Ulik livskvalitet i hjemmet

[Anonym bruker]

Jeg stod i får opp kl 6.20. Setter på kaffe for mannen min og meg. Smører niste til vårt barnehagebarn og tømmer oppvaskmaskin og setter inn alt som er skittent. Jeg må på jobb til kl 8, mannen har hjemmekontor og en fri og uavhengig stilling, som innebærer total fleksibilitet. Mannen har vært oppe en gang i løpet av natten pga. barnet og er trett. De kommer på kjøkkenet og mannen setter seg ned med kaffekoppen kl 7.  Jeg sier jeg må på badet for å gjøre meg klar.
Mannen mener det er urettferdig at alltid han må ta morgenstellet kun fordi han jobber hjemmefra og det blir en krangel ut av det. I dag måtte jeg derfor begynne med fullt morgenstell og får deretter 15 minutter på badet selv, ingen tid til dobesøk eller dusj før jobb og møter. Ja, jeg beregnet for dårlig tid… Får høre at jeg må stå opp før slik at oppgavene kan fordeles mer rettferdig på morgenen, altså vil han at jeg er så godt som ferdig til barnet står opp så jeg ikke overlater alt til han som har hjemmekontor, men kan gi han mulighet til å gå på do selv osv, Han tar også barnet til barnehagen som er rett ved, men i motsatt retning av min jobb. Han er lei av å møte ustelt i barnehagen.

Min mann kommer i det minste hjem til rent kjøkken og kan starte dagen ca kl 8. Min mann har ingen definert arbeidstid og jobber til han når mål. Dette resulterer ofte i korte arbeidsdager. Jeg påtar meg å hente barnet etter en full dag med hardkjør på jobb uten noe fleksibilitet for å være en tilstedeværelse mor som henter. Jeg henter en overtrett tass som hyler og skriker og, sykler deretter hjem. Min mann sier « men jeg kunne jo tatt det». Jo mer han tar, jo mer bitter blir han, og jo mer fortvilet blir jeg som ikke får vært tilstede for mitt barn så mye jeg ønsker. Etter hjemkomst leker vi i  hagen i 30 minutter mens mannen for lengst er ferdig på jobb. Kl 17 går vi inn. Min mann har hatt fri fra kl 14 og gjort mye hagearbeid og handlet mat til helgen, støvsugd. Jeg er takknemlig og litt misunnelig. Han har også hatt tid til å sove, ta seg pauser og nyte hjemmet, klesvask må jeg få satt på, så er litt hangry på det tidspunktet. Ikke hatt tid til å tenke på egene behov og ikke hatt mer enn en kort lunsjpause med andre folk hele dagen.  Mannen går for å lage middag mens jeg disker opp det ene etter det andre for at barnet skal være fornøyd. Vi ser på tv og tar det med ro sammen en liten stund, men vi har generert rot som må ryddes og det er fruktsøl og juice som har veltet, så litt er det å gjøre for meg, men relativt avslappende det lille vinduet før middag. Kl 18 kommer mannen med middag. Barnet vil ikke ha. Jeg får beskjed om å rydde etter middagen siden jeg ikke lagde den med masse oppvask, og det selvsagt greit. Han leker med barnet i 30 min mens jeg rydder etter middag. Jeg smører en skive som et siste forsøk på å få i barnet mat før natten.Mannen steller barnet og sier han kan ta natten mot at jeg tar legging. Han mener fortsatt at jeg sulle ha stelt barnet før legging fordi han mener har har gjort dette mer enn meg og er lei. Det er rett på legging.

kl 20.30 er jeg ferdig med legging. 1,5 time har vi holdt på, og slik er det hver dag med hyl, skrik, tull og fjas.

Jeg kan endelig nyte en liten time for meg selv, men klesvask må henges opp først og leker ryddes vekk. Jeg stuper i seng kl 22. Jeg er glad for alt han gjør på dagen, for hadde vært verre om begge hadde min jobb. Venner spør hvorfor jeg aldri er ute på noe.

Er dette rettferdig?

Min mann mener at han gjør aller mest og er i mye dårlig humør på grunn av skjevfordeling, men han har jo veldig korte dager og kan handle,stelle hagen, vaske bilen…hvordan skal jeg kunne konkurrere med det? Det skaper mye gnisning. Alt dette er jo arbeid jeg med glede hadde gjort selv dersom jeg hadde samme frihet. Jeg drømmer om å være hjemme. Det ville vært drømmen å ha så mye tid for meg selv og til å være mer med barnet, ta hånd om huset og få litt tid til hus og hage, som er mine interesser. Jeg går med dårlig samvittighet for å ha en normal jobb med normale krav. Jeg føler jeg må jage på for å kunne være der for barnet på lik linje som pappa, men føler det er en kamp jeg aldri kan vinne. Selv om alt med barnet er enklere for han å fikse pga. jobbsituasjonen, sliter jeg meg nesten ut for å kunne være mamma og « likestilt» Jeg føler meg som rene taperen i forholdet, både økonomisk, i form av livskvalitet, og som foreldre. Dette er sikkert luksusproblemer, men likevel noe vi ikke klarer å løse som skaper mye uenighet.
Skal jeg jobbe mindre, taper jeg  økonomisk og skillet mellom inntektene våre blir enda høyere.  Vi er ikke gift. I mitt yrke er det ikke mulig å få samme fleksibilitet og lønn.  Jeg føler meg mindreverdig i forholdet og sikkert misunnelig. Når jeg får klager, kjennes det fryktelig urettferdig.

Føler hele hjemmet er hans territorium der han bestemmer hvor skapet skal stå.

Hva kan vi gjøre for å få det bedre? Ingen ligger på latsiden.

Det er som om han har overtak på hus, hjem, familie og økonomi. 

Har i dag lagd grøt til barnet og meg, noe jeg ikke liker, men spiser fordi det er lettvint og sunt. Må spørre hvor grøten står og bryr han. Jeg er som gjest i eget hus fordi ting flyttes og jeg har null kontroll. Mannen spiste noe eget. Han har ryddet og vasket og er nå helt fed up allerede fordi han har tatt morgenstell mens jeg satt med barnet med frokost og ryddet etter juice som ble sølt. Jeg er sliten etter full uke på jobb med kjør og leder som er tett på. 
 

Råd? 

Anonymkode: e16b4...398

[Pobie]

Høres ut som dere gjør mye begge to, og mannen har mye fri, men han tar en del husarbeid og slikt etter han er ferdig med jobb, så det er jo ikke sånn at han bare fjaser hjemme mens du jobber. Jeg syns imidlertid han kunne tatt seg av henting i barnehage halvparten av dagene.

Jeg ville ikke begynt dagen med husarbeid, det kan jo mannen ta på morgenen? Hvis han har masse tid og all fleksibilitet i verden mener jeg. Evt ta det kvelden før. Jeg skjønner jo godt at mannen ikke vil begynne rett på morgenstellet det øyeblikket han står opp. Du kan ta deg en kaffekopp og gå på badet før du tar morgenstellet? Så får dere begge litt ro på morgenen før dere begynner på jobb. 

At du lager masse forskjellig mat til kresent barn er jo ikke hans feil, og han lager middag mens du tilbringer den tiden med barnet deres. Men dette også kan dere jo bytte på hvis du heller vil lage middag. Høres ut som du tilbringer mer tid med barnet enn han gjør, så jeg forstår ikke helt at du mener mannen har mye mer tid med barnet?

Høres egentlig ut som dere har en grei balanse, utenom at mannen kunne tatt seg av henting og dere kan bytte litt mer på ting.

[Anonym bruker]

Du står opp 620 og rekker da bare lage kaffe,  matpakke og ta oppvaskmaskin på 40 minutter? Du burde jo ha tid til å dusje også inni der?

Det høres ut som dere må snakke sammen. Du kan ikke klandre ham for å ha mer fleksibel jobb enn deg og for å tjene mer. Høres ut som han gjør mye, og da skal ikke han ta enda mer for at du også skal få mer fritid på bekostning av hans. Men dere må bytte på med de tøffe og de morsomme oppgavene og sørge for at feks du kan hjør de tingene du liker best og omvendt.

Har selv hatt fleksibel godt betalt hjemmejobb og mann som jobbet lange timer borte. Han var som deg, sur og grinete og mente han skulle bare ha kosetid når han var hjemme fordi han hadde jobbet mye og var sliten. Og jeg som var hjemme burde tatt alt der. At jeg også jobbet glemte han visst, og at jeg hadde jobbet hardt nettopp for å få litt frihet i jobben også. Jeg ville ikke ofre det jeg hadde jobbet for for at han som ikke hadde forsøkt en gang å få litt fleksibilitet skulle få det?

Han rikket seg ikke hos oss, så bare seg selv så vi ble skilt. Gudskjelov, det lettet livet mye faktisk å slippe den surheten der hver jævla dag.

 

Anonymkode: ee96a...cf0

[Anonym bruker]

Jeg synes dere har en merkelig inntilling til dette, det er jo ikke en konkurranse, eller en krig...

Ja, det er mye jobb i småbarnsfasen av livet, men det er det for alle, uansett hva slags jobb man har.

Jeg synes også det høres ut som arbeidsbelastningen i hjemmet er ganske likt fordelt, mannen din er absolutt tilstede og gjør sitt, men du må jo også gjøre ditt.

At du er sliten skjønner jeg, at du går med dårlig samvittighet fordi du føler livet blir mye pes og liten tid til avslapsning og kos med barnet skjønner jeg også. Men det er nå sånn vi har innrettet oss i Norge, med to utearbeidende foreldre og barn i barnehagen. Vil man velge annerledes og være hjemmeværende må man betraktelig ned i levestandard og det er det få som er villig til.

Men det er ingenting i veien for å gjøre det man kan for å lette hverdagen, lage rutiner og kjøpe seg hjelp som gjør at ting føles mer overkommelig.

Jeg valgte en periode å jobbe 70%. 6-timers dager og en fridag i uka, men vi fikk 4 barn på 8 år 🙈

Jeg skjønner godt at du ikke vil ned i stilling, for man taper både økonomisk her og nå, men også pensjonspoeng o.l. Men om du regner på det. Hva hadde du tapt i lønn om du gikk ned til f.eks 80%, kan dere bruke noen av de pengene på å kjøpe dere fra fra noe av stresset?

Når jeg jobbet fullt hadde vi vaskehjelp. Det er billigere med vaskehjelp enn å gå ned i stilling...

Du sier mannen din handler, men dere kan jo bruke f.eks Oda og frigjøre den tiden til andre ting.

Gode rutiner på husarbeidet er viktig, så ting går litt av seg selv og man slipper krangle om det. Her i huset er det den som lager middagen som rydder kjøkkenet. Det gjør at man rydder mye mer underveis så kjøkkenet ikke ser helt bomba ut når man setter seg å spise. Uansett hvem av oss som lager middag er det veldig lite rydding som må til på kjøkkenet etterpå, det er bare å sette inn i oppvaskmaskinen og tørke over. Her lufter den som ikke gjør det bikkja etter middag.

Så mitt råd er å slutte kjempe så veldig. Dette er hverdagen, flyt litt med. Gjør ting etterhvert og senk skuldrene litt. Ikke vær misunnelig og tro alle andre har det så mye lettere, lev ditt liv så godt du kan og aksepter at dette er sånn livet er.

Anonymkode: 15342...5ee

[Anonym bruker]

En ting som kanskje kan hjelpe litt er å flytte middagen litt frem slik at dere spiser nesten med en gang du og barnet kommer hjem. Det er jo ikke rart barnet ikke vil ha middag når det nettopp har fått juice, frukt og kanskje andre ting. På den måten kunne du slippe både jobben med å gi barnet og deg selv mat før middag og barnet ville få servert middag når det faktisk var sultent. Om dere da ville trenge kveldsmat i tillegg ville det i hvertfal bli morn timer mellom slik at barnet ikke gikk direkte fra frukt til middag til kveldsmat.

Desuten tror jeg dere bør jobbe med leggerutinene. For de aller fleste barn er det mulig å gjøre noe med den slik at det kan bli en hyggelig halvtime i stedenfor 1 1/2time med kamp.

Det virker som om du er veldig lei, men også som at du er ganske lite effektiv i det du gjør. 15 minutter på badet burde da være tid nok til både dusj, toalettbesøk, tannpuss og å gre håret. Å smøre to matpakker er gjort på 3 minutter, maks. Kanskje du kan se litt på rutinene dine og frigjøre egentlig på å være litt mer effektiv? 

Kan dere sette dere ned og lage en ukeplan for hvem som skal gjøre hva. Når det kommer på papiret blir det ofte tydeligere om arbeidet er rettferdig fordelt.

Anonymkode: dfad9...e11

[Anonym bruker]

Dere må jo være helt ubegripelig elendige på både logistikk og kommunikasjon. 

To voksne, én unge, en med fleksibelt hjemmekontor og den andre med vanlig arbeidsdag og tydeligvis ikke for ille reisevei, barnehage rett i nærheten...

Altså, ta dere sammen. Det er ingen grunn til at noen av dere skal være spesielt slitne ut fra hva som faktisk må gjøres. Klarer dere ikke kommunisere som voksne, er familievernkontoret neste. Dere kommer ikke til å bli bedre på det av at noen her gir noen praktiske tips om daglig organisering.

Anonymkode: 43c5f...9c5

[Anonym bruker]

Til å være 2 voksne med kun 1 barn er dere veldig dårlig på logistikk og å være litt effektive. Dere bidrar like mye, kanskje han litt mer enn deg. Men dere fremstår,  slik du fremstiller det, som trege, lite logiske og dere ‘diller’ mye med barnet. 

Anonymkode: 3971f...f38

[Anonym bruker]

Høres ut som dere har kommet inn i et uheldig mønster der dere har stort fokus på hvem gjør hva, mest/ minst. Å unne hverandre pauser er viktig. 
Dere har ett barn. 
 

Anonymkode: 6b31a...dc7

[Anonym bruker]

Enig med de andre om at dere må få orden i kaoset. Det er ingen grunn til at noen av dere skal slite dere ut i situasjonen dere er i. 
 

Hva med å sette dere ned og lage en røffli liste om hva som skal gjøres når og hvem som har ansvar. 
 

Middag kl 18 med et så lite barn er jo veldig unødvendig. Har dere ikke lyst å bruke ettermiddagen til mer enn husarbeid og mat?

Anonymkode: 13477...088

[Anonym bruker]

Hva hvis du står opp kl.6, dusjer og ordner deg før du starter med resten. Eventuelt at du tar stellet til barnet og mannen matpakken. 

Her jobber vi begge utenfor huset. Begynner vi 7 begge 2, så står vi opp kl.6, en går på badet og en starter på kjøkkenet. 2 matpakker til 2 skolebarn. ( slipper unna Morgenstell på de). Vi er begge ute av huset 6.30. Alt annet av husarbeid gjøres etter jobb

Den som er først hjemme(som regel mannen her) begynner med middag og setter på en klesvask.

Da barna var bhgbarn så var det den som var først ferdig på jobb, som hentet barna. 

Anonymkode: f5853...a56

[Anonym bruker]

Ja, dere fordeler ganske likt på oppgavene. 
 

Kjøpt en ukeplan. Da kan dere skrive inn hvem som skal hente, levere, handle, lage middag osv før uka starter. Tilpass oppgavene etter hva som er praktisk. Kanskje bedre at han henter og du handler mtp fleksibel arbeidstid. Men det setter dere opp i fredstid en søndag formiddag når ingen er stresset. Burde ikke være noe problem, dere har langt mer fleksibilitet enn mange. 
 

For å sette det litt i perspektiv, et vennepar som flyttet hit med tre barn, der gikk de to minste i forskjellig barnehage pga plass, eldste på skole. De lå ikke på veien til noe, men ene plassen var skikkelig omvei. Med to i yrker som har rigid arbeidstid. Dere har nå i hvert fall et time budsjett som går rundt. 

Anonymkode: 7ed82...00c