Barn som lider under fasade

[Anonym bruker]

Noen barn lever i familier som er opptatt av fasade. Foreldrene ønsker at andre skal tro at de er en stor ressurs i lokalsamfunnet, har mye penger, viktige jobber osv. De streber etter å bli likt og beundret. De bosetter seg gjerne over evne for å få venner med det de oppfatter som høy status.

Ofte blir barna brukt i dette. Barna styres inn i aktiviteter fra de er små for å gjøre det bra, slik at foreldrene skal skinne gjennom barna. De regisserer mye angående hva barna skal gjøre på, hvor mye tid barna skal bruke på dette, hvem barna skal være venner med (gjerne utfra hva venners foreldre jobber med). Noen ganger er det ett barn som har et talent som foreldrene kan skinne gjennom. Da får gjerne de andre barna en helt annen oppmerksomhet og kontakt med sine foreldre. De passes gjerne mye av andre, mens foreldrene har full fokus på talentet.

Andre igjen prøver ikke å skinne gjennom barna, men har samme fasadeholdning overfor barna. De tror at barna vil like dem bedre om barna får det som de vil uten å måtte stå i en ubehagelig situasjon med å si "nei" til barnet. Kommer de i en situasjon der de må stoppe barnet (ellers så gjør andre det) så adledes barnet i stedet og går glipp av læringen om at det barnet gjorde ikke var greit. Om barna vil noe, så får de det - helt uavhengig av om det er bra for barnet eller for familien som helhet. Har man ikke penger låner man eller får penger av andre.    

Det er vanskelig å oppdage disse barna. Veldig mange opplever at disse barna kommer fra ressurssterke familier. I de fleste tilfeller er det jo ikke omsorgssvikt i den forstand at barnevernet griper inn, men barna får utfordringer i livene sine.

Hvordan kan man best hjelpe slike barn?

Anonymkode: b0586...c18

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Noen barn lever i familier som er opptatt av fasade. Foreldrene ønsker at andre skal tro at de er en stor ressurs i lokalsamfunnet, har mye penger, viktige jobber osv. De streber etter å bli likt og beundret. De bosetter seg gjerne over evne for å få venner med det de oppfatter som høy status.

Ofte blir barna brukt i dette. Barna styres inn i aktiviteter fra de er små for å gjøre det bra, slik at foreldrene skal skinne gjennom barna. De regisserer mye angående hva barna skal gjøre på, hvor mye tid barna skal bruke på dette, hvem barna skal være venner med (gjerne utfra hva venners foreldre jobber med). Noen ganger er det ett barn som har et talent som foreldrene kan skinne gjennom. Da får gjerne de andre barna en helt annen oppmerksomhet og kontakt med sine foreldre. De passes gjerne mye av andre, mens foreldrene har full fokus på talentet.

Andre igjen prøver ikke å skinne gjennom barna, men har samme fasadeholdning overfor barna. De tror at barna vil like dem bedre om barna får det som de vil uten å måtte stå i en ubehagelig situasjon med å si "nei" til barnet. Kommer de i en situasjon der de må stoppe barnet (ellers så gjør andre det) så adledes barnet i stedet og går glipp av læringen om at det barnet gjorde ikke var greit. Om barna vil noe, så får de det - helt uavhengig av om det er bra for barnet eller for familien som helhet. Har man ikke penger låner man eller får penger av andre.    

Det er vanskelig å oppdage disse barna. Veldig mange opplever at disse barna kommer fra ressurssterke familier. I de fleste tilfeller er det jo ikke omsorgssvikt i den forstand at barnevernet griper inn, men barna får utfordringer i livene sine.

Hvordan kan man best hjelpe slike barn?

Anonymkode: b0586...c18

Hjelp deg selv du, legg bort misunnelsen 😘

Anonymkode: f4b16...0d6

[Anonym bruker]

Dette var jo bare et innlegg med kritikk og fordømmelse, fordekt med et falskt hjelpebehov.

Anonymkode: 71735...82f

[Anonym bruker]

Oi, det var generaliserende… og ekstremt lite innsiktsfullt, for fasade oppstår ikke pga penger eller annen type gode ressurser. 
 

Jeg er et offer for fasade. Jeg kommer ikke fra ressurssterk familie. Men min mor kommer fra et lite sted hvor janteloven står sterkt,  og den tok hun med seg videre i livet selv om hun flyttet fra hjemstedet da hun var 20 år.

Hun var så livredd for at hun som mor og vi som familie skulle bli oppfattet som noen som ikke var bra nok. Så ja, vi fikk mat på bordet, klær og hun møtte opp på foreldremøter. Mens vi ble proppet full av alt vi ikke kunne si eller vise ute.  Hun løftet aldri opp det vi var gode på og skapte en fellesskapsfølelse basert på det. Hun trakk frem alt vi var dårlige på og trakk oss ned, både som individer og familie.

Vi var ikke en unormal familie, såpass har jeg skjønt som voksen. Men jeg blir aldri kvitt følelsen av å ikke være godt nok.

Og så ser jeg venner, som har familier lik den du beskriver. Foreldre som stiller opp for andre, foreldre som var stolte over eget yrket og som overførte dette til barna sine. Familier som var flinke til å løfte opp enkeltindivider i søskenflokken hvor alle ble stolte av hverandre. De er fortsatt stolte både av seg selv og det de kommer fra.

Ikke fordi de var bedre enn alle andre, men fordi de vokste opp i en familie som er stolte av seg selv.

Anonymkode: 945fe...6b7

[Anonym bruker]

Jeg tenker at ditt fokus bør være å lære barna dine respekt for andre, og unne andre positive ting, både materielt og mentalt, og prøve å endre ditt eget fokus fra å følge altfor mye med på hva andre gjør. 
 

 

Anonymkode: 841c5...afd

[Anonym bruker]

Det finnes nok de som jobber hardt for å opprettholde en fasade, der det skal se fint ut på alle fronter. Alle ønsker det beste for eget liv og barnas liv. Når barna blomstrer og mestrer en idrett blir selvfølgelig foreldrene stolte og vil støtte barnet i idretten. Noe annet har vel vært rart? Man har mange typer folk som vil framstå perfekte. Du har de som bruker sosiale media aktivt for å vise seg frem, der når de flest mulig og kan skape fasade. 
Har selv en barndomsvenninne som har giftet seg med en rik mann. Hun har alltid bygd fasade, og det skal være stort og flott. Det er skiferie til alpene, vinterbading med vin i badstu og design opp i mente. 
nye hus, båter og hytter. En ting å ha dette, en annen ting når en bruker sosiale media til å vise seg frem på alle fronter. 
Jeg kjente henne som en vill ungdom der både spiseforstyrrelser, partydop der hun gjorde alt for å være kul. Hun er veldig pen og vellykket. Klart det kan vekke en viss misunnelse hos andre som sliter seg ut i vanlige jobber og ikke har overskudd og økonomi til å leve et liv i sus og dus. 
Alle har vi behov og et mål om å lykkes i livet og med barna våre. 
Det går an å trene, drikke vin, ha mange venner, restaurantbesøk med dyre middager, designmøbler og klær, skiturer og toppturer uten å dokumentere på sosiale media. Jeg lever et godt liv og har ikke behov for å vise meg frem til verden, det er slitsomt å holde på med den mobilen hele tiden. Vi har alltid vekt barna med kake og gave og flagg på senga på bursdagene. Uten tlf opp i ansiktet på barnet der dette skal ligge på sos media 

Anonymkode: 3740c...2fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette var jo bare et innlegg med kritikk og fordømmelse, fordekt med et falskt hjelpebehov.

Anonymkode: 71735...82f

Enig.

 

Anonymkode: 2f18d...b2d

[Anonym bruker]

Tja, sånn generelt er det vel ikke så mye man kan gjøre, men dersom det er snakk om et konkret barn du er bekymret for, tror jeg jeg ville forsøkt å vise barnet at det går an å være mindre perfekt uten at det gjør noe. Invitert det inn selv om huset ikke var helt ryddig og nyvasket, blitt med på stranda og gått i bikini selv om ikke sommerkroppen var på plass. Slike ting. 

Anonymkode: bd400...c2b

[Anonym bruker]

Så må en huske at alle familier viser en annen side utad i sosial setting enn de gjør innen husets fire vegger. Jeg kan være sliten og nedfor hjemme, men på jobb så sminker jeg meg setter på et smil og har fokus på det jeg skal. Det er ikke fasade, men slik vi mennesker fungerer 

Anonymkode: 3740c...2fa

[Anonym bruker]

Å.nei, er det RR sine pseudo-observasjoner igjen?😄

Anonymkode: 826b5...f42

[Anonym bruker]

Ko ko

Anonymkode: 4cb5e...657