Hvordan bygge meg selv opp igjen

[Anonym bruker]

Jeg har de siste årene både mistet helsa, blitt ufør og blitt skilt. Har fortsatt ikke blitt vant til mitt nye liv uten jobb, kollegaer og mening, og uten mann og halve tiden uten barn. 

Livet er egentlig mest kjipt. Elsker når barna er her, hater når de er hos faren. 

Jeg var syk i mange år før jeg ble ufør og på denne tiden isolerte jeg meg fra folk og ble ekstremt introvert og litt folkesky. Har egentlig ingen venner, men holder kontakt med noen få mest via meldinger, og snakker litt med noen andre mødre til barnas venner.

Forholdet mitt var grusomt på slutten med mye stygt fra mannen, jeg fikk kjeft for alt, jeg var skyld i alt og generelt var jeg håpløs, unormal og syk i hodet, i følge ham. 

Foreldrene mine døde for noen år siden, har ingen søsken. Så jeg har liksom ingen støtte heller, ingen som kan hjelpe meg å bygge meg opp. Barna elsker meg jo, det vet jeg, men de er barn og oppfører seg ofte litt utakknemlig og man føler jo ofte man feiler der også. Og i min indre dialog er det ikke akkurat ros til meg selv heller.

Hva skal jeg gjøre for å bygge meg selv opp igjen, føle at jeg er verdt noe, føle at jeg greier, at jeg kan. Og føle at det er verdt å leve, ikke bare eksistere. Det ender med at jeg spiser masse snop og junk, det gir meg en liten glede og liten trøst, men det er jo ikke bra for meg, trenger andre ting som gir meg boost. 

Forslag? I første omgang gjerne ting som ikke involverer andre folk, jeg må først finne meg selv før jeg kan begynne å finne andre tror jeg. Er der at jeg nesten fantaserer om å havne på sykehus sånn at noen i noen timer tar seg av meg, bryr seg om meg, steller mer, og ikke omvendt, at jeg må gi gele tiden. 

Anonymkode: 49fa2...d2b

[MissSaigon]

Huff, livet er jammen tøft noen ganger! 

Kan du prøve å se på de positive sidene av det som har skjedd? Du har fått innvilget uførepensjon som gjør at du slipper stresset ved å prøve å holde deg på jobb når kroppen ikke spiller på lag, du har kommet deg ut av et dårlig forhold og fremtiden ligger åpen til at du kan klare å skape deg et bedre liv. 

Når det gjelder hva du kan gjøre for å bygge deg opp så kommer jo det an på hva du liker og hva du klarer. Kan det være en ide å anskaffe seg en hund? Da har du lag når barna er borte, du har noen du må stå opp for alle dager og du må ut på tur uansett form og vær. 

Og så må du være snill med deg selv ❤️ stell deg, kjøp deg noe nytt til våren/sommeren og ha som mål å smile og veksle noen ord med folk i kassa på Kiwi eller postmannen. 

Ønsker deg alt godt og håper at våren kommer med ny giv til deg. 

[Himmel og hav]

Du har jammen vært gjennom mye på kort tid. Ikke rart at du har fått en knekk, men fantastisk at du har guts til å jobbe deg opp igjen. Det er så bra!

Mine forslag:

-Ut av huset for frisk luft og litt bevegelse hver dag. Om det betyr en sykkeltur, gå en runde rundt huset eller sitte i solveggen i 10 minutter spiller mindre rolle. Litt ut hver dag. Om du møter folk, smil og hils. Du trenger ikke å prate mer med dem, men et smil tilbake kan gjøre stor forskjell. 

- Dyrk noe. Enten du har hage, balkong eller bare en vinduskarm. Kjøp jord, noen frø og så noe. Det er en hobby du kan drive med helt alene eller snakke med andre om og det er så gøy når du får ting til å spire og gro! Veldig lett og greit samtaleemne når du treffer andre også. "Hva driver du med om dagen?" "Jeg dyrker urter". Finn et hageforum på nettet og bli med der. Der kan du interagere så mye eller lite du vil. 

Jeg vil også snike inn at når du kommer dit at du vil treffe andre, og om du kan holde en passelig ren tone: finn deg et kor. Et kor er en fantastisk arena. Det spiller ingen rolle om du er fattig eller rik, ufør eller statsadvokat, det eneste som spiller noen rolle er at du kan synge og er et alminnelig, trivelig menneske. Sang og gjerne sammen med andre gir glede, mestring, energi, samhold og et ganske styrt samvær med andre mennesker. 

[*Nøtta*]

I de fleste kommuner har de et tilbud om samtaler med psykiatrisk sykepleier. Dette er et lavterskeltilbud og du må bare prate med legen din om hvordan du føler det. Spesielt det der med at du ikke helt finner meningen med å leve,men kun eksisterer.

Selv om det ikke er psykologisk hjelp i den forstand, så er det greit å ha noen du kan prate med og finne mestringstrategier sammen med for at du skal klare å gjøre ting som får deg litt ovenpå igjen.

På egenhånd kan du:

-gå ut hver dag, Bare gå ut. Få frisk luft.

- begynne å trene. Trening gir mestring og endorfiner. 

- lese bøker, løse kryssord eller suduko. Bruke hjernen aktivt og ikke bare sløve foran en skjerm. 

- skaffe en hobby. Sy.Brodere.Hekle.Lage kort.Fotografere. Bare en eller annen greie du lærer deg.

- Journaling. Eller på godt norsk- dagbok. Kjøp deg en koslig bok og begynn å skrive ned tanker. Sett deg ned ti minutt hver dag og bare la tankene fly og pennen flyte over arket uten mål og mening.

-let etter hverdagsglimmer! Det er små øyeblikk der du kan kjenne glede over noe. Det kan være så lite som en fin kopp eller en plante liksom,men når du kjenner det deilige blaffet av glede så stopp opp litt og noter deg følelsen og vis takknemlighet. Det hørset søkt ut,men det hjelper deg på sikt til å bli mer takknemlig for det du faktisk har rundt deg.

Jeg har hatt god effekt av å skrive ned dagsplaner. Jeg har kjøpt ei fin bok og skrevet ned hver dag i flere uker fremover og plottet inn litt hverdagrutiner. Bare enkle ting som: Mandag- kl 11.00:Frokost- to knekkebrød med cottage cheese. Klokken 11,30: Trening Styrke. 13.00: Kaffi på verandaen. 13.30: En eller annne liten aktivitet du liker selv. osv... du skjønner tegninga. Poenget er å lage seg en liten plan over dagene sånn at en ikke bare får følelsen av at de bare forsvinner.

De dagene barnet mitt er hos meg, så kan jeg fylle inn ting som feks: Gå ned i fjæra og spis kvelds, bak boller, les høyt (selv om hun er tenåring.  ) 

Som ei over her sa: SÅ ting! Å få jord under neglene er bevist å fremkalle endorfiner, det finnes små bakterier i jorden som gjør oss gladere. Og  gleden ved å se de små spirenen vokser er latterlig stor.   

Jeg ønsker deg masse lykke til. Det er ikke lett å dra seg selv opp av gjørma, jeg vet-jeg kravler selv akkurat nå, men det blir litt lettere for hver uke. Jeg heier på deg! 

Og bor du i nærheten av Ålesund og vil gå tur eller noe sånt, så send meg en pm.

[Anonym bruker]

Ta etterutdanning. Selv om du ikke skulle komme ut i jobb igjen (det vet jeg ingenting om) vil det gi deg kunnskap og verdighet. Det finnes mye med nettundervisning. Søknad til universiteter og høyskoler er i disse dager.

Anonymkode: dc8fc...0fc

[amandine]

Som Himmel og Hav sier, dyrk noe! Lavterskel er fuktig tørkepapir på kjøkkenbenken og strø karsefrø eller chiafrø på. På noen få dager har du nydelige spirer som gjør at skiven din ser pen ut og smaker godt. Drikk kaffe av den fineste koppen din, kjenn solen varmer når du er ute. Snakk pent til deg selv, ros deg selv ( si det høyt) at du er kjempeflink som drar deg selv i gang. 

[Anonym bruker]

Jeg kjøpte en chihuahua.

Jeg ble også brått syk og ufør, nå er ungene på vei ut av redet og det er en veldig ensom tilværelse rett og slett.

Den lille hunden er fantastisk selskap, jeg prater til den istedenfor å prate med meg selv, den ligger ved siden av meg i sofaen og jeg er ute med den tre ganger om dagen. Morgen og kveld bare i kvartalet her, midt på dagen går jeg en lenger tur. I går gikk jeg 6 km, i dag er jeg i dårlig form og har gått under 2 km. Bikkja er like fornøyd åkke som.

Som ufør kan man ikke velge en fuglehund som krever mye mosjon, men en selskapshund som trenger litt mosjon er fint. Det følger mye sosialt med det også, for når du kommer med en hund stopper folk å prater med deg...

Kan du ikke ha hund så ha katt, eller akvarium. Det at noen trenger deg er godt.

Anonymkode: aad53...42e

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvorfor du er ufør og om kroppen setter begrensninger for deg, men jeg har en stor tro på, og erfaring med, hvor enorm positiv påvirkning natur og fysisk aktivitet har på den mentale helsa. Det være seg «vanlig» trening eller bare det å være ute i naturen. Det er kanskje en dørstokkmil å passere, men du skal ikke undervurdere hvor godt det føles at kroppen blir sterkere, eller at du kanskje mestrer å sove en natt i hengekøye.

Anonymkode: 4af33...121

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (9 timer siden):

Huff, livet er jammen tøft noen ganger! 

Kan du prøve å se på de positive sidene av det som har skjedd? Du har fått innvilget uførepensjon som gjør at du slipper stresset ved å prøve å holde deg på jobb når kroppen ikke spiller på lag, du har kommet deg ut av et dårlig forhold og fremtiden ligger åpen til at du kan klare å skape deg et bedre liv. 

Når det gjelder hva du kan gjøre for å bygge deg opp så kommer jo det an på hva du liker og hva du klarer. Kan det være en ide å anskaffe seg en hund? Da har du lag når barna er borte, du har noen du må stå opp for alle dager og du må ut på tur uansett form og vær. 

Og så må du være snill med deg selv ❤️ stell deg, kjøp deg noe nytt til våren/sommeren og ha som mål å smile og veksle noen ord med folk i kassa på Kiwi eller postmannen. 

Ønsker deg alt godt og håper at våren kommer med ny giv til deg. 

Takk, skal prøve å se de positive tingene slik du skisserer, har ikke tenkt på dette som positivt oppi alt. 

Hund skulle jeg gjerne fått meg, men ene barnet er allergisk mot alt, er vel nesten bare fisk vi kan ha, og det er vel ikke så mye selskap i dem? Finnes det allergivennlig dyr?

Skal prøve å stelle meg litt mer, ser den at det kan hjelpe også. Dessverre har jeg veldig dårlig råd, så frisør og nye klær til meg har ikke vært prioritert, hus/mat og barn suger opp budsjettet mitt.

Skal prøve å bli flinkere til å gå ut, gå en tur i sola, bare kjenne på våren. Jeg er fæl til å gjemme meg inne eller begrave meg i husarbeid.

Anonymkode: 49fa2...d2b

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (9 timer siden):

Du har jammen vært gjennom mye på kort tid. Ikke rart at du har fått en knekk, men fantastisk at du har guts til å jobbe deg opp igjen. Det er så bra!

Mine forslag:

-Ut av huset for frisk luft og litt bevegelse hver dag. Om det betyr en sykkeltur, gå en runde rundt huset eller sitte i solveggen i 10 minutter spiller mindre rolle. Litt ut hver dag. Om du møter folk, smil og hils. Du trenger ikke å prate mer med dem, men et smil tilbake kan gjøre stor forskjell. 

- Dyrk noe. Enten du har hage, balkong eller bare en vinduskarm. Kjøp jord, noen frø og så noe. Det er en hobby du kan drive med helt alene eller snakke med andre om og det er så gøy når du får ting til å spire og gro! Veldig lett og greit samtaleemne når du treffer andre også. "Hva driver du med om dagen?" "Jeg dyrker urter". Finn et hageforum på nettet og bli med der. Der kan du interagere så mye eller lite du vil. 

Jeg vil også snike inn at når du kommer dit at du vil treffe andre, og om du kan holde en passelig ren tone: finn deg et kor. Et kor er en fantastisk arena. Det spiller ingen rolle om du er fattig eller rik, ufør eller statsadvokat, det eneste som spiller noen rolle er at du kan synge og er et alminnelig, trivelig menneske. Sang og gjerne sammen med andre gir glede, mestring, energi, samhold og et ganske styrt samvær med andre mennesker. 

Takk! 

Jeg skal bli flinkere til å gå ut, og dyrke kan jeg gjøre, det koster ikke så mye og blir noe å stelle med, godt forslag😊

Jeg tror dessverre at jeg ikke har ren nok tone til kor, men ellers høres jo det fint ut. 

Anonymkode: 49fa2...d2b

[Anonym bruker]

*Nøtta* skrev (8 timer siden):

I de fleste kommuner har de et tilbud om samtaler med psykiatrisk sykepleier. Dette er et lavterskeltilbud og du må bare prate med legen din om hvordan du føler det. Spesielt det der med at du ikke helt finner meningen med å leve,men kun eksisterer.

Selv om det ikke er psykologisk hjelp i den forstand, så er det greit å ha noen du kan prate med og finne mestringstrategier sammen med for at du skal klare å gjøre ting som får deg litt ovenpå igjen.

På egenhånd kan du:

-gå ut hver dag, Bare gå ut. Få frisk luft.

- begynne å trene. Trening gir mestring og endorfiner. 

- lese bøker, løse kryssord eller suduko. Bruke hjernen aktivt og ikke bare sløve foran en skjerm. 

- skaffe en hobby. Sy.Brodere.Hekle.Lage kort.Fotografere. Bare en eller annen greie du lærer deg.

- Journaling. Eller på godt norsk- dagbok. Kjøp deg en koslig bok og begynn å skrive ned tanker. Sett deg ned ti minutt hver dag og bare la tankene fly og pennen flyte over arket uten mål og mening.

-let etter hverdagsglimmer! Det er små øyeblikk der du kan kjenne glede over noe. Det kan være så lite som en fin kopp eller en plante liksom,men når du kjenner det deilige blaffet av glede så stopp opp litt og noter deg følelsen og vis takknemlighet. Det hørset søkt ut,men det hjelper deg på sikt til å bli mer takknemlig for det du faktisk har rundt deg.

Jeg har hatt god effekt av å skrive ned dagsplaner. Jeg har kjøpt ei fin bok og skrevet ned hver dag i flere uker fremover og plottet inn litt hverdagrutiner. Bare enkle ting som: Mandag- kl 11.00:Frokost- to knekkebrød med cottage cheese. Klokken 11,30: Trening Styrke. 13.00: Kaffi på verandaen. 13.30: En eller annne liten aktivitet du liker selv. osv... du skjønner tegninga. Poenget er å lage seg en liten plan over dagene sånn at en ikke bare får følelsen av at de bare forsvinner.

De dagene barnet mitt er hos meg, så kan jeg fylle inn ting som feks: Gå ned i fjæra og spis kvelds, bak boller, les høyt (selv om hun er tenåring.  ) 

Som ei over her sa: SÅ ting! Å få jord under neglene er bevist å fremkalle endorfiner, det finnes små bakterier i jorden som gjør oss gladere. Og  gleden ved å se de små spirenen vokser er latterlig stor.   

Jeg ønsker deg masse lykke til. Det er ikke lett å dra seg selv opp av gjørma, jeg vet-jeg kravler selv akkurat nå, men det blir litt lettere for hver uke. Jeg heier på deg! 

Og bor du i nærheten av Ålesund og vil gå tur eller noe sånt, så send meg en pm.

Tusen takk for mange gode tips! Skal studere dem og prøve ut og se hva jeg får til av dette!

Ser ikke ut til at vi har sånn psykologsykepleier her, men det stod noe om et tidlig inn program som ikke krevde henvisning engang, skal mote meg opp og ta kontakt der. 

Bor dessverre langt unna der på Østlandet. 

Anonymkode: 49fa2...d2b

[Anonym bruker]

I min kommune finnes det turgrupper for de som vil gå turer både på fjell og ved fjord. Veldig populært her. Ellers så er det røde kors, flyktningshjeloen og en del frivillige greier. Veldig mange bidrar der. Vær litt ærlig med de du har rundt deg og si du trenger sosialt påfyll og komme seg ut. 

Anonymkode: 69258...1a9