Gå til innhold

Min mor som slo meg som liten syntes saken med Gjert Ingebrigtsen er så grusom 😳


Anbefalte innlegg

Jeg forstår ikke.

 

Lang historie kort. Min mor slo med ofte med kost, cricket kølle ol som liten. Husker jeg fikk nok i 4/5 klasse. Gråt til læreren min som ringte hjem. Mor var lei seg, forklarte at hun var frustrert og sint forbi jeg ikke hørte på henne. Hørte jeg ikke sa hun «jeg går å drukner meg selv i elven» som var 2-3min unna. Begynte å ta igjen når jeg ble større, tok fra henne koster ol . Da mente hun at jeg var gal som tok i fra henne gjenstander. Tidvis kastet hun meg ut av huset. Da slang hun alle tingene mine ut på gårdsplassen. Med alt mener jeg alt uten om seng og skrivebord. Da ba hun meg flytte, eller beordret er riktig ord. Siste gang var nok i 12-13 års alderen. Ellers var det mye stygge ting som kom ut av munnen hennes. Jeg ble nok psykisk mishandlet også. Ikke grovt. Ble heller ikke mishandlet grovt fysisk. Hun slo aldri hardt, men det var ikke greit å hun klikket endel så jeg var redd. Gråt mye, å ja jeg ble jo slått.

 

Så snakker jeg med mamma her i telefonen . Hun er rystet av Gjert Ingebrigtsen saken. Så fæl han har vært mot ungene sine å slått datteren med ett håndkle. Jeg bare «hva sa du? Syntes du han er fæl? Du slo jo meg du også». Hun responderte ikke på det egentlig. Har alltid avfeiet hvor fæl hun kunne være mot meg.  Erkjenner det ikke. Er ikke det merkelig? Har ett ok forhold med henne i dag. 

Anonymkode: c43e4...481

Fortsetter under...

Et av min farmors yndlingsuttrykk:

Hvorfor ser du flisen i din brors øye når du ikke ser bjelken i ditt eget.

Tror det er fra bibelen faktisk.

Anonymkode: c22a6...952

Hun har nok ikke lyst til å huske det. Mye hyggeligere å tenke at hun har vært en mild og varm mor.

Det er akkurat som min svigermor som er så "rystet" over at datteren hennes og mannen drar på hytta i påska uten barnebarn at hun snakker om det i telefonen hver dag. Tenk å ikke ville tilbringe påske med barnebarna rundt seg, liksom! Nå skal det sies at de henter barnebarna i barnehage og skole minst en gang pr. uke og ofte har de i helgene og er virkelig besteforeldre som elsker å være med barnebarna. Svigermor passet våre unger 2 ganger gjennom hele oppveksten og første gangen det ene barnet mitt overnattet hos henne var hen 17. I hennes fantasifortelling om barnebarnas oppvekst var hun nemlig veldig mye sammen med dem, de sov hos henne hele tida og de er veldig nære. Det passer så mye bedre i hennes bilde av seg selv og hun har nok en formening om at om hun sier at det var sånn så blir det sant. Jeg tipper jo at det er en slags personlighetsforstyrrelse av noe slag. 

Anonymkode: 2c3c5...357

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hun har nok ikke lyst til å huske det. Mye hyggeligere å tenke at hun har vært en mild og varm mor.

Det er akkurat som min svigermor som er så "rystet" over at datteren hennes og mannen drar på hytta i påska uten barnebarn at hun snakker om det i telefonen hver dag. Tenk å ikke ville tilbringe påske med barnebarna rundt seg, liksom! Nå skal det sies at de henter barnebarna i barnehage og skole minst en gang pr. uke og ofte har de i helgene og er virkelig besteforeldre som elsker å være med barnebarna. Svigermor passet våre unger 2 ganger gjennom hele oppveksten og første gangen det ene barnet mitt overnattet hos henne var hen 17. I hennes fantasifortelling om barnebarnas oppvekst var hun nemlig veldig mye sammen med dem, de sov hos henne hele tida og de er veldig nære. Det passer så mye bedre i hennes bilde av seg selv og hun har nok en formening om at om hun sier at det var sånn så blir det sant. Jeg tipper jo at det er en slags personlighetsforstyrrelse av noe slag. 

Anonymkode: 2c3c5...357

Klassisk. Mange liker å tro at de er sværere enn de har vært. Passer jo bedre inn i bildet 

Anonymkode: cd2fc...4a5

Annonse

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Hun har nok ikke lyst til å huske det. Mye hyggeligere å tenke at hun har vært en mild og varm mor.

Det er akkurat som min svigermor som er så "rystet" over at datteren hennes og mannen drar på hytta i påska uten barnebarn at hun snakker om det i telefonen hver dag. Tenk å ikke ville tilbringe påske med barnebarna rundt seg, liksom! Nå skal det sies at de henter barnebarna i barnehage og skole minst en gang pr. uke og ofte har de i helgene og er virkelig besteforeldre som elsker å være med barnebarna. Svigermor passet våre unger 2 ganger gjennom hele oppveksten og første gangen det ene barnet mitt overnattet hos henne var hen 17. I hennes fantasifortelling om barnebarnas oppvekst var hun nemlig veldig mye sammen med dem, de sov hos henne hele tida og de er veldig nære. Det passer så mye bedre i hennes bilde av seg selv og hun har nok en formening om at om hun sier at det var sånn så blir det sant. Jeg tipper jo at det er en slags personlighetsforstyrrelse av noe slag. 

Anonymkode: 2c3c5...357

Sånn er svigermor her også. Hun har 6 barnebarn, 2 av de barna til hennes yngste sønn har hun hatt ekstremt mye. Hentet de i bhg annen hver uke igjennom hele bhg årene. Våre 2 barn har hun så og si aldri hatt. Hentet de 1 fra bhg på bursdagen til sønnen vår. Når hun forteller så lå de over hele tiden og hun hentet de like ofte som de andre barnebarna. Vår barn har aldri ligget over hos de. De siste 2 barnebarna gikk i samme bhg som de som ble hentet ofte,de måtte se at søskenbarnene ble hentet tidlig av bestemor igjennom hele bhg. De barna har heler ikke noe særlig forhold til bestemor. Men det overser hun glatt.

Anonymkode: 42847...4d2

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg forstår ikke.

 

Lang historie kort. Min mor slo med ofte med kost, cricket kølle ol som liten. Husker jeg fikk nok i 4/5 klasse. Gråt til læreren min som ringte hjem. Mor var lei seg, forklarte at hun var frustrert og sint forbi jeg ikke hørte på henne. Hørte jeg ikke sa hun «jeg går å drukner meg selv i elven» som var 2-3min unna. Begynte å ta igjen når jeg ble større, tok fra henne koster ol . Da mente hun at jeg var gal som tok i fra henne gjenstander. Tidvis kastet hun meg ut av huset. Da slang hun alle tingene mine ut på gårdsplassen. Med alt mener jeg alt uten om seng og skrivebord. Da ba hun meg flytte, eller beordret er riktig ord. Siste gang var nok i 12-13 års alderen. Ellers var det mye stygge ting som kom ut av munnen hennes. Jeg ble nok psykisk mishandlet også. Ikke grovt. Ble heller ikke mishandlet grovt fysisk. Hun slo aldri hardt, men det var ikke greit å hun klikket endel så jeg var redd. Gråt mye, å ja jeg ble jo slått.

 

Så snakker jeg med mamma her i telefonen . Hun er rystet av Gjert Ingebrigtsen saken. Så fæl han har vært mot ungene sine å slått datteren med ett håndkle. Jeg bare «hva sa du? Syntes du han er fæl? Du slo jo meg du også». Hun responderte ikke på det egentlig. Har alltid avfeiet hvor fæl hun kunne være mot meg.  Erkjenner det ikke. Er ikke det merkelig? Har ett ok forhold med henne i dag. 

Anonymkode: c43e4...481

Du ble grovt psykisk mishandlet jo, ingenting med det du beskriver er mildt. 
 

Jeg ble også psykisk mishandlet av min mor. Jeg ble også fortalt at jeg var slem og gjorde og sa ting for å «ta henne» om jeg våget å si henne i mot, eller om jeg sa noe helt urelatert som hun kunne spinne til å handle om ett eller annet vondt jeg ønsket at skulle skje henne.

I dag har hun en merkelig innsiktsfull og nøyaktig beskrivelse av meg som barn og ungdom. Nå er jeg plutselig empatisk, mens da fortalte hun meg at jeg var et monster som var skyld i alt hun ikke fikk til… og ja, hun blir rystet når hun hører om mishandling som ligner det hun utsatte meg for.

Jeg tror hun var så psykisk syk at omsorgbyrden ble for stor. I stedet for å innrømme at hun ikke maktet å være forelder, ble hennes virkelighet der og da at jeg var problemet. Jeg tror kanskje ikke hun husker hvordan der var nå.

Anonymkode: 6efdc...d1a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...