Samlivsproblemer

[Anonym bruker]

Hvordan få ting til å fungere? Mannen min kan ikke snakke om noe, diskutere noe eller innrømme at andre kan ha rett. Det er enten hans måte eller ingenting. Jeg har tatt det meste av hus, hjem, barn, søvnproblemer, logistikk etc., ikke fordi jeg ikke kan dele og tåle hans måte men fordi han aldri tar tak. Han jobber myyye og er mye bort ei jobb, men fullfører aldri noe hjemme, alt han tar i er på vent. Når vi fungerer, har vi det godt, men i det siste er det bare tungt. Jeg vil få det til å fungere, men jeg orker snart ikke denne tunghetwn i alt lenger, men jeg orker heller ikke tanken på at han skal ha barna 50% av tiden. Selv bare klager han på alt, alt er feil, alt er dumt. Innerst inne lurer jeg på om han er deprimert, eller kanskje bare lei meg, aner ikke. Til andre kan han av og til skru på bryteren og være litt mer positiv, men ser han blir en mer og mer tung type der også. Fy jeg er så lei, jeg vil ha noen solskinnsdager og godt samliv, latter og gode tider. Phuuu, takk, god natt

Anonymkode: 7e6cc...f2a

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

Min erfaring er at slike menn ikke klarer 50/50. De vil gjerne (ofte for å slippe bidrag), men de klarer ikke gjennomføre så det endres fort til at e bare har litt samvær i helger etter en liten stund.

Er ungene litt eldre kan de jo velge mer selv, og de velger sjelden en sur og lite tilstedeværende far.

Det kan være han trenger en wake up call, flytt fra han litt så kanskje han ser hva han faktisk mister...

Det kan også hende han er i en "krise". Menn har noen ganger rare reaksjoner på f.eks 40 års krise. Noen kjøper seg motorsykkel i et desperat ønske om å gjøre noe kult før alderdommen tar dem, andre blir deprimert med en "var dette alt" tanke.

Men når mannen ikke vil snakke er det ikke lett å finne ut av dessverre...

Anonymkode: f2bed...9ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hvordan få ting til å fungere? Mannen min kan ikke snakke om noe, diskutere noe eller innrømme at andre kan ha rett. Det er enten hans måte eller ingenting. Jeg har tatt det meste av hus, hjem, barn, søvnproblemer, logistikk etc., ikke fordi jeg ikke kan dele og tåle hans måte men fordi han aldri tar tak. Han jobber myyye og er mye bort ei jobb, men fullfører aldri noe hjemme, alt han tar i er på vent. Når vi fungerer, har vi det godt, men i det siste er det bare tungt. Jeg vil få det til å fungere, men jeg orker snart ikke denne tunghetwn i alt lenger, men jeg orker heller ikke tanken på at han skal ha barna 50% av tiden. Selv bare klager han på alt, alt er feil, alt er dumt. Innerst inne lurer jeg på om han er deprimert, eller kanskje bare lei meg, aner ikke. Til andre kan han av og til skru på bryteren og være litt mer positiv, men ser han blir en mer og mer tung type der også. Fy jeg er så lei, jeg vil ha noen solskinnsdager og godt samliv, latter og gode tider. Phuuu, takk, god natt

Anonymkode: 7e6cc...f2a

Jeg hadde det som deg og har aldri hatt det bedre enn etter jeg gikk. Slippe å drasse på den dødvekta hjalp så mye. Han har heller ikke barna stort, ikke overraskende da han jo knapt fungerer. Trist for dem da. Men vi merket jo knapt at han forsvant...

Anonymkode: d417a...087

[Mariah82]

Barna er 8, 10 og 13. De merker jo at ting ikke fungerer de også, og har en innstilling til at «glemt ja, nei det var jo fordi far skulle gjøre det». Men de er jo glade når far glimter til, det gjør vi vel alle. Men ja, det var ikke slik jeg så for meg et samliv ( og heller ikke som forventninger om noe ridder og roser 😂). Han bryr seg katten om høytider og greier også, så når en nærmer seg påske (eller andre) og en vet at ingen andre gjør det minste innsats så er det kjedelig.