdier, må han adoptere for at det skal være mulig. Det er ikke gjort i en håndvending.

Anonymkode: 328a2...b9c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvordan kan vi gjøre det for at mitt barn også skal arve sin stefar?

Anonymkode: c30c3...e0d

Han må testamentere det som evt overstiger pliktdelsarven til ditt barn fra tidligere. 

Han kan ikke testamentere bort pliktdelsarven, den skal etter loven gå til egne etterkommere.

Adopterer han dit barn får begge barna lik arverett, men det er ikke så lett å få adoptere andres barn.

En ting er at fars biologiske far må godkjenne det, men det må også godkjennes av staten. For om barnet blir adopterer mister det alle rettigheter i sin biologiske familie, og det kan jo være både en far, besteforeldre osv der også.

Anonymkode: 86236...aff

[Rhapsody in blue]

Han kan fritt testamentere bort den "frie tredjedel", uavhengig av pliktdelsarv.

[Anonym bruker]

Er barnet over 18 år kan stefar adoptere han uten biologisk far sitt samtykke (tror jeg) men da mister han arven til sin biologiske far 

Anonymkode: eb5eb...0a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Er barnet over 18 år kan stefar adoptere han uten biologisk far sitt samtykke (tror jeg) men da mister han arven til sin biologiske far 

Anonymkode: eb5eb...0a4

Dette må avgjøres i en domstol og det skal svært spesielle grunner for å adoptere en voksen. Ligger det arv som grunnlag bak kan en heller skrive testamente enn gå for adopsjon 

Anonymkode: eb5eb...0a4

[Anonym bruker]

Blir ikke dette urettferdig for fellesnavnet, som kun har en far å arve, mens det andre barnet i tilfellet arver to fedre?

Anonymkode: cd795...8f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hvordan kan vi gjøre det for at mitt barn også skal arve sin stefar?

Anonymkode: c30c3...e0d

Testamente men husk deres felles barn har rett til å få sin pliktdelsarv først (pliktdelsvern i arveloven). Beløpet forandres på for hvert år og ligger vel på 1,8 millioner nå. 

Man kan ikke disponere arven fritt hvis det går ut over pliktdelsarven. 

Anonymkode: 12495...89d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Blir ikke dette urettferdig for fellesnavnet, som kun har en far å arve, mens det andre barnet i tilfellet arver to fedre?

Anonymkode: cd795...8f3

Mitt første barn er nå 24 år. Hans far døde da han var liten. Han arvet ingenting da hans far ikke hadde noe. Noen år etterpå traff jeg mannen jeg nå er gift med, og har et felles barn med. 

Anonymkode: c30c3...e0d

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (5 timer siden):

Han kan fritt testamentere bort den "frie tredjedel", uavhengig av pliktdelsarv.

Hei! 😊

Du har helt rett i at arvelater kan bestemme over den frie tredjedelen i testament – men det gjelder bare så lenge pliktdelsarven til barna (eller barnebarn) er sikret først.

Ifølge arveloven § 50, har livsarvingene krav på to tredjedeler av arven – det kalles pliktdelsarv, og det kan man ikke ta fra dem, verken i testament eller ved å gi bort store verdier i live. Den siste tredjedelen er det man står fritt til å testamentere bort til f.eks. ett barn, en stiftelse, eller en annen man ønsker å tilgodese.

Hvis man gir så mye til én arving at det går på bekostning av pliktdelsarven til de andre, kan det faktisk føre til at det blir gjort om i ettertid. Dette har Høyesterett vært tydelig på, blant annet i dommen HR-2022-2157-A, der retten slo fast at også gaver i live kan være en krenkelse av pliktdelsarven hvis det samlet sett skaper skjevhet.

Så ja – det er en viss frihet, men den er ikke ubegrenset 😊. Man må bare passe på at alle livsarvingene får det minimum de har krav på etter loven, så står man mer fritt med resten.

Ville bare legge til det, i tilfelle noen ikke kjenner til den regelen 👍

Anonymkode: 12495...89d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Mitt første barn er nå 24 år. Hans far døde da han var liten. Han arvet ingenting da hans far ikke hadde noe. Noen år etterpå traff jeg mannen jeg nå er gift med, og har et felles barn med. 

Anonymkode: c30c3...e0d

Har han ingen farmor og farfar heller? Han vil jo arve disse om pappaen hans er død. Da vil han arve sin fars del etter besteforeldrene.

Anonymkode: 86236...aff

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hei! 😊

Du har helt rett i at arvelater kan bestemme over den frie tredjedelen i testament – men det gjelder bare så lenge pliktdelsarven til barna (eller barnebarn) er sikret først.

Ifølge arveloven § 50, har livsarvingene krav på to tredjedeler av arven – det kalles pliktdelsarv, og det kan man ikke ta fra dem, verken i testament eller ved å gi bort store verdier i live. Den siste tredjedelen er det man står fritt til å testamentere bort til f.eks. ett barn, en stiftelse, eller en annen man ønsker å tilgodese.

Hvis man gir så mye til én arving at det går på bekostning av pliktdelsarven til de andre, kan det faktisk føre til at det blir gjort om i ettertid. Dette har Høyesterett vært tydelig på, blant annet i dommen HR-2022-2157-A, der retten slo fast at også gaver i live kan være en krenkelse av pliktdelsarven hvis det samlet sett skaper skjevhet.

Så ja – det er en viss frihet, men den er ikke ubegrenset 😊. Man må bare passe på at alle livsarvingene får det minimum de har krav på etter loven, så står man mer fritt med resten.

Ville bare legge til det, i tilfelle noen ikke kjenner til den regelen 👍

Anonymkode: 12495...89d

Du har mange gode poeng men du misset HOVEDPOENGET. Dersom arvelater kun har kr 900 000,- og har 2 stk barn, kan arvelater testamentere bort 1/3, dvs kr 300 000,-. Det er hele poenget med den frie tredjedel.

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (12 minutter siden):

Du har mange gode poeng men du misset HOVEDPOENGET. Dersom arvelater kun har kr 900 000,- og har 2 stk barn, kan arvelater testamentere bort 1/3, dvs kr 300 000,-. Det er hele poenget med den frie tredjedel.

Hei igjen! 😊

Takk for presisering – og du har rett i regnestykket hvis vi tar utgangspunkt i at hele formuen er 900 000 kr og det er to barn. Da gjelder fortsatt hovedregelen i arveloven § 50: 2/3 skal gå til livsarvingene, og 1/3 kan testamenteres fritt, så det stemmer at 300 000 kr kan disponeres.

Men mitt spørsmål var egentlig mer rettet mot hva som skjer hvis boet er større. Da vil barna ha rett på inntil 15 G hver i pliktdelsarv, og den frie tredjedelen reduseres tilsvarende. Det er der jeg mener pliktdelsarven “kommer først” – og det bekreftes i lovverket og i dommer som HR-2022-2157-A.

Så vi har kanskje snakket litt forbi hverandre – for du har helt rett i eksempelet ditt, men det finnes også grenser oppover, der den frie tredjedelen ikke alltid er en konkret tredjedel. Det varierer med størrelsen på boet og antall barn 😊

Anonymkode: 12495...89d

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hei igjen! 😊

Takk for presisering – og du har rett i regnestykket hvis vi tar utgangspunkt i at hele formuen er 900 000 kr og det er to barn. Da gjelder fortsatt hovedregelen i arveloven § 50: 2/3 skal gå til livsarvingene, og 1/3 kan testamenteres fritt, så det stemmer at 300 000 kr kan disponeres.

Men mitt spørsmål var egentlig mer rettet mot hva som skjer hvis boet er større. Da vil barna ha rett på inntil 15 G hver i pliktdelsarv, og den frie tredjedelen reduseres tilsvarende. Det er der jeg mener pliktdelsarven “kommer først” – og det bekreftes i lovverket og i dommer som HR-2022-2157-A.

Så vi har kanskje snakket litt forbi hverandre – for du har helt rett i eksempelet ditt, men det finnes også grenser oppover, der den frie tredjedelen ikke alltid er en konkret tredjedel. Det varierer med størrelsen på boet og antall barn 😊

Anonymkode: 12495...89d

Jeg har nok ikke fått med meg at du har stilt spørsmål, har du det?

1/3 regelen er viktig i bo der arvelater ikke innehar nok midler til pliktdelsarven, bare så det er sagt og forklart. Den frie 1/3 er ufravikelig.

Du legger ellers ved interessant informasjon som jeg skal lese

Endret 8. april av Rhapsody in blue
!

[Rhapsody in blue]

Rhapsody in blue skrev (1 time siden):

Jeg har nok ikke fått med meg at du har stilt spørsmål, har du det?

1/3 regelen er viktig i bo der arvelater ikke innehar nok midler til pliktdelsarven, bare så det er sagt og forklart. Den frie 1/3 er ufravikelig.

Du legger ellers ved interessant informasjon som jeg skal lese

Har lest dommen du vedla, men den har jo ingen betydning for denne saken, ettersom den gjaldt uskifte og gaver før et skifte. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Har han ingen farmor og farfar heller? Han vil jo arve disse om pappaen hans er død. Da vil han arve sin fars del etter besteforeldrene.

Anonymkode: 86236...aff

Nei, de døde da faren hans var liten. De etterlot seg ingen arv. 

Anonymkode: c30c3...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Nei, de døde da faren hans var liten. De etterlot seg ingen arv. 

Anonymkode: c30c3...e0d

I og med at han ikke har noen familie i live på biologisk side kan det hende mannen din får lov å adoptere han. Vet om to tilfeller faktisk hvor de har fått lov.

Ene er en jente som har bodd i fosterhjem siden hun var 9 år. Da hun ble 18 år og barnevernet var ute av bildet ble hun adoptert av fosterfamilien. Biologisk mor lever, men i rus, så de har ingen kontakt 

Andre er et donorbarn. Mor dro til Danmark og ble gravid med donor fordi den biologiske klokken nærmet seg siste sjanse. Da datteren gikk i barnehagen møtte hun han som ble hennes mann. Han fikk adoptere datteren etter noen år.

Så det er ikke helt umulig, selv om det kan være vanskelig, og må godkjennes av en domstol. Blir han adoptert får han like arverettigheter som sitt halvsøsken.

Går ikke det må dere skrive testamente.

Anonymkode: 86236...aff

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (11 timer siden):

Har lest dommen du vedla, men den har jo ingen betydning for denne saken, ettersom den gjaldt uskifte og gaver før et skifte. 

Du har helt rett i at den dommen jeg henviste til gjelder uskifte, og at det i utgangspunktet ikke er helt det samme som i denne saken. Men grunnen til at jeg nevnte den, er fordi den sier noe viktig om hvordan arveretten faktisk fungerer – spesielt når det gjelder pliktdelsarv og hvordan gaver eller andre disposisjoner kan påvirke fordelingen mellom arvinger.

Selv om faktum i den saken var annerledes, handler dommen om at retten skal se på realiteten bak det som skjer, ikke bare på papirene. Altså: Hvis noen får verdier i gave, eller gjennom andre former, som gjør at andre arvinger mister det de egentlig hadde krav på – så kan det få betydning. Dette gjelder også etter et skifte, ikke bare i uskiftebo.

Poenget mitt var ikke at dommen avgjør denne saken direkte, men at den illustrerer hvordan domstolene tenker når det oppstår spørsmål om skjevfordeling, forskudd på arv eller gaver som kanskje egentlig burde vært avkortet.

Så jeg er helt enig med deg i at vi må skille mellom ulike typer saker – men samtidig mener jeg at slike dommer gir et nyttig innblikk i hvordan rettssystemet vurderer slike situasjoner mer generelt 😊

Anonymkode: 12495...89d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.4.2025 den 11.27):

Hvordan kan vi gjøre det for at mitt barn også skal arve sin stefar?

Anonymkode: c30c3...e0d

Da må stefar skrive det i sitt testamente 

Anonymkode: c2506...813